Meny

Trofast hund en av Edinburghs store attraksjoner

Rett ved Greyfriars kirkegården i Edinburgh finner du denne statuen, reist i 1873. Den er til minne om terrieren Bobby, Edinburghs mest kjente hund. Foto: Wikimedia Commons.
Historien om terrieren Bobby er en hjertevarm og sår historie om hengivenhet, og forholdet mellom en hund og hans eier. I dag er statuen av Bobby en av Edinburghs store attraksjoner.
Slik finner du Greyfriar's Bobby

Gravstedet til Greyfriar's Bobby finnes på Greyfriar kirkegården i Edinburgh, like innenfor inngangen fra Candlemaker Row.

Statuen befinner seg like utenfor, ved vertshuset som bærer samme navn.

På den berømte kirkegården Greyfriars i sentrum av Edinburgh står en rødspraglet gravstein. Du finner den like innenfor inngangen fra Candlemaker Row. «Greyfriars Bobby» står det risset inn i steinen. 16 år gamle Greyfriars Bobby, som døde den 14. januar 1872.

Rett utenfor har noen reist en statue av Bobby. Den er rett ved vertshuset som bærer Bobbys navn.

Statuen er i dag en av Edinburghs store attraksjoner. Kanskje ikke så rart, for historien om den vesle terrieren Bobby er en hjertevarm og sår historie om hengivenhet, og forholdet mellom en hund og hans eier.

Les også:  Reisemålene der du garantert får se dyr

Hvorfor Bobby fikk en statue

Det finnes flere versjoner av beretningen om hvordan terrieren Bobby endte opp med gravstein og statue. Den mest kjente, som skottene selv liker å omfavne, går som følger:

Det var på midten av attenhundretallet. Victoria var dronning i England. Industrialiseringen hadde lagt et teppe av røyk over flere av Storbritannias største byer. I Skottland tvang dårlig avling bønder inn til byene på jakt etter fast arbeid.

Greyfriars Bobbys gravstein. Foto: Wikimedia Commons

En av disse bøndene var 40 år gamle John Gray. Han flyttet inn til Edinburgh sammen med kone og sønn for å starte ny karriere i byens politikorps.

Jobben som politimann krevde blant annet at John Gray skaffet seg en vakthund. Og John fant en vakthund.

Han fant en seks måneder gammel Skye-terrier som han ga navnet Bobby. Britisk politi kalles gjerne «Bobby», så navnet må ha føltes passende på en politihund.

Les også:  Hit kan du reise for å se dyr vi har mistet for alltid

En trofast følgesvenn

Det er ikke så lett å se for seg en liten terrier som en vakthund. Bobby hadde nemlig langt, silkebløtt hår som delvis dekket øynene, kort hale og ben som var knappe femten centimeter lange. Men det John Gray fant i Bobby var en sann venn for livet. Bobby var hengiven som få og en god venn å ha på kalde vinterkvelder.

I to år var Bobby en trofast følgesvenn. Hver gang John Gray var ute på oppdrag, fulgte vesle Bobby hakk i hæl. Men så begynte helsen til John å bli dårligere. Han fikk tuberkolose og ble sengeliggende. Bobby satt trofast ved sengen og ventet på at eieren skulle bli bedre.

Men det eneste som kunne redde John var et varmt klima eller ren luft. Dessverre hadde Edinburgh på denne tiden ingen av delene, og den femtende februar 1858 døde John Gray.

Bobby kunne neppe forstå hvorfor eieren hans plutselig ble lagt i en kiste. Men ifølge den tradisjonelle versjonen som berettes, fulgte han trofast med da kisten med John Gray ble båret til Greyfriar kirkegård og senket ned i et hull i jorda.

Etter begravelsen tok Johns enke Bobby med seg hjem. Men allerede om kvelden begynte Bobby å ule mot døren. Høyt og lenge. Han sluttet ikke før sønnen i huset slapp ham ut, slik at Bobby kunne springe tilbake til kirkegården, og legge seg ned ved husfarens grav.

Slo seg ned på kirkegården

Den gamle kirketjeneren på Greyfriar var ikke videre begeistret for at Bobby kom seg inn på kirkegården og la seg ned ved siden av eierens grav. En løshund passet seg nemlig ikke på kirkegården. Det var dessuten ikke lov. Derfor jaget den gamle kirketjeneren vekk Bobby de to første nettene.

Men da Bobby vendte tilbake den tredje natten, på tross av regn og kaldt vær og muligheten for å bli jaget vekk igjen, begynte kirketjeneren å smelte. I stedet for å jage Bobby vekk, bestemte han seg for å gi den vesle terrieren litt mat. Fra nå av skulle Bobby få lov til å komme og gå akkurat som han ville.

John Grays enke og sønn flyttet etter hvert. Men Bobby nektet å dra. Han slo seg ned på kirkegården Greyfriars. Dag etter dag, natt etter natt, var Bobby trofast ved gravstedet til eieren sin og passet på. Ifølge de populære fortellingene var det umulig å holde ham inne, selv om været var kaldt og vått.

Avisene snappet opp denne uvanlige historien om forholdet mellom hund og eier, og Bobby ble etter hvert en kjent hund i Edinburgh. Hengivenheten og trofastheten hans rørte hele byen, og innbyggerne sørget for at han hadde nok mat og for at han fikk den pleien han trengte.

Greyfriars kirkegård. Foto: Wikimedia Commons

Les også:  Nye retningslinjer skal sikre at turister tar ansvarlige bilder av dyr

Trofast til det siste

Bobby ble værende på kirkegården. I år etter år voktet Bobby trofast graven. Johns gravsted hadde blitt Bobbys hjem. Ingen kunne holde ham vekk. Det var der han hørte hjemme.

En kald januardag i 1872 var det imidlertid slutt, og vesle Bobby sovnet inn, seksten år gammel. Han sovnet inn på graven til eieren sin, John Gray, som hadde dødd fjorten år tidligere.

Men Bobby hadde blitt en del av byen. Og da nyheten om Bobbys død ble kjent, ble det bestemt at han skulle få sitt eget gravsted og sin egen statue.

Både statuen og gravstedet ligger fortsatt ved Greyfriars kirkegården i Edinburgh, ikke langt fra John Grays gravsted. Statuen ble reist i 1873, slik at innbyggerne i Edinburgh skulle huske byens mest kjente hund.

På gravstenen til Bobby står det:

Greyfriars Bobby

Død 14. januar 1872

16 år gammel

La hans loyalitet og hengivenhet være til inspirasjon for oss alle.

Kilder: Wikipedia, greyfriarsbobby.co.uk, historic-uk.com

Les også:

4.400 år gammelt gravkammer funnet i Egypt

Faraoenes skatter

De fem største akvariene i verden

Reise
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus