Dyrker fremtidens medisiner langs Themsen

LONDON, ENGLAND (ABC NYHETER): – Noen av plantene som vokser her er svært giftige. Du må være forsiktig, det kan være liten forskjell på plantenes helende egenskaper og en dødelig dose, sier Nick Bailey, sjefsgartner i Chelsea Physic Garden.

Han speider utover den frodige botaniske hagen som ligger like ved Themsen, i hjertet av det sentrale London. Tidligere i år åpnet en ny og utvidet avdeling med medisinske planter her, og en av seksjonene kalles «fremtidens medisin».

Her dyrkes det planter som nylig er tatt i bruk i legemidler, i tillegg til planter som det forskes på i skrivende stund, og som kan komme til å bli brukt i medisiner mot blant annet alvorlige sykdommer.

Bailey setter seg på huk ved en liten jordflekk hvor små, spede planter vokser tett i tett.

– Jeg vet at disse ikke ser særlig lovende ut, akkurat nå minner dette mest om ugress, men planten Euphorbia peplus har faktisk nettopp blitt lisensiert til å brukes i medisin mot hudkreft, forteller han.

Les også: Nigeria satser på naturopplevelser

– Demper multippel sklerose-symptomer

Like ved «ugresset» vokser Acmella oleracea, en plante med lange, tynne stilker som ender i gule og røde knopper.

– Denne har tidligere blitt brukt på en tradisjonell måte mot tannverk, men nå har den også blitt tatt i bruk i legemidler. Og denne her er ganske så velkjent, sier Bailey og kikker opp på en flere meter høy Cannabis sativa.

– Den nye cannabisbaserte medisinen Sativex brukes for å dempe symptomene til multippel sklerose-pasienter, forklarer sjefsgartneren.

Pågående forskning vil også vise om planteforbindelsene fra noen av de andre plantene som vokser her kommer til å ende opp i legemidler. Blant annet har flere studier gjort funn som tyder på at en variant av ingefærplanten, Zingiber officinale, kan ha anti-tumor egenskaper, men det kreves mer forskning rundt dette, ifølge Bailey.

– Man undersøker også om banantreet og kokosnøttpalmen kan være nyttig i forbindelse med HIV og AIDS, sier han.

Les også: «Nordlysgaranti» på Hurtigruten

Nedarvet kunnskap

De fleste planteforbindelsene som har blitt oppdaget i medisinsk sammenheng de siste 20 årene har blitt brukt til behandling av kreft og parasittsykdommer. Men forskningsprosessen er langdryg og dyr, og nåløyet svært lite – bare én av 10.000 oppdagede planteforbindelser blir markedsført som medisin.

– Og det er blant årsakene til at forskningen rundt plantebasert medisin holder på å bremse ned, medgir Bailey.

Opp mot en femtedel av vestlig moderne medisin bruker enten ekstrakter fra planter, eller er basert på syntetisk fremstilte plantederivater, ifølge sjefsgartneren.

Planter brukt i medisinsk sammenheng er viktig for svært mange, påpeker han.

– 80 prosent av verdens befolkning er avhengige av tradisjonelle plantemedisiner. Ofte er det snakk om kunnskap som har blitt nedarvet over årtusener.

Den britiske hagen får også støtte fra Norge.

– Det er prisverdig at Chelsea Physic Garden gjennom sitt anlegg formidler at forskning på planter kan gi nye medisinske muligheter i fremtiden – så publikum skjønner at urter og urtehager ikke kun er av historisk interesse, sier Ane Senstad Guldahl, overgartner i Botaniske Hage i Oslo, på vegne av nettverket for botaniske hager i Norge.

Les også: Zilla (25) lurte alle til å tro hun var på drømmeferie

Tilbake i tid

Men det finnes naturligvis også historiske planter i Chelsea Physic Garden. Alle verdensregionene er representert her.

– Hensikten er å demonstrerte bruken av plantebasert medisin gjennom tidene. Denne pleier å fange journalistenes interesse, sier Bailey og ler mens han ser ned på den lille lysegrønne urten Withania somnifera:

– Den har blitt brukt som afrodisiakum. Og stoffet capsaicin fra denne chiliplanten har blir brukt som et smertestillende middel, forteller han, og peker på grønne og røde frukter som henger på stilkene til Capsicum annuum.

En variant av den kjente revebjellen hører også til samlingen. Her i London svaier en høyreist Digitalis lanata i vinden, den er noe mindre fargerik en den lillafargede Digitalis purpurea vi finner i Norge, men den er i likhet med sin nordlige slektning kjent for å være giftig.

Heldigvis har ikke noen av de potensielt farlige plantene i denne grønne oasen ført til noen ulykker på Baileys vakt:

–Vi har hagevoktere som patruljerer området, både for sikkerhetens skyld og for å kunne informere. Ingen av de kvart million besøkende vi har hatt innom har blitt forgiftet i løpet av mine fem år her, slår han fast.

Fakta om Chelsea Physic Garden

– Åpnet i London i 1673, og ble i løpet av 1700-tallet et av de viktigste sentrene for botanikk og planteutveksling i verden.

– Det finnes over 5000 planter i den botaniske hagen, og alle verdensregionene er representert.

– Den nye avdelingen med medisinske planter er bygget opp kronologisk, slik at man kan følge plantemedisinens historie. Byggingen av den kostet nær én million norske kroner.

– Chelsea Physic Garden strekker seg over 1,6 hektar. Det er den første etnobotaniske (etnobotanikk er studiet av forholdet mellom planter og mennesker) hagen i Storbritannia.