Heksene ved den norske «Helvetesporten»
Heksene ved den norske «Helvetesporten»
Mens ofrene for de norske heksebrenningene minnes i Finnmark, pågår heksejakten for fullt på andre kontinenter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
VARDØ, FINNMARK (ABC Nyheter/AFP Relaxnews) For fire hundre år siden, i et område kjent som «Helvetesporten» for sitt harde klima, ble dusinvis av kvinner dømt for hekseri og drept.
Århundrer etterpå henger en kollektiv følelse av skyld igjen. Kvinnene som ble uskyldig dømt for forbrytelser som ikke finnes, blir husket på et minnesmerke i Vardø.
Les også: Den perfekte stranda er nær
En bro til ingen steder
En av kvinnene som markeres ved minnesmerket – en 125 meter lang forhøyet struktur bygget på stylter – ble brent for angivelig å ha kastet en dødelig forbannelse over et barn og to geiter.
En annen ble henrettet etter beskyldninger om å ha forårsaket en storm som fikk ti fartøyer til å gå under, og 40 seilere til å drukne.
Varsomt plassert på kanten av Barentshavet, ser minnesmerket som ble avduket i 2011, nesten ut som en trebro til ingen steder, som for å symbolisere det meningsløse i disse kvinnenes død.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Derfor bør du reise til Tromsø
Pint og brent
Fransk-amerikanske Louise Bourgeois har satt opp dette evigbrennende kunstverket for å minnes kvinnene som ble uskyldig dømt og brent på bålet for fire hundre år siden. Foto: AFP/Pierre-Henry Deshayes
På stedet er et verk av den avdøde fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois: fire evigbrennende flammer i en spartansk hall, et passende kunstverk for å markere denne tragiske perioden i historien som rørte ved en hver familie.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidlig på 1600-tallet bodde kun 3.000 mennesker i Finnmark. Ut fra det beskjedne folketallet ble 135 personer beskyldt for heksekraft over kun få tiår.
91 personer, det store flertallet av disse kvinner, ble brent til døde, hvis de da ikke allerede hadde bukket under for tortur.
Selv et halvt dusin unge jenter ble beskyldt, men de var heldigere enn de fleste andre tiltalte, og ble alle frikjent.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nord-Norge hylles internasjonalt
Finnmark på Europa-toppen
– Disse høye tallene plasserer Finnmark på Europa-toppen, da heksejakten på kontinentet pågikk som verst, sier historieprofessor ved Universitetet i Tromsø Liv Helene Willumsen.
– Proporsjonelt sett var det til og med verre her enn i visse deler av Tyskland og Skottland.
Men hvorfor en slik iver etter hekseforfølgelse i en landsdel så avskåret fra alt annet?
Det er kanskje nettopp regionens geografiske isolasjon som gjorde at befolkningen så lett falt for overtroiske ideer, fjernet fra virkeligheten som de var, med flere ukers reise unna det lokale maktsentrumet København i den daværende unionen Danmark-Norge.
Egget opp av en geistlig og administrativ elite gjennomsyret av dogmer om demonologi, ideen om at kvinner kunne inngå pakter med djevelen, slo an, forsterket av troen på at Arktis var et slags forkammer til helvete.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Folk trodde virkelig at det fantes en hemmelig hær rundt dem, som stod i allianse med djevelen selv, sier Willumsen og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Lokale domstoler var ikke kontrollert. Du kunne bli ført for retten, tvunget til å tilstå og dømt samme dag.
Les også: Mektige Lofoten
«Vanntesten»
Historieprofessor Liv Hele Willumsen foran minnesmerket som er reist ytterst på Varangerhalvøyen. Foto:AFP/Pierre-Henry Deshayes
Hvis tortur alene ikke var tilstrekkelig for å få ut den nødvendige informasjonen, kunne retten beordre den såkalte vanntesten på kvinnen.
Da ble den mistenkte kastet på sjøen med hender og føtter bundet. Sank hun, var hun uskyldig. Hvis den mistenkte fløt, ble det ansett som bevis på at hun var en heks.
– Vann ble sett på som et rent element, som kunne frastøte det som var urent, sier Willumsen.
I Finnmark fløt alle de mistenkte.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn kvinne, Ingeborg Krog, tok vanntesten i 1663 etter å ha spurt selv om hun kunne få ta den, overbevist om at det ville renvaske henne for all mistanke.
Hun fløt «som en kork», står sted skrevet på plaketten dedikert til henne på minnemerket i Vardø.
Til tross for den grusomme torturen som så fulgte, var den eneste tilståelsen torturistene fikk ut av henne at hun hadde blitt syk etter å ha spist en fisk hun hadde fått av en slektning av de som anga henne. Til slutt døde Ingeborg av torturen.
Les også: Se Norge under vannlinja
Foregår fremdeles
Fire hundre år senere, har grusomhetene tatt slutt i Europa, men heksejakt foregår fremdeles andre steder, ifølge historikere.
– Heksejakt er et uferdig kapittel i historien, sier Rune Blix Hagen, en annen historiker ved Universitetet i Tromsø.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det foregår for fullt, ikke i Vesten, men spesielt i Afrika og også i Asia og Sør-Amerika, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenI dag, akkurat som for hundrevis av år siden, er de som blir beskyldte for å være hekser vanligvis syndebukker for sykdom, død, skipsvrak, feilsåtte avlinger eller annen ulykke.
Rundt 50.000 mennesker mistet trolig livet i Europa under middelalderens heksejakter.
Men til sammenligning er antallet mennesker drept av samme grunn siden andre verdenskrig beregnet å ligge mellom 70.000 og 80.000.
– Disse er offisielle tall, og sannsynligvis bare toppen av isberget, sier Hagen og avslutter:
– Monumentet i Vardø er også en påminnelse om at forfølgelsen ikke er over.
Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Siri Vikøren, ABC Nyheter
