Norge får færre ukjente krigshelter

Først i sommer fikk de siste åtte partisanene den siste ære. Navn på de ukjente krigsheltene er endelig på plass - mer enn 70 år etter deres enestående innsats.

KIBERG, VARDØ (ABC NYHETER): I Kiberg, heltpå tuppen av Varangerhalvøya, står et verdig monument. Det er viet de norske partisanenes innsats under andre verdenskrig.

Deres krigsinnsats var knyttet opp til nabolandet Sovjetunionens krigsførsel, en alliert med den norske London-regjeringen.

Men navn på åtte ukjente heltene har manglet, og først i sommer kom de opp på bautaen.

– Vi har jobbet i mange år med å finne ut av hva som skjedde med dem, sier Steinar Borch Jensen som leder Kiberg historielag, til ABC Nyheter.

Noen av de åtte hadde vært i fangeleire, mens andre hadde omkommet i Russland eller på Jan Mayen. Noen ble henrettet av okkupantene.

En av de verste historiene knyttet til partisanene er da 11 av dem ble henrettet på en svært bestialsk måte utenfor Kirkenes.

– De ble slått i hjel med spader av tyske soldater, sier Borch Jensen som også opplyser at de rystende fakta først ble klarlagt etter at en av de som deltok til slutt fortalte hvordan henrettelsen skjedde.

– Men etter krigen har ingen måtte stå til rette for det overgrepet, sier han.

Finnmark har en unik krigshistorie i Norge. Øst-Finnmark var også det eneste stedet hvor de nazistiske okkupantene brukte den brente jords taktikk og da stort sett alle bygninger ble satt i brann for å sinke Den røde hærs fremrykking høsten 1944.

– Det har virket som om norsk krigshistorie har stanset ved Narvik, sier lokalhistorikeren.

Partisanene måtte vente 50 år på fortjent heder. En av grunnene er at de aller fleste av dem var norske kommunister.

Allerede før krigen hadde den senere politiministeren i Quislings regjering, Jonas Lie, kartlagt kommunistene i nord. Det skjedde i rollen som leder av norsk overvåkningstjeneste i Øst-Finnmark.

For de som allerede var kartlagte, var den nazistiske okkupasjonen derfor også direkte livsfarlig. Å flykte til det sovjetiske Kolahalvøya, må ha fortont seg som et fornuftig valg.

Men etter krigen fortsatte overvåkningen av dem. De ble mistenkte for å fortsatt være i sovjetisk tjeneste.

– Under den kalde krigen fortsatte overvåkningen av dem, men nå var det norsk politi og militær etterretningstjeneste som førte an. De fikk heller ingen oppreisning.

– Det kom først da kong Olav la ned en krans her i 1983. Og ti år senere holdt kong Harald en tale som også var en oppresning. Men da var det bare tre-fire av partisanene som fortsatt var i live, sier Borch Jensen.

Han minner også om at kong Harald gjorde et poeng av at deres innsats - og nedbrenningen av Finnmark - burde komme inn i norske skolebøker.

– Men det ser ennå ikke ut til at det har skjedd, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus