Disse kan finnes i kroppen din

VELLAGRET: På Naturhistorisk Museum har førstelektor Einar Strømnes en rekke godt lagrede parasitter på glass, som disse funnet i en person i Kongo i 1905. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen/ Scanpix)
VELLAGRET: På Naturhistorisk Museum har førstelektor Einar Strømnes en rekke godt lagrede parasitter på glass, som disse funnet i en person i Kongo i 1905. (FOTO: Håkon Mosvold Larsen/ Scanpix)

Ekkelt, men sant: Du kan ufrivillig bli vert for en rekke både små og store parasitter.

Parasitter

* En parasitt er en organisme som lever på eller i en annen organisme (en vert).

* Parasitten er fysiologisk avhengig av verten, og utnytter næring som verten har tatt opp, eller nyttiggjør seg av vertens kroppsvev. En parasitt kan forbli i verten livet ut, eller bare gjennom deler av sin livssyklus.

* Parasitter som angriper mennesker omfatter helminter (ormer), protozoer (encellete dyreorganismer) og noen insekter (lus, flått og midd).

* Parasittene deles i to grupper: Utvendige og innvendige parasitter, også kalt ekto- og endoparasitter.

En parasitt er en snylter, som i stedet for å jakte sin egen mat forsyner seg av den næringen du har tatt opp, eller – enda verre – tar for seg av dine celler og indre organer. For å ta de gode nyhetene først:

– Mennesker er vert for en rekke parasitter. Men de aller fleste finnes i tropiske og subtropiske strøk, og er sjeldnere her i Norge, sier Einar Strømnes, som er førstelektor ved Naturhistorisk Museum og har doktorgrad i parasittologi.

En runde i kroppen

Strømnes anslår at over fire milliarder mennesker til enhver tid er infisert av innvollsparasitter.

– Mest utbredt er menneskets spolorm. Den finnes det særlig mye av i Sørøst-Asia hvor 60– 70 prosent er infisert, forteller Strømnes.

Spolorm er vanligvis ufarlig, men livsløpet dens er uhyggelig nok uansett: Man får i seg egg gjennom munnen, og når eggene kommer ned i tarmkanalen, klekkes de. Deretter transporteres spolormen til lungene, hvor den hostes opp og svelges igjen. Til slutt slår den voksne ormen seg ned i tarmen, og vokser til en lengde på ca. 20– 30 cm.

Spolorm finnes også i Norge, men er lite utbredt. Det finnes dessuten medisiner som lett tar knekken på den, om man skulle være så uheldig å bli infisert.

Vei gjennom huden

Nummer to på parasittverdenstoppen er ifølge Strømnes hakeorm, som lever i tropiske og subtropiske strøk. Hakeormen er en liten mark som fester seg i tarmslimhinnen og suger blod derfra. Smitten skjer som oftest ved at man går barbeint eller sitter på bakken uten klær, slik at larven kryper inn gjennom huden og finner veien til tarmen derfra. Infeksjon gir sjelden symptomer, men man kan få jernmangel og blodmangel.

Som nummer tre på topplista ligger barnemark.

– Barnemarken er vel den som er mest kjent her i Norge. Den lever i tarmen og er helt ufarlig, men kan være irriterende ved at den om natten kryper ned til endetarmen for å legge egg, noe som kan klø, sier han.

Når barn klør, klarer de ofte ikke holde fingrene unna, og får dermed egg på fingrene. Så havner kanskje fingrene i munnen eller på maten, og dermed holder man barnemarkens reproduksjonssystem godt i gang.

Utfordring for immunforsvaret

Bendelorm kommer i mange varianter. I Norge finnes blant annet svinebendelorm og oksebendelorm, som man kan bli smittet av ved å spise rått kjøtt som inneholder larver. Man har også fiskebendelorm, eller menneskets brede bendelorm, som man kan bli infisert av ved å spise fisk som for eksempel er røykt eller gravet.

– I dag er det stort sett øst i Finnmark man finner bendelorm, sier Strømnes.

En annen parasitt som finnes i Norge, og som er svært vanlig lenger sør i Europa, er toxoplasma gondii. Den kan være farlig for gravide, fordi den angriper fosteret og kan føre til abort og misdannelser.

Strømnes mener bedre sanitærsystemer og strenge regler for håndtering av mat har æren for at de fleste parasitter er sjeldne i Norge i dag. Immunforsvaret ditt kan du ikke nødvendigvis regne med.

– Virus og bakterier tar ofte kroppen seg av selv. Parasitter har immunforsvaret vanskeligere for å ta knekken på. Det må ofte medisiner til, sier Strømnes.

Farlige mikroparasitter

Om makroparasitter som bendelorm og spolorm kanskje er de vi oppfatter som eklest, er mikroparasittene ofte de farligste. Blant annet kan de forårsake malaria.

– Mygg kan føre med seg malariasmitte, og det er den eneste parasittsykdommen du virkelig trenger å bekymre deg for når du er på reise, sier Gunnar Hasle ved Reiseklinikken. Han er spesialist i infeksjonssykdommer, med diplom i tropesykdommer.

– Nordmenn kan faktisk være for lite bekymret akkurat når det gjelder malaria. De vil helst ikke gå på medisiner, særlig over lang tid. Men spesielt i Afrika kan risikoen for smitte være stor, sier han.

Blant dem som oppsøker Reiseklinikken med parasitter, er larva migrans, som er forårsaket av hundens hakeorm, mest vanlig.

– Larvene trenger seg gjennom huden, og siden de er havnet hos feil vert, altså et menneske i stedet for en hund, blir de vandrende målløst rundt under huden. Det kan skape allergiske reaksjoner, sier han, og advarer også mot bilharzia. Bilharzia er en parasittsykdom man kan få hvis man bader i ferskvann, særlig i Afrika. Parasittene kommer inn gjennom huden, og fraktes via blodet til urinblæren eller tarmen.

Hasle minner om klinikkens generelle tips for reisende:

– Forebygg myggstikk, ikke gå barbeint, ikke bad i ferskvann i Afrika og spis mat som er skikkelig stekt eller kokt.

Les flere nyheter

Personvernpolicy