- Skal bli like vanlig som å sjekke været

På to dager som ser helt like ut kan UV-indeksen være vidt forskjellig, og dermed varierer også behovet for beskyttelse, ifølge forsker Bjørn Johnsen ved Statens strålevern. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
På to dager som ser helt like ut kan UV-indeksen være vidt forskjellig, og dermed varierer også behovet for beskyttelse, ifølge forsker Bjørn Johnsen ved Statens strålevern. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til hudkreft, som i de fleste tilfeller skyldes UV-stråling. Likevel er det få nordmenn som sjekker UV-varselet.

Mer om saken:

Ved å sjekke UV-varselet finner man ut hvor sterk UV-strålingen er der man oppholder seg.

Du kan sjekke UV-varselet her:

Norsk institutt for luftforskning (både for Norge og resten av verden)

Tilbyr også varsel på e-post og SMS.

Yr.no - UV-varsel (for Norge kommende tre dager)

Statens strålevern: Dagens UV-indeks

Det er en veldig sikker sammenheng mellom UV og hudkreft. Noe er arvelig, men de aller fleste tilfeller av hudkreft kan unngås ved å begrense UV-eksponeringen.

UV-indeksen sier om man bør beskytte seg eller ikke. Når indeksen er på over 3 bør de fleste beskytte seg mot solen.

Hvor lenge man oppholder seg i solen er også viktig for hvor stor UV-dose man utsetter seg for.

I Sør-Norge er sola på topp rundt 13.30 midt på sommeren. I perioden på fire timer rundt dette tidspunktet er UV-dosen omtrent femti prosent av det du ville fått ved å være ute hele dagen. Ved heller å gå ut etter klokka 15.00 eller før 11.00 reduserer du muligheten for å bli solbrent veldig kraftig.

Statens strålevern har drevet med UV-målinger i rundt 15 år, i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU). Nettverket ble opprettet i 1996, siden da har man målt omtrent hvert minutt døgnet rundt.

- Vi har målestasjoner ni steder i Norge fra Svalbard i nord og helt ned til Sørlandet. Målingene derfra kan man se på våre hjemmesider http://www.nrpa.no/uvnett, man kan se hvordan UV-indeksen endrer seg i løpet av dagen. Man kan også gå inn på en hvilken som helst annen dag og se hvordan UV-indeksen var da, sier forsker Bjørn Johnsen.

Varslingene begynte rundt 2000, da ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Men nå har den blitt utvidet og siden 2006 har yr.no vist daglige varsler, som utarbeides av Metrologisk institutt. Der er det et kart over hele landet hvor man gir varsel for UV-indeksen midt på dagen når sola er på det høyeste. Det gis varsel for de kommende tre døgn.

Kilde: Statens strålevern / forsker Bjørn Johnsen

I 15 år har man drevet med UV-målinger her i landet. Og helt siden 2000 har det norske folk kunnet sjekke UV-varselet for å se hvor sterk strålingen fra sola er der de er. Men tjenesten er ikke mye brukt.

Nordmenn trenger opplæring, mener forsker ved Statens strålevern Bjørn Johnsen.

– Vi håper at det etter hvert blir så innarbeidet og kjent at det blir like naturlig å sjekke UV-varselet som å sjekke været, sier han til ABC Nyheter.

Så hvorfor skal vi bry oss om UV-varselet?

Grunnen til det er jo at altfor mange blir brent hvert år.

En spørreundersøkelse som Kreftforeningen står bak, viser at nesten alle i alderen 15-24 år har brent seg i solen de siste 12 månedene. Fire av fem har vært så solbrente at de har flasset av.

En annen undersøkelse viser at mer enn halvparten av befolkningen generelt har blitt solbrente det siste året.

– Dette gjentar seg hvert år, sier forskeren.

Les også: Her blir påskesola sterkest

Hudkreft kan unngås

Samtidig ligger Norge nesten helt på topp i verden når det gjelder forekomst av føflekkreft og mer vanlige former av hudkreft. Nesten alle tilfellene kunne vært unngått.

Og nettopp her kommer UV-varselet inn. Ved å følge med på UV-indeksen kan folk bedre vurdere hvordan de bør beskytte seg mot solen og dermed unngå å bli brent, forklarer Johnsen:

Vi har ikke noe sanseorgan som forteller oss hvor sterk UV-strålingen er. To dager som ser helt like ut, kan ha 20-25 prosent forskjell i UV-intensitet.

– Det kan for eksempel ha å gjøre med tynnere ozonlag eller nysnø som gir ekstra refleksjoner.

– UV-varselet er en måte å lære folk til å forholde seg til en ny enhet, ikke temperaturen, men UV-indeksen, fortsetter han (se indeksen i bildet til høyre).

– De må læres opp til å forstå at UV-strålingen er variabel. At indeksen øker på våren og sommeren her i Norge, og dersom man reiser til Syden, vil den øke enda mer. Og at de kan forstå sammenhengen mellom at de ble brent og at UV-indeksen var høy.

Les også: - Frisører kan forebygge kreft

Ikke alltid behov for beskyttelse

Når UV-indeksen er 0,1 eller 2 har de fleste ikke behov for beskyttelse. Dette gjelder både barn og voksne, ifølge forskeren.

Men det er alltid noen som er hypersensitive eller bruker medisiner som gjør dem mer utsatt, og disse bør tenke på en form for solbeskyttelse også ved UV 2. Legen vil kunne gi råd her, sier han.

– For folk flest så sier vi at det er fra tre og oppover at man må tenke solbeskyttelse, særlig hvis man er lenge ute. Det er jo sånn at UV-dosen er bestemt både av hvor lenge du er ute og hvor intens sola er. En time i sola ved UV-indeks fire gir like stor dose som to timer i UV-indeks to.

Sola kan bli svært sterk i Norge om sommeren. Maksnivå ved sommersol i Sør-Norge er seks-syv i lavlandet og åtte-ni i høyfjellet.

Ved ekvator er sola sterkest rundt vårjevndøgn og høstjevndøgn, med en UV-indeks på cirka 14, altså ekstremt sterk. I tropene kommer UV-indeksen opp i cirka 12 om sommeren, noe som tilsvarer maksimalt tillatt styrke på norske solarier, forklarer Johnsen.

– Litt er bra, men ikke for mye

Forskeren anbefaler å gjøre det til en vane å sjekke UV-varselet enten man oppholder seg i Norge eller skal ut i verden på reise:

– UV-varselet kan man gå inn og sjekke uansett hvor i verden man skal. Da kan man bedre velge en fornuftig måte å beskytte seg på. Man kan selv se at det er lurt å ta pause midt på dagen, at man bør bruke en skjermlue og solfaktor eller gå i skyggen.

Han legger til at alle har godt av litt sol:

Det er som med salt i maten, du må ha noe, men ikke for mye. Det å være ute i sola er en del av det naturlige miljøet, kroppen skal ha sol, blant annet for å danne D-vitaminer og for vår velvære, for å regulerer melatonininnholdet og dermed døgnsyklusen.

– Men det blir fort så mye at man blir brent, det må man unngå, sier Bjørn Johnsen ved Statens strålevern til ABC Nyheter.

Les også: Roper varsku om føflekkreft

Les mer om helse

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden