Kirkene brukt i Norges kamp mot Russland

To små gudshus i bygda Neiden er sentrale symbol for grensetvisten mellom Norge og Russland. Da nasjonalstaten skulle sikres, kom skoltesamene i skvis. – En bedrøvelig historie, sier den ortodokse forstanderen.

NEIDEN, SØR-VARANGER (ABC Nyheter): Bare en dag i året brukes det ortodokse kapellet i Neiden til gudstjeneste.

Og det er i dag, den siste lørdagen i august.

– Kapellet er et monument for oss. Det viser at den ortodokse kirken har røtter og en fortid i Norge, sier Johannes Johansen som er forstander i Den ortodokse kirken i Norge.

Til neste år vil St. Georgs kapell i Neiden feire 450 års jubileum. Det ni kvadratmeter store bygget er knyttet til den russiske munken Trifon (nå en helgen) som kristnet skoltesamene i området.

– Kapellet har en fascinerende historie. Det representerer en religiøs og kulturell sammenheng, som er annen enn det normalt norske. Det viser den opprinnelige kristne religionen i Norge som Hellig Olav brakte til landet, sier forstanderen.

Snart 450 år gammelt. St. Georgs kapell i Neiden er vel utsmykket. Foto: Thomas Vermes/ ABC NyheterSnart 450 år gammelt. St. Georgs kapell i Neiden er vel utsmykket. Foto: Thomas Vermes/ ABC Nyheter

Han minner om at den kristne kirke først ble splittet i 1054, 24 år etter at Olav den Hellige døde på Stiklestad.

– Før det var alle ortodokse, sier Johansen.

Frem til begynnelsen av 1800-tallet var området uten avklarte grenser, og den ortokse meningheten betalte skatt til den russiske tsaren.

Bygd i dragestil

Først i 1826 ble grensene mellom Norge og Russland avklart og skoltesamene måtte velge nasjonal tilknytning. Det hele blir ekstra komplisert fordi Norge i denne perioden var en del av Sverige (1814-1905), og Finland var nylig blitt inkludert som et storfyrstedømme underlagt tsaren (1809-1917).

Den norske nasjonsbyggingen fortsatte under svenskekongen, og i Øst-Finnmark skjedde det blant annet ved hjelp av nye protestantiske kirkebygg. Både kirken i Grense Jacobselv og kapellet i Neiden skulle symbolisere det norskeste norske.

Og det var kirker i nasjonalromantisk dragestil som da stosentralt, selv om de ellers knyttes mest til Østlandet.

– Kirken i Neiden var en demonstrasjon av det norske, som i Grense Jakobselv. Det er jo helt akeptabelt, mener forstander Johansen.

I 1902 sto Neiden kirke klar til invielse, bare fire år etter at Stortinget startet arbeidet. Den ble prebygd i Hommelvik i Sør-Trøndelag og fraktet opp med seilbåter.

– Det handlet om utenrikspolitikk, språk og religion, sier Rolf Arvola som bor i Neiden. Han er sekretær i fiskefelleskapet som sammen høster av laksen i Skoltefossen.

Les også: Som en ballett når Neiden-folket fanger laks i Skoltefossen

– Kirken hadde ansvar for skole og undervisning. Slik kom de opprinnelig ortodokse skoltesamene inn i en luthersk tro via det å lære å lese og skrive, sier han.

Ranet gravplassen

Frem til første verdenskrig betjente russiske prester det ortodokse kapellet. Deretter tok det femti år før det lille gudshuset ble resaurert og satt i stand.

I 1915 ble de skoltesamiske gravplassene rundt St. Georgs gravd opp. Doktor Johan Brun hadde kjøpt retten til å grave opp skjelettene for fem kroner stykket.

Nesten hundre skjeletter ble fjernet og sendt til Universitet i Oslo for å bli forsket på.

Først i 2011 ble de tilbakeført og under en stor begravelsesseremoni igjen stedt til hvile - denne gangen i en stor felles gravhaug med et ortodoks sjelehus.

– Behandlingen av skoltesamene er enda mer skammelig enn det som har rammet samene generelt, sier den ortokse forstanderen Johannes Johansen.

– De var en minoritet i minoriteten. Samene ble undertrykt i fornorskningsprosessen og skoltesamene ble også undertrykt av samene. Det er en sørgelig historie, sier han.

Han priser kapellet i Neiden som svært betydningsfult for de om lag 20.000 ortodoks troende i Norge.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus