Soloppgang over Angkor Wat – en opplevelse for livet

KAMBODSJA, ANGOR WAT (ABC Nyheter): Det er belgmørkt og kun lyden av totaktsmotorene på tuk-tukene høres, mens strålene fra forlyktene ser ut som en lysende perlerekke som beveger seg langsomt gjennom den kambodsjanske jungelen.

Etter fem kilometer ankommer vi et av verdens uoffisielle vidundere – Angkor Wat. Det er nå bare lommelyktenes lysstråler som viser veien over broen ved den kunstige voldgraven og inn på tempelets område, hvor det skal finnes en passende plass med utsikt mot øst på en av den ytre ringmurs mange fremspring.

Dempede stemmer på mange språk fra andre turister blander seg med de lokale guidenes anvisninger på gebrokkent engelsk eller mangelfullt fransk, mens forventningene langsomt økes, og urets visere observeres gang på gang for å se hvor lenge det går før tropenatten avløses av skumring.

Les også: Iskunst på Grønland

Riktig beslutning

Når lyset langsomt gjør den kullsorte himmelen først rødlig, så skiftende til mørkeblå og siden lysere og lysere, mens konturene av det 800 år gamle byggverket blir gradvis skarpere, er man klar over at beslutningen om å reise til den tidligere franske koloni-by Siem Reap, ved sjøen Tonie Sap, er et godt og riktig valg.

Scenariet er fantastisk, og når solen er helt oppe kan man gå over den massive forplassen til selve templet, mens de fire hjørnetårnene og den sentrale – og høyeste - pagode og alle de omkringliggende bygningsverkene venter med kilometervis av ganger og deres omhyggelig utskårne relieffer. Detaljrikdommen er enorm, og når det utrolig omfattende arbeidet som har vært utført ved utformingen og utsmykningen av det massive tempelkomplekset går opp for den besøkende, begynner man å forstå hvilken stor sivilisasjon Khmer-riket er bygget på.

Les også: Geniale triks når du skal ut og reise

Selv om det er en flott turistattraksjon, så er Angkor Wat fremdeles et fungerende tempel hvor de lokale munkene kommer på besøk. Blandt annet denne karen.

Mange muligheter

Men Angkor Wat er ikke alene om å ta pusten fra de besøkende. Tusenvis av andre templer ligger spredt rundt om i det flere hundre kvadratkilometer store området, og ennå flere estimeres å ligge uberørte og uoppdagede i den tette omkringliggende jungelen.

Angkor var hovedstad fra omkring år 800 til 1430 i Sydøstasias mektigste - og dengang verdens mest siviliserte – rike: Khmer-riket. Og på tross av Kambodsjas nåværende dårlige tilstand, er det fortsatt nasjonens stolthet, noe som med all tydelighet fremgår av nasjonalflagget med Angkor Wat i midten.

Over 20 templer har fått betegnelsen ”de viktigste”, og har man tid og krefter er det muligheter for utforskning i ukesvis, uten at man behøver å se samme tempel to ganger. Templer som Bayon og Thom med sine mange meter høye utskårne ansikter; Templer som Preah Khan og Ta Orohm hvor de tropiske trærne vokser opp gjennom vegger og himlinger eller nærmest omslynger bygningene og uvilkårlig får den besøkende til å tenke på Steven Spielbergs Indiana Jones-film, som kunne vært filmet i det kambodsjanske tempelmiljøet i stedet for i Hollywood-kulisser i California.

Og soloppgangen - hvor himmelen farges lenge før solen selv dukker opp over tårnet.

Byen byr på alt

Og når man ha fått nok av fortidens storslåtte bedrifter, er selve byen Siem Reap ikke å forakte. Første inntrykk vil for mange være å klype seg i armen – Er jeg våken, eller sover jeg? – for Siem Reap er langt fra en søvnig by i den tredje verden.

Den omfattende turismen har gitt byen et grunnlag for økonomisk ekspansjon, som det er vanskelig å finne maken til i store deler av den indokinesiske halvøy. Velbevarte franske kolonihus, brede boulevarder og velfriserte gressplener i de mange parker og hoteller i alle prisklasser og avskygninger, gir et klart fingerpeg om byens økonomiske særstatus i det ellers rett så fattige Kambodsja. Og man skal da heller ikke langt utenfor byen for plutselig å føle at man har reist flere hundre år tilbake i tid. Kontrastene er store i det tidligere så krigsherjede landet, og varselsskilter om landminer utenfor allfarvei står fortsatt oppsatt mange steder.

Byen byr på alt som turister kan forlange. Her er de store internasjonale hotellkjedene med den forutsigbare servicen og det høye prisnivået, her er mindre mellomklassehoteller som byr på god service i hyggelige omgivelser til småpenger, og her er det backpacker-steder, som enhver turist på lavt budsjett vil elske – ikke minst på grunn av de meget lave prisene.

Tuk-tuk-sjåførene er særdeles vennlige, og et budsjett på 15-20 dollar per dag til transport i og utenfor byen holder lenge.

Maten er mangfoldig, som på alle turistdestinasjoner i Sydøstasia. Her finnes det utallige street-food steder med fabelaktige lokale retter nesten gratis; Her finnes gourmet-restauranter i toppklasse til vestlige priser og her er det mange spisesteder som ligger i midterste prisklasse.

Og når maten skal skylles ned, er det gjerne med øl fra det lokale Angkor-bryggeriet, som eies av Carlsberg. Eller med det store utvalget av vinarter fra såvel Indokina som fra alle verdens andre vinproduserende regioner til priser som de fleste kan leve med. Den franske kolonibakgrunnen består i beste velgående på dette området...