Langs Vietnams lange kyst

LIVET I HANOI: Etter skolen samles ungdommene på gatekafeer for å drikke te og spise solsikkefrø. Hai Quan og Thuy Linh, 22 og 20 år, liker å treffe kompiser og kikke på folk. (FOTO: Oda Hodlekve)

Vietnams kyststripe er som skapt for en reise – fra vakre Halong Bay i nord til den myldrende Ho Chi Minh-byen i sør.

Reisefakta, Vietnam

* Innbyggertall: 86 millioner

* Hovedstad: Hanoi

* Politisk system: Republikk med enpartistyre

* Religion: Buddhisme, ofte med innslag av konfusianisme og taoisme. Minoriteter av katolikker og protestanter.

* Valuta: Vietnamesisk dong (VND) og amerikanske dollar (USD). 100.000 VND er cirka 28 norske kroner.

* Visum: Søkes på forhånd om man vil bli i Vietnam mer enn 15 dager og ikke har utreisebillett. Med turistvisum får man bli i en måned, og ytterligere én måned om man søker om forlenget visum.

* Reise dit: Rutefly eller pakketur. Priseks. 1: Fly, SAS, én vei, Oslo – Ho Chi Minh City, fra ca. kr 11.000. Priseks 2: Fly + hotell, Apollo, 14 dagers tur i november (til kystbyen Phan Thiet) fra ca. kr 25.000.

* Reise rundt: Innenriksfly eller buss/tog. Nattog er en billig og ganske bekvem reisemåte langs kysten.

* Beste reiseperiode: Oktober til mars i sør. Og april til september i nord.

* Klima: Styres av to monsuner. Vintermonsunen mellom oktober og mars drar med seg kald vind til alle deler nord for Nha Trang, og fører samtidig til tørke og varme i sør. Sommermonsunen fra april til oktober kommer inn som en fuktig varmebølge, men når ikke de delene av landet som ligger gjemt bak Truong Son-fjellene i høylandet.

* Priser: Treretters middag med vin/øl ca. 120 kroner. En enklere lunsj 10 til 45 kroner. Overnatting i alle prisklasser.

* Husk: Å ta av deg skoene når du besøker et hotell eller en familie, dette er et forventet uttrykk for respekt.

* Sikkerhet: Bruk ryggsekk i Hanoi og Ho Chi Minh City, da lommetyver på moped er vanlig. Gjør opp priser med taxi- og tuktuk-sjåfører før kjøreturens start. Unngå at noen bærer kofferten eller viser veien, da det ofte ender med at man må betale for tjenesten.

VIETNAM: Det er med støl rumpe og rungende karaokemusikk i ørene vi ankommer Hanoi, første stopp på vår reise langs Vietnams lange kyst. Bussjåføren sleper ryggsekkene våre ut av bagasjerommet og vinker blidt.

I Hanoi flokkes backpackerne i de gamle kvarterene nord for innsjøen Hoan. Her er det fullt av mopeder, fruktselgere, kafeer, sykkeltaxier og små uteserveringer der plastbordene lyser blått i skinnet fra gatelyktene.

Vi rusler gjennom mylderet til gatene ved St. Josephs-katedralen, der ungdommene drikker grønn te med lime og spytter skall fra solsikkefrø. Thuy Linh og Hai Quan er studenter på universitetet og har vært sammen i to år.

– Å sitte ute på gata og drikke te er en sosial ting alle unge gjør. Vi går hit etter skolen, prater og titter på folk, sier Thuy Linh.

Fargerikt næringsliv

Regnskyene ligger som et tungt teppe over himmelen. Jeg kjøper en strikkelue fra butikken Moon. Butikkinnehaver Ngoc Ngyen smiler stort og forteller at hun lager alt selv: fargeglade smykker, hårspenner, klær og luer, luer, luer.

– Den der tar det to dager å lage, sier hun og peker på lua mi i rødt og grønt garn.

Ngoc Ngyens lille forretning ligger i et typisk vietnamesisk hus, høyt og smalt. Mange vietnamesere bor og arbeider i samme hus, enten de driver et lite hotell, et bilverksted, en restaurant eller en butikk.

Siste kveld i Hanoi går vi til Koto, en restaurant som hjelper utsatte ungdommer ut av fattigdom. En toårig utdannelse i restauranten leder forhåpentlig til jobb og bolig. Tra Ngyen har gått åtte måneder på Kotos skole. Hun viser oss hvordan man ruller små pakker av rispapir som dyppes i en sterk, rød saus. Etter at vi har pratet litt, forteller hun at begge foreldrene hennes er døde, og at både hun og de to søsknene går på restaurantskolen, der de bor i en av skolens elevkorridorer.

