Meny

Vandring i hvitt

SOMMERTUR: Over halvparten av Svalbard er dekket av isbreer. Vil du ha en smak av is sommerstid kan du for eksempel ta turen til Longyearbreen rett ved Longyearbyen. (FOTO: Anne Elisabeth Næss)
Brevandring gir is og snø under beina også sommerstid. Men varmt sommervær kan ødelegge for fremtidige isopplevelser.
Isbreer i Norge

Fastlands-Norge har rundt 1600 isbreer, som til sammen dekker et areal på rundt 2500 kvadratkilometer. Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane er størst, med 487 kvadratkilometer. Regner man med Svalbard, ligger Norges 18 største isbreer her, deriblant den største i Europa, Austfonna.

Breturer

Med 1600 breer å velge blant sier det seg selv at turmulighetene er mange, her er noen populære alternativer:

* Jostedalsbreen: Med sine nærmere 500 kvadratkilometer er Jostedalsbreen et populært mål for langtur, men man kan også gå kortere turer på en av dens tallrike brearmer. Den klassiske langturen «Josten på langs» tilbys blant annet av Den Norske Turistforening, Breoppleving og Olden Aktiv.

* Nigardsbreen, Luster: Nigardsbreen er en av de letteste tilgjengelige brearmene på Jostedalsbreen. Jostedalen Breførarlag tilbyr alt fra korte turer for barn til flere dagers turer for voksne. Dagsturer går hver dag fra 1. juni, og billetter kan kjøpes inntil en time før turstart.

* Juklavassbreen (Nordre Folgefonna), Hardanger: Folgefonni Breførarlag tilbyr tre timers blåistur fra Folgefonna Sommarskisenter hver dag fra 15. juni til og 20. august.

* Engabreen, Meløy: Engabreen er den største utløperen fra Svartisens vestlige del. Rocks 'n' Rivers tilbyr turer her.

* Svellnosbreen/Eventyrisen, Lom: Svellnosbreen med Eventyrisen er en av de få breene i Norge der man kan vandre rundt tårn og ned i sprekker. Turer arrangeres fra Spiterstulen turisthytte.

* Bødalsbreen, Stryn: Bødalsbreen er en sidearm av Jostedalsbreen. Briksdal Adventure har 5-6 timers familieturer fra mai til september.

* Brenndalsbreen, Stryn: Sidearm av Jostedalsbreen, og naboarm til den mer kjente Briksdalsbreen. Briksdal Adventure har 5-6 timers familieturer fra mai til september.

– Vær forsiktig, det ser ut som grus, men det er is under! advarer Anders Hoel Nielsen i Spitsbergen Outdoor Activities, der han står ved foten av Longyearbreen på Svalbard. På en varm sommerdag med lett duskregn kan en isbre fortone seg som ren hålke, og stegjern eller brodder er nødvendig utstyr for å komme seg over med lårhalsen i behold.

– Mange av isbreene her på Svalbard er ikke så farlige som de på fastlandet. Her blir det nemlig ikke sprekker, bare smeltekanaler, sier Nielsen og knaser bortover isen. Før han korrigerer sine egne beroligende ord.

– Men her er jo i stedet isbjørnen en trussel. Man bør ikke gå utenfor de bebygde områdene uten våpen, advarer han.

Klassikere for ski og stegjern

Over halvparten av Svalbards areal er dekket av isbreer. I Fastlands-Norge er tallet under én prosent. De eksklusive kvadratmeterne er imidlertid desto bedre besøkt.

– Bare Briksdalsbreen alene blir sett av rundt 250.000 hvert år, sier breforsker Olav Orheim, som også har skrevet boka «Norske isbreer».

Mens de fleste turister nøyer seg med en titt på breene, ønsker enkelte også å ta steget opp på isen.

– De store massene som går dagsturer i lett tilgjengelige områder er nok utlendinger, mens fjellvante nordmenn velger lengre føringsturer eller melder seg på brekurs, sier Sindre Haslene-Hox fra Den Norske Turistforening (DNT). Haslene-Hox er styreleder i DNT fjellsport, breinstruktør og dessuten redaktør av siste utgave av DNTs brehåndbok, «Breboka». DNT arrangerer ulike typer brekurs flere steder i landet, og tilbyr også lengre ledede breturer.

– «Josten på langs» er en klassisk vårskitur som mange går. For blåisturer er Nigardsbreen, Juklavassbreen og Engabreen populære reisemål med relativt korte anmarsjer. Blåisen og Rembesdalskåka på Hardangerjøkulen må også trekkes fram som svært fine breer, men med noe lengre anmarsj, tipser Haslene-Hox.

For de uinnvidde: Blåis er betegnelsen på den nedre delen av isbreen som kommer fram når vintersnøen smelter, og gås vanligvis til fots. Mens man om våren altså ofte fremdeles kan ta skiene fatt over snøkledde isbreer.

Les også: Er dette verdens mest uhøffelige land?

Truende varme

Klimaendringer truer imidlertid fremtidige brebesøk. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er de fleste breene i Norge nå mindre enn de har vært på flere hundre år. Av de 33 breene som ble målt i 2011, hadde 28 trukket seg tilbake fra året før.

– For ti år siden var det breføringer på Briksdalsbreen. Nå er den blitt for liten. Om ti år til har den kanskje gått så mye tilbake at den ikke er verdt å besøke for synets skyld en gang, sier breekspert Olav Orheim.

For selv om det vil ta svært lang tid før alle Norges breer forsvinner, er mange av de mest besøkte også de mest utsatte.

– De breene som blir store turistattraksjoner ligger gjerne lavt over havet og nære bilveier. Det er som regel også denne isen som først tæres på av varmere sommertemperaturer og kortere vintersesong, forklarer Orheim.

Dermed er det god grunn til å ta seg en bretur i nærmeste framtid. Husk bare å ta de rette forholdsreglene.

– Mange steder må man selvfølgelig gå i taulag. Det skjer faktisk ikke så mange ulykker ved at folk faller ned i sprekker, nettopp fordi folk er klar over den faren. De fleste ulykker skjer ved at folk sklir og treffer steiner eller lignende, eller ved at porten der brevannet renner ut kollapser, og folk blir revet med av brevannet, sier Orheim. For brevandrere er det en god regel å alltid følge i andres fotspor.

– Følger du en nytråkket sti i snøen er du sannsynligvis trygg. Går du to meter til siden kan du plutselig falle ned i en dyp sprekk, advarer eksperten.

Les også:

Nordmenn ofte skuffet over reisemålet

- Skal bli like vanlig som å sjekke været

Se video: De tar eksamen i nordlys

Les flere reisesaker

Reise
Populært