Meny

Bunker fra den kalde krigen gjenopplivet av moderne kunst

Besøkende ser på lysinstallasjonen av den finske kunstneren Villu Jaanisoo. Foto: Amel Emric/AP Photo - NTB scanpix.
Bunkeren har ligget foreldet og død i mange år, men nå har den fått nytt liv som et moderne kunstpalass.

KONJIC, BOSNIA: Det hemmelige bomberommet som ble laget til den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito har ligget helt for seg selv i det avsidesliggende bosniske fjellet.

– Ideen om å stille ut moderne kunst i Titos gamle bunker er enestående og fantastisk morsom, sier den franske kunstneren og gallerieier Pierre Courtin.

Han er en av flere internasjonale kunstnerne som deltok på åpningen.

Det hemmelige bomberommet er helt klart en kilde for inspirasjon for kunstneren.

– Dette er ikke et nøytralt sted... Det har en fysisk tilstedeværelse som gir kunstnere som skal stille ut her en stor utfordring, sier han.

Milliardprosjekt

Tretti kunstnere fra nitten land har stilt ut sine verker i bunkeren som ligger i nærheten av den sørlige bosniske byen Konjic.

Se alle bildene fra bunkersen nederst i saken.

Den militære installasjonen, som bærer navnet «ARK D-0», ble bygget under det strengeste hemmelighold av eksperter i den jugoslaviske hæren i 1953-1979.

Det skal være brukt 3,4 milliarder euro på å bygge og utstyre den. Den var ment som en kommandosentral for kommunistlederen Josip Broz Tito i tilfelle det kom kjernefysiske angrep på Jugoslavia, som kollapset i en rekke blodige kriger på 1990-tallet.

Bunkeren besto av rom og kontorer for offiserene og lederen selv, hvis død i 1980 innledet det blodige oppløsningen av den jugoslaviske federasjonen. Han døde altså et år før den ble ferdig og fikk aldri se det underjordiske hjemmestedet.

Den er formet som en hestesko, gravd dypt inn i fjellet og sammensatt av 12 blokker som til sammen dekker et areal på 6500 kvadratmeter og er designet for å kunne huse 350 personer.

Les også: Togpassasjerer vet de irriterer hverandre

– Krever tålmodighet

Nå, 30 år etter sin konstruksjon, har minnet om den kalde krigen blitt vekket til live igjen gjennom kunsten som henger på veggene.

Bilder dekorerer de lange underjordiske korridorene, mens lyd- og lys-installasjoner søker å bringe frykten for et kjernefysisk angrep til live og gir besøkende gåsehud.

Mange rom, konferansesaler og kommunikasjonssentre er blitt forvandlet til små, unike gallerier.

– Vi har valgt kunstnere som vi følte var i stand til å møte de konkrete utfordringene som dette stedet kom med. Det er ikke et enkelt galleri, dette krever tålmodighet, oppfinnsomhet og visjon, sier kurator Branko Franceschi.

De nye kunstverkene vil, sammen med 40 andre som ble satt opp i 2011, forhåpentligvis bli en del av en permanent samling, som kan bli utvidet etterhvert. Som den første utstillingen for to år siden, vil utstillingen i første omgang være åpen i noen måneder, ifølge kuratoren.

– Det er en hybrid mellom en militær installasjon og et modere kunstmuseum. Begge vil være komplementære og skape en unik synergi, sier Franceschi.

Les også: Unngå den meksikanske turistfella

Frykt og paranoia

For kunstnerne er den kalde krigen et tema som tillater dem å utforske følelser som frykt og paranoia som de mener fortsatt har relevans i dag.

– Denne bunkeren er et monument, et monument til ideologiske motsetninger, et delt Europa og en polarisert verden... Disse spørsmålene er fortsatt relevante i dag fordi vi fortsatt lever i en verden av frykt og splittelse, sier kunstneren Conor McGrady fra Nord-Irland.

Prosjektleder Edo Hozic har spilt på det langvarie sløret av hemmeligholdsom har omgitt bunderen for å gjøre prosjektet til en suksess.

– Alle er tiltrukket av hemmeligheter. Alle bunkere utstråler en frastøtende energi, men det virker som vi har klart å endre energien i dette enorme området som ikke lenger har noen eksistensiell rett, sier han.

Les også: De beste herbergene i verden for mat

Men kunstneren Pierre Courtin mener fortsatt at det å produsere verker for bunkeren må være svært vanskelig med vekten av historien hengende over seg.

Hans favoritt-verker er de verkene som gir følelsen av å virkelig være laget for dette stedet og peker på eksempel: det knuste speilgulvet i en av korridorene. Det er laget av den italienske kunstneren Alfredo Pirri.

– Dette er virkelig et arbeid som bare kan eksistere her, det kan ikke flyttes, mener Courtin.

Saken er oversatt og tilrettelagt av Hanne Løvik/ABC Nyheter.

Reise
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus