Absint vender tilbake, 100 år etter forbudet

Absint var deres muse, deres kreative drivstoff, men den sagnomsuste «fee verte» (grønne fe) som ble hyllet i malerier og dikt, ble også undergangen for flere. Det var i det minste antakelsen som fikk Frankrike til å forby den grønne spriten under første verdenskrig, med påstanden om at den drev konsumentene fra forstanden.

Et århundre senere har absintens rykte blitt rehabilitert.

– Det går sakte fremover, men det går fremover, sier Francois Guy, en absintprodusent som har økt produksjonen kraftig det siste tiåret, fra 7200 liter i 2001 til 30.000 liter i fjor.

Siden Frankrike opphevet forbudet mot å selge og drikke absint i 1988 har Guy vært travelt opptatt med å endre drikkens mørke, og - viser det seg - feilaktige bilde i folks bevissthet.

Men feiloppfatningene om den legendariske drikken, som fortsatt fyller mange med mistenksomhet og frykt, sitter dypt.

– Absint er fremdeles regnet som «den forbudte drikken som driver folk fra vettet», og den vil alltid ha en slik mystisk aura omkring seg, sier Fabrice Herard, som arrangerer Absinthiades-festivalen i Pontarlier, drikkens historiske hjemby i Frankrike, nær grensen til Sveits.

Sveits er stedet der drikken, som er brygget med artemisia absinthium, bedre kjent som malurt, først ble til på 1700-tallet. Men det var først sent i det 19. århundret, under «Belle Epoque» i Paris, at absinten for alvor kom til sin rett, og ble en favoritt hos Vincent Van Gogh, Henri de Toulouse-Lautrec og en rekke skribenter, som poetene Charles Baudelaire og Paul Verlaine.

Les også: – Gauguin kuttet av van Goghs øre

«Førte til galskap»

Men effekten drikken skulle ha på psyken til de mange avhengige, beskrevet i detalj i den franske forfatteren Emile Zolas «L'Assommoir» førte til forbud i Frankrike i 1925.

Myndighetene forklarte forbudet med at det kjemiske stoffet tujon i absint «førte til galskap» hos mange av forbrukerne, som ble kjent som de mest uregjerlige og håpløse alkoholavhengige.

Men ved å knytte absintens skadevirkninger til tujon overså man virkningen av en alkoholprosent på 45-72.

– Absint drev folk fra forstanden fordi de drakk for mye av det, ved for høy alkoholstyrke, sier Guy, hvis familie grunnla destilleriet i Pontarlier i 1890.

Forbudet mot drikken i Frankrike og flere andre land førte til økonomiske nedgangstider i Pontarlier. På 1900-tallet hadde byen 23 destillerier, som produserte ti millioner liter absint til innenriks konsum og eksportmarkedet, og sysselsatte 3000.

– På den tiden sto absintproduksjon for 80 prosent av aktiviteten i byen, og nærmest ingen klarte overgangen til andre virksomheter, sier Guy.

Les også: – Dette er verdens mest romantiske reisemål

Tillatt med begrensninger

Det tok over 70 år før myndighetene revurderte sin dom over absinten. Da de til slutt opphevet forbudet i 1988 var det med en rekke vilkår. Drikken kunne ikke kalles absint. Den måtte markedsføres som «sprit laget av ekstrakt fra absintplanten» og tujoninnholdet kunne ikke være over 35 milligram per liter.

De første produktene som oppfylte disse kriteriene kom på markedet i Frankrike i 1999. Bruken av navnet absint ble først tillatt i 2011. Frankrike har nå omkring 15 destillerier som produserer 800.000 liter av den grønne drikken årlig, ifølge den franske foreningen for spritprodusenter.

Guys destilleri forsyner omkring 20 restauranter og barer i Paris, der absint er populært blant velstående kunder som tiltrekkes av drikkens bohem-aura. Ritualet for servering av drikken er del av dens appell. Dråper med vann helles sakte over en sukkerbit som holdes over glasset, og drypper ned i den stadig mer tåkete drikken.

– Absint selger godt. Mange turister, amerikanere, kanadiere, til og med brasilianere kommer hit for å drikke absint, sier Mickey, som driver Cantada II, en rockebar i Paris. Drikken har også fått fans i andre europeiske hovedsteder.

– Jeg selger mer og mer absint, sier Martial Philipi, eieren av Absinth Depot i Berlin.

Philipi er selv glad i drikken, og selger mer enn 300 sorter. Han tror noe av spritens popularitet skyldes at den en gang var forbudt, noe som «tiltrekker og fascinerer mennesker fra alle sosiale sjikt og bakgrunner, akkurat som for hundre år siden.»

Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.