Kirkene brukt i Norges kamp mot Russland

To små gudshus i bygda Neiden er sentrale symbol for grensetvisten mellom Norge og Russland. Da nasjonalstaten skulle sikres, kom skoltesamene i skvis. – En bedrøvelig historie, sier den ortodokse forstanderen.

NEIDEN, SØR-VARANGER (ABC Nyheter): Bare en dag i året brukes det ortodokse kapellet i Neiden til gudstjeneste.

Og det er i dag, den siste lørdagen i august.

– Kapellet er et monument for oss. Det viser at den ortodokse kirken har røtter og en fortid i Norge, sier Johannes Johansen som er forstander i Den ortodokse kirken i Norge.

Til neste år vil St. Georgs kapell i Neiden feire 450 års jubileum. Det ni kvadratmeter store bygget er knyttet til den russiske munken Trifon (nå en helgen) som kristnet skoltesamene i området.

– Kapellet har en fascinerende historie. Det representerer en religiøs og kulturell sammenheng, som er annen enn det normalt norske. Det viser den opprinnelige kristne religionen i Norge som Hellig Olav brakte til landet, sier forstanderen.

Snart 450 år gammelt. St. Georgs kapell i Neiden er vel utsmykket. Foto: Thomas Vermes/ ABC NyheterSnart 450 år gammelt. St. Georgs kapell i Neiden er vel utsmykket. Foto: Thomas Vermes/ ABC Nyheter

Han minner om at den kristne kirke først ble splittet i 1054, 24 år etter at Olav den Hellige døde på Stiklestad.

– Før det var alle ortodokse, sier Johansen.

Frem til begynnelsen av 1800-tallet var området uten avklarte grenser, og den ortokse meningheten betalte skatt til den russiske tsaren.

Bygd i dragestil

Først i 1826 ble grensene mellom Norge og Russland avklart og skoltesamene måtte velge nasjonal tilknytning. Det hele blir ekstra komplisert fordi Norge i denne perioden var en del av Sverige (1814-1905), og Finland var nylig blitt inkludert som et storfyrstedømme underlagt tsaren (1809-1917).

Den norske nasjonsbyggingen fortsatte under svenskekongen, og i Øst-Finnmark skjedde det blant annet ved hjelp av nye protestantiske kirkebygg. Både kirken i Grense Jacobselv og kapellet i Neiden skulle symbolisere det norskeste norske.

Og det var kirker i nasjonalromantisk dragestil som da stosentralt, selv om de ellers knyttes mest til Østlandet.

– Kirken i Neiden var en demonstrasjon av det norske, som i Grense Jakobselv. Det er jo helt akeptabelt, mener forstander Johansen.

I 1902 sto Neiden kirke klar til invielse, bare fire år etter at Stortinget startet arbeidet. Den ble prebygd i Hommelvik i Sør-Trøndelag og fraktet opp med seilbåter.

– Det handlet om utenrikspolitikk, språk og religion, sier Rolf Arvola som bor i Neiden. Han er sekretær i fiskefelleskapet som sammen høster av laksen i Skoltefossen.

Les også: Som en ballett når Neiden-folket fanger laks i Skoltefossen

– Kirken hadde ansvar for skole og undervisning. Slik kom de opprinnelig ortodokse skoltesamene inn i en luthersk tro via det å lære å lese og skrive, sier han.

Ranet gravplassen

Frem til første verdenskrig betjente russiske prester det ortodokse kapellet. Deretter tok det femti år før det lille gudshuset ble resaurert og satt i stand.

I 1915 ble de skoltesamiske gravplassene rundt St. Georgs gravd opp. Doktor Johan Brun hadde kjøpt retten til å grave opp skjelettene for fem kroner stykket.

Nesten hundre skjeletter ble fjernet og sendt til Universitet i Oslo for å bli forsket på.

Først i 2011 ble de tilbakeført og under en stor begravelsesseremoni igjen stedt til hvile - denne gangen i en stor felles gravhaug med et ortodoks sjelehus.

– Behandlingen av skoltesamene er enda mer skammelig enn det som har rammet samene generelt, sier den ortokse forstanderen Johannes Johansen.

– De var en minoritet i minoriteten. Samene ble undertrykt i fornorskningsprosessen og skoltesamene ble også undertrykt av samene. Det er en sørgelig historie, sier han.

Han priser kapellet i Neiden som svært betydningsfult for de om lag 20.000 ortodoks troende i Norge.