– Jeg lærer meg engelsk hver dag, og på kveldene sitter vi sammen og leser. Vi deler kjøkken med andre elever, det er veldig koselig.

Les også: Forbyr barn på hotell

Trebåt-cruise

To dager senere sprekker skylaget opp, og reisen går videre i en trebåt ut fra Cat Bas havn.

Vi er i Halong Bay, en 1500 kvadratkilometer stor skjærgård helt nord i Vietnam. Naturen er eventyrlig vakker: Havet er speilblankt, med øyer i tusentall som ligner sylskarpe spyd.

Hver dag går en-, to– og tredagersturer fra Hanoi til Halong Bay. I høysesongen er båtene så mange at det blir en hinne av drivstoff på vannet i bukta. Havbunnen plyndres for koraller og skjell som forvandles til halsbånd, klokker og kjøleskapsmagneter til salgs i Cat Bas havn. Det er med en litt dårlig følelse i magen vi sirkler rundt de hundretalls små, flytende fiskerhusene av bølgeblikk og tre. Vil vi gå i land, må vi betale 20.000 dong, cirka fem norske kroner.

Fiskernes hus er falleferdige, nær ved å ramle i vannet. Kløften mellom oss på båtens dekk, med kameraer og solbriller hengende rundt halsen, og fiskerne med sine ruller med fiskenett på flytebryggene, er like dyp som havet.

Les også: Fire land i Asia på ett visum

Tempeltur

Noen dager senere har vi sett nesten en tredel av kysten gjennom det skitne vinduet på et skranglete nattog. Varmen omfavner oss i tempelbyen My Son. Guiden vår forteller om den spesielle byggeteknikken som har fått templene til å stå støtt i over femtenhundre år.

– Se her! Ingen mørtel mellom mursteinene! Isteden tok man honning og blandet med sevje fra trærne. Når templene var bygd, satte man fyr på dem, og sevjen smeltet. Det klisteret holder fortsatt, sier Dung Quoc Ngyen og ler.

– De fleste vietnamesere regner seg som ikke-troende, selv om de besøker buddhistiske templer flere ganger i året, forteller han, og peker på et lite, hjemmelaget alter: Noen små kopper med nykokt te, en krukke med røkelse og seddelbunt dandert sammen med en klase bananer.

– Å hedre sine døde familiemedlemmer, å be om lykke og fremgang og veiledning, er en viktig del av vår kultur, uansett trosretning. Et lite alter finnes på hver arbeidsplass, i hvert hjem, forklarer Dung Quoc Ngyen.

Les også: Her kjører toget rett gjennom markedet

Badeby

Trettifemgradersvarmen gjør at håret klistrer seg til panna der vi ligger på stranden i Nha Trang, en badeby i sør. Regnjakka og vantene vi brukte for under to uker siden, tilhører en fjern fortid.

Vi kjøper muslinger og reker av Ha Tén og hennes 12-årige sønn Kinh. Hver dag står de ved stranden og selger skalldyr som Ha Téns onkel fisker fra egen båt. Kinh snur muslingene over en liten bærbar grill, og når de har åpnet seg, tømmer han en sterk saus over dem.

– Always, svarer Ha Tén når vi spør hvor lenge hun har solgt skalldyr her.

– But Nha Trang is changing, tilføyer hun og nikker bort mot betongkompleksene som inneholder hotell etter hotell. For noen år siden var Nha Trang en by som levde på fiske. Nå er den helt avhengig av turistene, som hovedsakelig kommer med charterfly fra Moskva.

Mystisk forestilling

Reisen avsluttes i Ho Chi Minh-byen (Saigon) – der ni millioner mennesker deler på fem millioner mopeder. Vi oppsøker et tradisjonelt vietnamesisk dukketeater, der scenene spilles i vann med flytende tredukker i grelle farger. Vannet spruter på publikum til tonene fra fløyte, sitar og gitar. Vi forstår ikke så mye, men klapper hardt og begeistret i hendene når den siste scenen klinger ut og husbandet reiser seg.

Vel ute i den disige storbyskumringen under en enorm måne, slår det meg at dette landet er litt som dukketeateret – jeg forstår ikke et ord, men kan le, gråte og overraskes likevel.

Les også:

- I år blir det en milliard turister

Sydens mest sexy designhoteller

Dropp stresset i ferien

Les mer om reise

Les flere nyheter

Personvernpolicy