Kredittgrensen er ikke saldoen din

Det er forskjell på disponibel kreditt på kredittkortet og disponibel saldo på bankkortet. Men det er nok mange som ikke er like bevisst på denne forskjellen i gjerningsøyeblikket – når de kjøper en ny iPad, dyr veske eller bestiller en feriereise.

DinSide anbefaler at du bruker kredittkortet når du skal ut å reise i sommer, men du bør tenke gjennom hvor mye du har råd til å bruke på forhånd.

Valutasalg: Her får du mest for pengene nå

Ferierer på krita

En undersøkelse utført av TNS Gallup for Nordea, viser at seks prosent av nordmenn planlegger å feriere på krita. Når ferien er over og regningen dumper inn i nettbanken er det da altså flere hundre tusen som har planer om å ikke betale.

Om denne beskrivelsen passer på deg, kan det være på sin plass å spørre seg selv: Har jeg egentlig råd til denne ferien?

– Jeg mener at kredittkortet hører hjemme i lommeboken i 2013, men da bør hovedregelen være at man betaler til forfall, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide.

Den billige middagen du kjøper i Hellas til 150 kroner per pers, koster deg om lag 165 kroner om du utsetter regningen i seks måneder (20 % rente). En sydenreise til 20.000 kroner vil koste deg 2.077 kroner ekstra. Og husk at det da er hele beløpet som skal betales, ikke bare rentene.

Så dyrt blir det egentlig: Sjekk DinSides kredittkjøpskalkulator

Sett opp feriebudsjett

Det er hvor mye penger du har på konto som er avgjørende for hvor mye du har å rutte med i ferien. Når du får feriepengene utbetalt i disse dager, bør rydde opp i dine økonomiske forpliktelser først. Resten kan du kose deg for i sommer, og det er dettebeløpet du bør ha som utgangspunkt for ditt feriebudsjett. I tillegg til midler du har spart opp til ferien, naturligvis.

De fleste kredittkort har 14 dagers betalingstid etter at regningen sendes til deg. Det betyr at du har inntil 45 dagers rentefri kreditt på det du handler. Kjøp som du gjør helt i slutten av perioden, vil imidlertid forfalle ganske raskt, og regningen kommer kanskje fortere enn du tror.

Underveis i ferien gjør du derfor lurt i å tenke på hvor mye av budsjettet du har brukt, ikke hvor mye mer du kan bruke før kredittkortet er makset ut.

Les også: Foreldre på reisefot – nå svir de av arven

Bekymringsløse

Warloe forteller at vi grovt sett kan deles inn i tre grupper når det kommer til personlig økonomi og holdninger til kjøp på kreditt.

1) De som er skeptiske til kredittkort og sjelden eller aldri bruker det – selv om de har et i lommeboken.

2) De som bruker kredittkort på eksempelvis reiser og netthandel, men som betaler regningen ved forfall.

3) De som er mer bekymringsløse og ofte har utestående på både kredittkort og forbrukslån.

– I den siste gruppen finner vi nok de som tenker at summen av det de har på konto, og kredittgrensen på kortet utgjør budsjettet. Men da ender man opp med å bruke mer penger enn man har. Man bør styre unna kjøp som det egentlig ikke er rom for i den vanlige privatøkonomien, råder Warloe.

Les også: Reiseforsikringen du like gjerne kan droppe

Etter den søte kløe

Men det som starter som et bekymringsløst forbruk ender ofte i dårlig samvittighet.

– Vi har undersøkelser som viser at mange med forbruksgjeld sliter med dårlig samvittighet. De vet at de ikke burde bruke så mye penger, men lar seg friste av andres forbruk, sier Warloe.

Forbrukerøkonomen påpeker videre at ferie først og fremst handler om å finne på noe annet, og mange nok gjør lurt i å tenke seg om en ekstra gang før de bestiller en dyr reise.

– Hvis kredittkortet blir en kilde til overdrevent forbruk, bør man kvitte seg med det, avslutter Warloe.

Du trenger ikke reise utenlands: Her er surfernes norske favorittsteder