Krig ble fred i Toronto

HØYT OPPE: CN-tårnet var med sine 553,33 meter verdens høyeste bygning fram til 2007. (FOTO: Mark Blinch / Reuters)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Freden hersker i det norske hjørnet av multikulturelle Toronto. Sånn har det ikke alltid vært.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En srilankiskættet skolelærer inntar lunsjen sin på en benk ved Lake Ontario. Siva Sivathasan legger ofte arbeidspausene hit, til det idylliske grøntområdet sørvest for sentrum.

– Jeg har aldri vært i Norge, tilstår hun med et nikk til vimpelen som dingler i rødt, hvitt og blått noen meter unna.

– Men jeg hører det er veldig fredelig der. I så måte står jo dette stedet perfekt til navnet.

Les også: Finn roen på fyr-ferie i Spania

Militærleir

Virkeligheten var en annen da Kristiansand-piloten Bernt Balchen krysset Atlanteren i 1939, under opptakten til andre verdenskrig. Oppdraget hans fra regjeringen var todelt, forteller historien: tilrettelegge for våpenhandel med USA samt etablere en treningsleir for militært personell nord for grensa.

Resultatet ble åpnet i november 1940, under polfareren Hjalmar Riiser-Larsens kommando. I løpet de fem følgende årene var 2500 flygere og soldater innom «Little Norway», selv om basen etter hvert ble flyttet noen mil unna, til Muskoka. Samtlige ble hedret da kong Olav innviet minneparken her i 1987.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som det står skrevet i metall på den originale flaggstanga: «De canadiske og norske nasjonalemblemene har siden vaiet side om side.»

Les også: Vil la deg forhåndsbestille tax free-varer

Multietnisk

Forbrødringen på tvers av verdenshavet føyer seg inn i fortellingen om Toronto. «Multikulturell» er mer enn en klisjé under det struttende CN-tårnet: Ifølge ferske tall hører temmelig nøyaktig halvparten av de 2,6 millioner borgerne offisielt hjemme i andre land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Altså finnes det mye å forsyne seg av for den besøkende.

– Innenfor noen få kvartaler finner du nabolag preget av Kina, Korea, Italia, alternative livsstiler, studenter, gammel industri bygget om, ekstrem rikdom og verdig forfall, sier Norsk filminstitutts Jakob Berg, som begynner å bli lommekjent.

Bransjen hans har nemlig gode vilkår i byen. For det første er Toronto tredje mest brukt til Hollywood-innspillinger, kun overgått av Los Angeles og New York. For det andre arrangeres TIFF, en av verdens største filmfestivaler, her hver høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spis poutine, anbefaler Berg, og forsvarer dermed spesialretten bestående av ost og pommes frites dynket i brun saus.

– Gå på jazzkonsert. Se film på Bell Lightbox-kinoen. Lei båt og tøff rundt mellom øyene. Dra på illegal nattklubb på vestkanten. Prøv dim sum i Chinatown. Ta deg en tur i homsekvarteret.

Les også: Så mye ferie har du krav på

«Luftballong»

Innbyggere av Toronto verdsetter tilreisende ambassadører. Når deres egen ordfører Robert Ford griper mikrofonen, ender det gjerne med uheldig publisitet. I vinter ble det internasjonalt oppstyr da det kom for dagen at han hadde røyket crack «i fylla».

– Ford er som en diger luftballong som svever over hodene på oss, kommenterer journalisten Bill Brioux.

– Han er alltid synlig, men kan eksplodere i flammer når som helst.

Imidlertid har fyren mange tilhengere på grasrota, etter å ha basert valgkampen sin på antielitistisk «respekt for skattebetalere». Én av dem er Bill Briouxs aldrende mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da hun trengte hjelp med å få søppeldunkene sine ut på gata, ringte hun rådhuset, røper han.

– Ford ringte henne sporenstreks opp igjen og sendte folk over for å bistå, før han ringte en gang til for å sjekke om alt var OK. Uansett hvor mye bråk han steller i stand, vil han alltid ha stemmen hennes.

Les også: Taxitipsene du får bruk for

Ettertraktet

Og uansett politisk støynivå hersker stillheten i Little Norway Park. Det eneste som truer matroen for Sivathasan, er gryntene fra muskelbuntene som bedriver «crossfit»-øvelser i hjørnet. Den mest snakkesalige er Karl Dyer, tidligere OL-kandidat i tresteg.

– Sigurd Njerve, er ikke han fra Norge? spør han ivrig om sin gamle Atlanta-konkurrent.

Lokaloppvokste Dyer mener Harbourfront-strøkets ytterkant ruler innen urbane naturopplevelser – så lenge det varer.

– Det er her nede alle vil bo nå, rapporterer han og speider ettertenksomt ut over vannet.

– Eiendommene du ser rundt deg, er sannsynligvis de mest ettertraktede i hele Canada.