Nasjonalparken Serengeti kan forsvinne

Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Serengeti nasjonalpark er selve symbolet på Afrikas rike dyreliv. Om noen tiår kan nasjonalparken som vi kjenner den i dag være en saga blott.

Serengeti nasjonalpark:

Serengeti er et 14.000 kvadratkilometer stort savanneområde i Tanzania, øst for Lake Victoria.

Nasjonalparken er kjent for rikt dyreliv og årvisse vandringer av enorme dyreflokker (avhengig av regntiden).

Delvis jaktforbud 1929, viltreservat 1940, nasjonalpark 1951.

Serengeti ble ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv i 1981.

Kilde: snl.no

En enorm flokk med gnu vandrer over de åpne, solsvidde slettene. Støv virvles opp av de mange klovene som treffer bakken, og legger seg som en dis over landskapet. Sola som er på vei ned bak horisonten, gir scenen et gyllent skjær.

Flokken er på vei mot et av de livgivende vannhullene, hvor gnu samler seg sammen med sebra, gaseller, antiloper, elefanter og andre arter fra den rike dyrebestanden som lever i Serengeti og gjør området unikt.

Et bilde på Afrika

Dette ikoniske bildet fra nasjonalparken er langt fra evigvarende. Serengeti betyr «endeløse sletter» på masaienes språk, men nasjonalparken presses fra mange kanter og endres raskt. Et stort EU-finansiert forskningsprosjekt skal kartlegge hva som skjer i Serengeti.

– Serengeti er på mange måter et bilde på Afrika, og vi skal bruke Serengeti som case i forskningsprosjektet, sier Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU. Han leder hele EU-prosjektet.

Serengeti nasjonalpark i Tanzania strekker seg inn i Kenya mot Mau-skogen, den største fjell-urskogen i Afrika. I Mau-skogen har også elva Mara sin opprinnelse, elva som er livsnerven i hele økosystemet i nasjonalparken. Til sammen utgjør Mara-elva, Mau-skogen og Serengeti et av verdens mest komplekse økosystemer, og huser et svært variert og rikt dyre- og fugleliv samt et spesielt og sjeldent planteliv.

Det naturen gir

Naturen i området byr på ressurser som livsviktig vann, mat til dyr og mat til mennesker, trevirke som kan brukes til brensel og til å bygge med, jord som kan dyrkes – og naturopplevelser.

– Alt vi vi høster fra naturen er økosystemtjenester som naturen gir oss. Disse tjenestene forringes litt etter litt, og det vi ser i Serengeti, er at presset på økosystemet kan bli så stort at det ikke lenger blir bærekraftig. I verste fall kan Serengeti forsvinne helt om noen tiår, sier Røskaft.

Det som gjør situasjonen i Serengeti ekstra sårbar, er at beboerne i området lever tett på naturen og er helt avhengig av naturen. Det gjør at konsekvensene av endringer i naturgitte ressurser blir synlige med én gang endringene skjer. Derfor egner området seg også godt til forskning fordi man kan hente ut tydelige data.

Dessuten er det allerede forsket mye i Serengeti, slik at det eksisterer et stort materiale å bygge videre på. Det gjør at forskerne kan se endringene i et lengre tidsperspektiv.

Les også: Dyrene i Serengeti hardt presset

Enorm befolkningsvekst

Forskerne studerer tre ulike drivere som skaper press på økosystemet Serengeti-Mara. En av driverne er klimaendringer. De siste årene har klimaet blitt varmere, tørkeperioden lengre og regnet kraftigere slik at jorda eroderes og vaskes ut. Regnperioden er også blitt forskjøvet. Dette skaper utfordringer for vegetasjon, dyr og mennesker i området.

Befolkningsvekst er en annen driver. I 1961 hadde Tanzania 8 millioner innbyggere. I dag er antallet 50 millioner. Om 20 år vil det være det dobbelte. Befolkningsveksten skaper økt behov for mat, og i Serengeti-Mara har jakten på ville dyr økt, både lovlig og ulovlig. Antall husdyr har også økt, og dermed blir presset på beiteområdene større.

Matlaging foregår i stor grad over åpen ild, og befolkningsveksten gjør at det er behov for mer ved og for mer tømmer og byggematerialer. Den unike Mara-skogen er nå i ferd med å hogges ned. Befolkningsveksten bidrar dessuten til at folk drar lenger og lenger inn i nasjonalparken for å hente ut naturressurser.

Forskerne ser på utviklingen av infrastruktur. Folk i området har fått større tilgang på strøm, og de fleste tanzanianere opplever mer velstand enn før. Veinettet bygges ut. Blant annet er det planlagt en ny vei gjennom nasjonalparken som skal krysse gnuenes tråkk. Dette har skapt stor debatt nasjonalt, og ikke minst internasjonalt.

Les mer om dette i artikkelen: Mellom gnu og menneske

Bedre veinett kan føre til mer aids

– Dette er de tre hoved-driverne for endringer som vi skal forske på. Vi skal blant annet se på hvordan driverne påvirker bestanden og levemåten hos gnu, sebra, impala og afrikansk villhund, sier Røskaft.

Forskerne kartlegger også endringer i sykdomsutbredelse. Malaria og sovesyke spres via insekter (malariamygg og tsetse-fluer), og utbredelsen kan endres ved klimaendringer. Veiutbygging gjør at folk kan forflytte seg mer og over lengre avstander, og det kan føre til økt spredning av aids.

Forskerne kartlegger demografisk endring, altså endringer i befolkningsvekst, fruktbarhet og dødelighet.

Les også: Afrikas svar på ulvestriden

Norge i førersetet

Forskningsprosjektet heter «Linking biodiversity, ecosystem functions and services in the Serengeti-Mara region, East Africa». Nesten 100 forskere er involvert. De kommer fra 13 ulike forskningsinstitusjoner fra Kenya, Tanzania, Danmark, Norge, Nederland, Tyskland, Skottland og Nederland. Norge ved NTNU og Eivin Røskaft sitter i førersetet for prosjektet.

13 personer fra NTNU er involvert så langt: fem professorer, tre forskere, to teknisk personell og tre doktorgradsstudenter. I tillegg vil flere masterstudenter og doktorgradsstipendiater knyttes til, og flere av NTNUs studenter og stipendiater i Serengeti-forskningen kommer fra Tanzania.

– Det aller viktigste for meg er å bygge opp kompetanse i Tanzania. Det å bygge opp god og trygg faglig kompetanse hos tanzanianere er min øverste målsetting og motivasjon. Det er fint å se at folk får selvtillit og tro på den jobben som de gjør.

Det svarer Røskaft på spørsmålet om hva som han anser som det viktigste med dette prosjektet.

Store internasjonale aktører som WWF og IUCN vil og kan påvirke hva som skjer i Serengeti, blant annet har mange internasjonale aktører kommet med massive protester mot veiutbygging.

– Spesielt for land som Kenya og Tanzania, som har så store naturressurser, er det viktig at de lokale har fagkompetanse for å ta egne vurderinger på trygg faglig grunn, understreker Røskaft.

Drømmen om Afrika

Røskafts ferd inn til Serengeti-forskningen startet allerede i barndommen.

– Jeg har alltid hatt en sterk fascinasjon for Afrika. Som guttunge samlet jeg på postkort med bilder av ville dyr fra Afrika, og jeg leste bøker om Serengeti. Jeg får si som idrettsutøverne: Dette er guttedrømmen som har gått i oppfyllelse.

Da beskjeden om tildelingen kom, befant han seg nettopp midt nasjonalparken. Det var endatil på bursdagen hans.

– Det var en ubeskrivelig opptur. Det å få tildelt EU-midler er en anerkjennelse av forskningen vi gjør, så vi har all grunn til å være stolt over dette, sier Afrika-forskeren.

For tiden er dette det største EU-prosjektet ved NTNU.

Alle foto i bildekarusellen er tatt av Per Harald Olsen/NTNU.

Denne artikkelen ble ført publisert på Gemini.no.

Personvernpolicy