Øyer i det fjerne

Ikke alle nordmenn har tilgang til eget hus på St. Helena. Per Løchen har det. Men så bruker han minst seks dager på å komme seg til øya, som ligger langt ut i Atlanterhavet litt sør for ekvator.

– Jeg holder faktisk akkurat nå på å bestille neste tur dit. Jeg og kona reiser nedover til jul. Jeg blir der i nesten seks uker, kona dobbelt så lenge. Da har jeg ikke tatt med de 12-15 dagene på reisefot, forteller 63-åringen.

Først må han fly til Cape Town i Sør-Afrika, en reise på bortimot ett døgn. Derfra tar han frakt- og passasjerskipet Royal Mail Ship St. Helena de 2400 kilometerne ut til øya som er en del av Storbritannias oversjøiske territorier. Tur-retur koster båtbillettene rundt 10.000 kroner, flybillettene 7000-8000 kroner. Per person.

– Båten bruker drøyt fem dager hver vei. På hjemveien må vi alltid legge inn litt sikkerhetsmargin, altså noen ekstra dager i Cape Town. Det hender nemlig at båten blir forsinket, og da blir det dyrt å kjøpe nye flybilletter hjem til Norge, forklarer Løchen, som til daglig er vaktsjef i NTB scanpix.

Les også: Amerikansk fotograf dokumenterer storbyens hemmelige liv

«Napoleons øy»

St. Helena er mest kjent for Napoleon Bonapartes ufrivillige eksil etter at han tapte slaget ved Waterloo i 1815. Napoleon bodde på stedet Longwood på St. Helena til han døde i 1821. Huset hans står der fortsatt, og er blitt pusset opp. I dag er det et museum.

Det er ikke akkurat så mange turister på St. Helena, rett og slett fordi øya er så avsidesliggende, forteller Løchen.

– Men mange av dem som reiser dit, er Napoleon-interesserte. Andre tar turen for båtens skyld. Seilasen fra Cape Town selges som en cruiseferd, og det finnes tydeligvis en del av dem som samler på cruisereiser. Ellers er det en del forskere som kommer til øya. I tillegg har du dem som kommer i sin egen yacht, og da ofte folk som er på jordomseiling. St. Helena er et bra stoppested for seilerne som har rundet Afrikas sørspiss og er på vei nordover i Atlanterhavet, opplyser han.

Med RMS St. Helena kan man dra videre til «naboøya» Ascension, 1300 kilometer nordøst for St. Helena. Ascension, med sin lange rullebane, er også et britisk oversjøisk territorium, først og fremst brukt som kommunikasjonsbase.

Alle flygninger mellom Storbritannia og Falklandsøyene gjør et stopp på vulkanøya Ascension. Om man vil reise til Falklandsøyene, kan man ta noen dager på Ascension underveis om man vil. En flytur fra England til Falklandsøyene koster forresten cirka 20.000 kroner, tur-retur.

Les også: Advarer om bortføringsfare ved Machu Picchu

50 fjerne øyer

Ascension og St. Helena er blant de 50 øyene tyske Judith Schalansky skriver om i sin bok fra 2009, «Atlas over fjerne øyer». Undertittelen er «50 øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til».

Schalansky skriver også om Påskeøya, Iwo Jima, Pitcairn, Kokosøya, Napuka, Clipperton, Galápagos-øya Floreana, Banaba, Diego Garcia, Tromelinøya, Tristan de Cunha, Amsterdamøya, Annobón, Bjørnøya og Bouvetøya.

Noen av øyene kommer du bare til om du er forsker som har fått et godkjent oppdrag på øya – eventuelt som jordomseiler i egen båt. Og til mange av de andre øyene koster billettene ofte svært mye.

Vagabond-redaktørene Anders Wyller og Helge Baardseth har tips om to eksotiske og lite kjente øyer som det er langt rimeligere å komme seg til. Wyller dro i 2002 til São Tomé, en øystat i Guineabukta, via Lisboa.

– Dette er en pur øy med få turister, og bare et knippe hoteller å velge mellom. Herlig natur og fine strender. Det er mange spor etter portugiserne på den tidligere koloniøya, for eksempel den vakre plantasjefarmen Bombaim. Jeg fantaserer om å reise tilbake til São Tomé snart, forteller han.

Les også: Amerikanske flyselskaper slår seg sammen

Gir ro i sjelen

Helge Baardseth skulle gjerne ha reist tilbake til Bioko, også det en øy i Guineabukta i Vest-Afrika. Men der er forholdene for urolige nå, sier han.

– Derfor vil jeg heller anbefale en tur til Mafiaøya utenfor Tanzania, altså på den andre siden av Afrika. Jeg tok en tur dit for et halvt år siden. Det er ikke så mye som skjer der, men du verden for en ro i sjelen man får. Det er fantastisk å bade og snorkle langs øyas kyst. Det er et yndet sted å reise til om man vil dykke med hvalhai. Men dette er ikke en øy for dem som heller vil shoppe, feste eller ha mange fornøyelsestilbud, konstaterer han.

St. Helena får flyplass

Hva gjør man så på en øy som ikke har noe særlig underholdningstilbud? Per Løchen vet hva han skal finne på når han kommer til St. Helena i desember.

– For det første er det jo deilig å slappe av i varmen. Ellers er det mange fine turmuligheter rundt om på øya, og rundt ti puber. Men det morsomste er å møte slektninger. Jeg har en del fettere der nede, og det er alltid veldig hyggelig å treffe dem igjen. Du skjønner, min mor ble født på St. Helena. Jeg er halvt sankthelener, smiler han.

I 2016 er det forresten planlagt at St. Helenas første flyplass skal åpnes. Det er ventet at flere turister kommer til å reise dit om det blir en ruteforbindelse til for eksempel Storbritannia eller Sør-Afrika. Da blir det også lettere for Per Løchen å reise ned til sine slektninger.

Les også: Dette banker Kanariøyene

Smaken av små øyer

Anders Wyller, sjefredaktør i reisemagasinet Vagabond, mener ordet «øy» i seg selv har en forlokkende klang.

– Det fantastiske med små øyer er at de er avgrensede og dermed overkommelige for et kort opphold. Du kan se store deler av øya i løpet av én uke eller to. Og når du kommer hjem, har du en følelse av at du faktisk har kjent øyas stemning på kroppen og fått med deg det meste av det som var å se, sier han.

Øyene som skiller USA og Russland

To av verdens mest fjerntliggende øyer, nesten uansett hvor man bor på kloden, ligger i Beringstredet. Øya Big Diomede tilhører Russland, mens den nærliggende øya Little Diomede er en del av Alaska i USA.

Øyene utgjør ikke bare grensen mellom to stormakter, men skilles også av datolinjen. Big Diomede ligger dermed en hel dag foran naboøya.

På Little Diomede bor det i overkant av 100 mennesker i et knøttlite samfunn vest på den lille øya. Det var herfra Michael Palin startet sitt reiseprogram «Full Circle», hvor han reiste rundt i hele Stillehavet.

Big Diomede har en nedlagt militærbase som stammer fra den kalde krigen. I dag skal øya ha en bemannet værstasjon og en liten grensepost. Øyene fikk for øvrig oppmerksomhet i 1987 da Lynne Cox svømte de 3,7 kilometerne fra Little Diomede til Big Diomede i det iskalde vannet. Hun ble gratulert for sin prestasjon av både Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov.