Det romerske gatekjøkket
Når du tar deg en matbit på farta står du i en 2000 år lang europeisk kulturtradisjon. Romerne hadde sine egne «gatekjøkken».
Å ta en «matbit i hånda» var en vanlig del av dagliglivet i Romerriket. Kanskje spiste man salte erter mens man så gladiatorkampene i Colosseum, kanskje tok man seg en pølsebit eller noe fritert fisk etter å ha slanget seg i de berømte romerske badene.
Å mette et rike med 50 millioner innbyggere krevde en hel del, som illustrert av en utstilling i den italienske hovedstaden denne måneden. Utstillingen avholdes i forbindelse med 2015 Universal Exhibition i Milano, om emnene mat og jordbruk, og varer til slutten av oktober.
Matmangel kunne føre til opptøyer eller revolusjon, en risiko keiser Augustus (63 f.Kr. til 14 e.Kr) ville forsikre seg mot. Han gjorde importen av hvete, olje, vin og andre matvarer til øverste prioritet, og endret romerske matvaner.
Les også: 7000 år med øltradisjoner
Vin til frokost
En vanlig dag startet med frokost, jentaculum, saltet brød, tørket frukt og egg skylt ned med melk eller vin.
Senere fulgte en rask lunsj, prandium, som man kjøpte ved thermopolia, en slags forløper til dagens hurtigmatkjeder. Man hadde også popinae, vinbarer frekventert av de lavere klasser, der kundene kunne få seg en matbit, spille pengespill eller kjøpe sex.
Etter en ettermiddags arbeid, eller kanskje en tur i offentlig bad, kunne de rike avholde rike banketter, der de spiste alt fra påfugltunger til bakt hasselmus.
Resten av befolkningen spiste friske grønnsaker, stuinger og ved en sjelden anledning kjøtt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Logistikken romerne tok i bruk for å holde seg med mat er fascinerende, sier kuratoren Orietta Rossini ved Ara Pacis-utstillingen, og legger vekt på hvor vanskelig det var å holde en hovedstad med en million mennesker forsynt. Roma var verdens største by, en rekord den hadde inntil den industrielle revolusjonen nådde London.
Les også: Sletter «Sigurd Jorsalfares» grav
Egypt som kornkammer
Nøkkelen lå i å forvandle det erobrede Egypt til imperiets kornkammer og sikre at hvete kunne transporteres billig til Roma året rundt.
Private skip kunne frakte opptil 500 tonn hvete mellom Alexandria og Roma under streng bevoktning av staten, i et tidlig eksempel på dagens partnerskap mellom privat og offentlig sektor, sier Rossini.
Dette gjorde keiseren til den «eneste distributøren av brød, den eneste som var ansvarlig for forsyningene av mat». Augustus økte egen popularitet ved å distribuere 35 kilo hvete om måneden gratis til 20.000 borgere, frie menn over 17.
Egypts rolle gikk senere til rikets afrikanske provinser, med korn fra Kartago i dagens Tunis til den romerske havnen Ostia på bare tre dager og netter. Vin ble solgt til rekordlave priser, den ble også importert, sammen med matolje og kjøtt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe rike kan ha anstrengt seg for å imponere med eksotiske retter, men keiserrikets ledere var særlig glad i frukt og grønnsaker. Keiser «Tiberius elsket agurk, og Augustus elsker asparges», sier Rossini.
Artikkelen fortsetter under annonsenKarboniserte matrester som ble oppdaget under utgravningene i byen Herculaneum er blant gjenstandene som utstilles. Byen ble ødelagt sammen med Pompeii da Vesuv hadde sitt utbrudd i år 79. Blant den forsteinede maten finner man fiken fra romersk tid.
Les også: Familien skulle bytte gulvet, fant eldgammel skatt
«Middelhavsdietten»
Den hyllede «Middelhavsdietten» tok til her: bønner, erter, linser og løk gikk i gryten som stuing, sammen med konglefrø, dadler og mandler. Kummen, koriander, sesamfrø og mynte ble brukt til å krydre rettene.
Globaliseringen av matvarer vi ser i dagens supermarkeder var allerede i full sving, med vin importert fra Gallia og Kypros, olje fra Andalusia, honning fra Hellas og den ettertraktede garum fra Portugal, en gjæret fiskesaus romerne elsket.
Artikkelen fortsetter under annonsenMat var en så viktig vare at keiser Diokletian, som regjerte fra 284 til 305, innførte priskontroll. Men enkelte retter forble dyrere enn folk flest hadde råd til. Særlig var kylling en sjelden og dyr rett.
Mens en baker i snitt tjente 50 sølvpenger dagen kostet det 60 for to kyllinger, 30 for en halvliter vin fra Napoli, 12 for 300 gram svinekjøtt og fire for 25 fiken.
Kilde: AFP
Følg ABC Nyheter på Instagram - en annerledes nyhetskanal