Riksantikvaren bygger opp verdensarven i Nepal

Onsdag 28. oktober åpnet kurset «Regional Course on Wood Conservation», som Riksantikvaren arrangerer sammen med Kathmandu Valley Preservation Trust i Katmandu.

Ingeniører, arkitekter og håndverkere fra Nepal og Bhutan er samlet for å sette søkelyset på tre som materiale og jobbe for bevaring av den rike bygningsarven i regionen.

De fleste foredragsholderne på kurset er eksperter fra Nepal. En foreleser og fem deltakere kommer også fra Bhutan. Sjur Mehlum fra Riksantikvaren og Terje Planke fra Norsk Folkemuseum skal fortelle om norske restaureringsprinsipper og håndverksmetoder.

Nepal har en rik bygningsarv i tre med flere tempelområder og palasser på Verdensarvlisten. Diskusjonene pågår nå om hvordan den historiske bygningsarven best kan bygges opp igjen etter ødeleggelsene i jordskjelvet tidligere i år.

Omfattende jordskjelvskader

Tallene er usikre, men man regner med at over 8.000 mennesker ble drept og mange står uten tak over hodet etter jordskjelvet i Nepal 25. april i år. Landet har nå, et halvt år etter skjelvene, startet reparasjonen og gjenoppbyggingen.

– Vi hos Riksantikvaren er ydmyke og glade for at vi med kurset i trekonservering i Nepal kan gi vårt lille bidrag til dette store arbeidet. I Norge har vi stor kompetanse på vedlikehold av trebygninger, og det er fint å kunne dele denne kunnskapen internasjonalt og utveksle erfaringer, sier riksantikvar Jørn Holme.

Christian Manhart, som er UNESCOs representant i Nepal, sier at så mye som 80 prosent av UNESCOs sju verdensarvsteder i Katmandu Valley er skadd etter jordskjelvet.

– Verdensarvstedene er en av de viktigste inntektskildene i landets turistindustri, og må bygges opp igjen raskt for å holde inntektene i landet oppe, sier Manhart.

Les også: Soloppgangen ved Angkor Wat - en opplevelse for livet

Tre eller betong

Verdensarvstedene fra det 3. århundre til 1600-tallet var bygd i tre og ble hardt skadd i jordskjelvet. Det diskuteres nå om man kan bruke betong som bygningsmateriale der det før har vært tre, for eksempel på innsiden av de historiske bygningene.

– Det er et press for at det skal bygges raskt og billig, og mange har en mening om at betong er det beste materialet. Vannskader forekommer hyppig, og vann og regn er utfordrende for bygninger og veier, sier Manhart, som mener at trekurset er et viktig norsk bidrag i gjenoppbyggingen.

Les også: Amerikansk reiselivsekspert mener Lofoten-turisme bør kvotereguleres

Mange utfordringer

Utfordringen er å spare på og oppbevare alt treverk og dekorelementer fra templene for å kunne bruke dem på ny. En lov som forbyr import av treverk gjør det vanskeligere å bygge i tre, fordi Nepals skogsområder er sårbare for stor hogst.

– I tillegg er Nepals regnsesong akkurat forbi og vinteren står for tur, som igjen er krevende for bygging. Mange unge håndverkere drar dessuten til nabolandene for å få jobb, også fordi lønningene er bedre der. UNESCO arbeider for å bedre lønnsbetingelsene, sier Christian Manhart.

Les også: Sam knakk bonuskoden - fløy verden rundt for 2.500 kroner