Ikke for de lettskremte

I Sicilias hovedstad Palermo kan du vandre fritt mellom 8000 skjeletter og lik flere meter under bakken. Vi advarer mot sterke bilder.

Capuchin katakombene i Palermo
Katakombene i Palermo er en av Sicilias mest kjente turistattraksjoner. Her kan de besøkende få et helt unikt innblikk i siciliansk historie ved å studere balsamerte lik bevart gjennom flere hundre år.

Katakombene har åpent daglig fra 0900 til 1200 og fra 1500 til 1700. Det er en liten inngangsavgift som betales i inngangen.

Det er ikke lov til å fotografere eller ta bilder, med mindre man har fått en spesiell tillatelse på forhånd.

Adressen er Piazza Cappuccini 1, Palermo.

PALERMO (ABC Nyheter): Under et kloster i sentrum av Sicilias hovedstad Palermo ligger en av Europas mest makabre severdigheter. Her kan de besøkende ta steget ned i et dødsrike bebodd av 8000 balsamerte lik.

Capuchin-katakomben er navnet på det underjordiske gravkammeret hvor Palermos rike gravla sine kjære fra slutten av 1500-tallet helt fram til 1920.

Se bildene her

Av de 8000 likene som fortsatt oppbevares i katakomben, er 2000 stedt til hvile på hyller eller hengende fra kroker i veggene - lett synlige for nysgjerrige turister og lokale besøkende.

Inndelt i seksjoner

De døde er inndelt i seksjoner etter yrke, alder og kjønn. Noen av likene har holdt seg forbausende godt og har fortsatt hudflak og hår og er kledd i sine opprinnelige klær. Andre har bare skjelettet igjen. Men de er alle mennesker som en gang var. Liv som har opplevd, elsket og sett.

Les også: Beinkirken i Sedlec

8000 døde oppbevares i katakombene i Palermo. 2000 av dem er hengt opp langs veggene eller lagt i stabler. Foto: Sverre Bjørstad Graff.8000 døde oppbevares i katakombene i Palermo. 2000 av dem er hengt opp langs veggene eller lagt i stabler. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Det var i 1599 at den første døde ble balsamert og hengt opp i katakomben i Palermo. Den døde var Silvestro fra Gubbio, en munk fra cappucciner-ordenen.

Over 400 år senere henger han der fortsatt, til venstre for inngangen. Han er fortsatt i nokså god stand.

Etter Silvestros balsamering, ble den spesielle måten å bevare de døde på mote blant sicilianerne.

Balsamering

Flere metoder har blitt brukt for å bevare likene for ettertiden. Det vanligste var å plassere de døde i egne celler i tilknytning til katakombene, hvor miljømessige forhold sørget for at kroppene gjennomgikk en naturlig tørkeprosess etter omlag åtte måneder.

Les også: Dødens ansikter

En annen metode handlet om å dyppe likene i arsenikk eller lime. Metoden ble vanligvis benyttet under epidemier. Deretter ble likene hengt opp langs veggen, eller lagt i kister langs veggene.

De mest velstående ba i testamentet om at deres klær fortsatt måtte skiftes med jevne mellomrom etter at de selv hadde gått bort.

Familie

For mange av dagens sicilianere er dette familie. Det er forfedre. Kanskje en tipptippoldefar eller søsteren til en mormor.

Se video av katakomben her

Og i katakombene kan de komme ned og nærmest håndhilse på sine avdøde slektninger eller stirre inn i dødens ansikter, på mennesker som kanskje var yngre enn dem selv da de døde, men som i dag ville vært flere hundre år dersom hjertet hadde fortsatt å slå.

«Den sovende skjønnheten»

Rosalia Lombardo var nesten tre år da hun døde i 1920. Hun var den siste som ble stedt til hvile i katakomben i Palermo. Foto: Sverre Bjørstad Graff.Rosalia Lombardo var nesten tre år da hun døde i 1920. Hun var den siste som ble stedt til hvile i katakomben i Palermo. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Den mest kjente av de døde er den vesle jenta Rosalia Lombardo. Hun ble født i 1918 og var den siste som ble stedt til hvile her da hun døde i 1920.

Hun ligger i en glassarkofag i en egen seksjon av katakombene. Det brune håret hennes er knyttet med en gul silkesløyfe. Øynene lukket, som om hun sover. Friske liljer og en blå blomst ligger ved siden av.

Les også: Med døden på utstilling

I dag beveger de besøkende seg sakte rundt i de trange gangene noen meter under jorda. Skygger fra trafikken utenfor siver så vidt inn og blir en påminnelse om livets presens.

Ikke for de sarte

Luften er tørr. Ingen lukt kan kjennes. Likevel kan et besøk på et slikt sted virke overveldende. Er du av den sarte typen, bør du nok heller holde deg hjemme.

Flere av likene har stivnet i nærmest groteske uttrykk, som om de var midt i tause skrik da døden hentet dem. Assosiasjonene til skrekkfilm er berettiget. Man konfronteres med døden på alle kanter.

Spoler man tilbake hundre år, sies det at et barn i gjennomsnitt opplevde syv dødsfall i nærmeste familie fra de var fem til femten år. I dag opplever unge i gjennomsnitt ett i samme periode.

Til gjengjeld opplever de syv dødsfall hver kveld på fjernsyn og på film. Dermed blir døden fiksjon, noe de fleste først og fremst forholder seg til gjennom media og populærkultur. Den virkelige døden er tabu.

Men døden er der, like naturlig som livet.

Et besøk til katakombene i Palermo er dermed en solid påminnelse om livets forgjengelighet og at tiden ikke står stille.

Personvernpolicy