Her ble Michelangelos David og Operaen i Oslo «født»

CARRARA, ITALIA (ABC Nyheter): På lang avstand var det noe velkjent med de kritthvite fjelltoppene. Nordlendinger på tur har da sett fjell med nysnø på før.

Men her? I 35 graders varme i italienske Toscana, ti mil nordvest for Firenze? Legger det seg snø på de høyste fjelltoppene da?

Neida, det hadde ikke gjort det. Det var de 300 marmorbruddene i Carrara som lyste mot oss på mange mils avstand. Marmorbrudd, som har forsynt verden med råvarer til kunstverk og praktbygg i over 2.000 år, det kan for noen være verdt å kikke nærmere på!

Les også: Gjenoppbygger italiensk idyll

Skittent og vakkert

Veien snurrer seg oppover den bratte fjellsiden hvor farmorer og mormorer har levd av marmor i flere hundre år.

Det er skittent, hvitt støv ligger over alt. Det er anleggsmaskiner og kunstferdig bygde broer og tunneler rett gjennom marmorfjell. Det er ... faktisk vakkert på sin måte.

Midt i et veikryss mellom de forskjellige marmorbruddene ligger en nedstøvet turistkiosk som selger dyre og dårlige små gipskopier av David-statuen og andre krusifikser, men også marmorkjevler og andre ting man kan lage av stein.

Ifølge Wikipedia er det kjent at det har bodd folk her siden 900 år før Kristus. 700 år senere, altså 200 år før Jesus ble født, hadde romerne oppdaget verdien av hvit og gråblå marmor og anlagt steinbrudd her. Dagens by skal ha sprunget ut av anleggsbrakkene til arbeiderne i steinbruddene.

Les også: Oppkalt etter Venus

Historisk sus

Så det er i et historiens sus man står her i det støvete veikrysset med en iskald Cola i hånden og så smått filosoferer over tiden og livene. For det er mer historie:

Vi hopper kjapt cirka 1.600 år framover i tiden. Mye har skjedd. Mye marmor er brutt ut av fjellene. Et råd av innflytelsesrike menn syslet med ideen om å få skapt statuer av 12 kjente personligheter fra Det Gamle Testamentet. Noen var allerede laget av terracotta.

I 1464 hadde de anskaffet en stor blokk marmor fra Carrara og gitt oppdraget om å lage en statue av David til skulptøren Agostino di Duccio.

Les også: Ta fem om dagen - på italiensk

Gikk lei?

Agostino hugget og skrapte slik at det kom fram noe som lignet på ben, føtter og brystparti. Men så trøtnet han på hele prosjektet, kanskje fordi læremesteren Donatello døde. Etter en ti års tid ble oppdraget gitt til Antonio Rosselino, men kontrakten ble opphevet etter ganske kort tid.

Årene gikk og den enorme marmorblokka lå der til irritasjon og frustrasjon. Eksperter, som blant andre Leonardo da Vinci, ble konsultert om hvem som kunne få til hva med steinblokken.

Les også: Vingårder rundt hver sving

Overbevisende Michelangelo

Unge Michelangelo, den gangen 26 år gammel, klarte å overbevise de høye herrer om at han kunne få til noe med marmorblokken. 16. august 1501 fikk han kontrakten på å lage David slik man tenkte seg han så ut før han gikk ut i kamp mot Goliat.

Og i juni 1504 sto David på plass på Piazza della Signoria i Firenze etter at flere kunsteriske råd hadde vurdert og kranglet om hvor den burde stå. Der står det nå står en kopi etter at originalen ble flyttet i 1873 for å beskytte den.

Les også: Turist sånn litt på spissen

Kunstkrangel

Slik kan man, kanskje litt søkt, trekke linjene til krangel om plassering av marmor fra de samme italienske fjellene i Oslo på 1990-tallet. Den endte med et stortingsvedtak i 1999 om at operaen skulle ligge i Bjørvika.

Operahuset er kledd med plater av hvit carraramarmor både utvendig og innvendig. Altså samme marmor som Michelangelo jobbet med på 1500-tallet.

Det er jo noe å tenke på - enten du står her i et støvet kryss i steinbruddet eller ser på Sommeråpent fra Operaen på tv.

KURIOSA: Den internasjonale anarkistføderasjonen (IFA) ble stiftet i Carrara i 1968.

Les også: Marmoren i Operahuset gulner