I minoernes land

BADEFERIE: Noa Strömberg dypper seg i havet utenfor hotellanlegget i Makrigialos.
BADEFERIE: Noa Strömberg dypper seg i havet utenfor hotellanlegget i Makrigialos.

Med utgangspunkt i Makrigialos har vi utforsket Kretas vennligste avkroker.

På Kretas østre spiss finner vi godt bevart historie, grønnsaksbønder, munker og idylliske strandbukter. Naturprakten er slående, og menneskene er preget av en varm ro som smelter hjerter fra nord.

– Jeg har studert filosofi og religion, men ville ikke flytte til en storby for å arbeide. Jeg trives her i Makrigialos, sier kelneren Kostas Kamenakis.

Øynene hans lyser når han forteller om hjemtraktene sine på Øst-Kreta.

– Se, oppi fjellene der, i byen Agios Stefanos, vokste jeg opp. En gang om året, etter skoleavslutningen, fikk vi gå de sju kilometerne ned og bade på stranden der borte. Vi var så lykkelige, og kom hjem skikkelig solbrente, så mormor måtte smøre oss inn med olivenolje og eddik!

DRØMMESTRAND: Strandbukten Vai er i seg selv verdt en reise til Kreta.DRØMMESTRAND: Strandbukten Vai er i seg selv verdt en reise til Kreta.

Kjente trakter

Sørøst-Kreta ble kjent for flere da Sunwing-anlegget ved den søvnige fiskerbyen Makrigialos åpnet i 1984. Hotellet med den fantastiske stranden ble fort et favorittreisemål for Syden-turister. Omgivelsene er naturskjønne og fylt med spennende severdigheter.

Kostas generaliserer litt for å skildre stemningen her:

– Vi på østre Kreta stammer fra minoerne, et fredelig folk som likte vin, musikk og det gode liv. På vestre Kreta, derimot, har de vært utsatt som flere fiendtlige invasjoner og blitt mer «krigerske». Det kan man høre på musikken deres, som er hardere, mens vi på østsiden foretrekker litt mykere toner, sier Kostas spøkefullt.

Høyt oppe i fjellene, på en åker der luften er sval og frisk, binder grønnsaksdyrkerne Katerina og Ioannis Roussakis opp de høye tomatplantene sine. De viser oss sjenerøst rundt blant squashblomster og store salathoder. Østre Kreta er en av Europas beste områder for grønnsaksdyrking.

Katerina skreller en agurkbit som hun strør litt salt på:

– Vær så god!

Det er den beste agurkbiten jeg har smakt. Den minner ikke det minste om de drivhusproduserte, halvbeske og smakløse agurkene vi får her hjemme.

Modige munker

STRANDLIV: Livet er avslappende på stranden Vai, som er Europas eneste med naturlig viltvoksende palmer. STRANDLIV: Livet er avslappende på stranden Vai, som er Europas eneste med naturlig viltvoksende palmer.

GODE RÅVARER: Grønnsaksdyrkeren Katerina Roussakis byr på frisk agurk og nyhøstet salat. GODE RÅVARER: Grønnsaksdyrkeren Katerina Roussakis byr på frisk agurk og nyhøstet salat.

En smal vei slingrer seg forbi et bysantinsk kapell fra 1200-tallet, omgitt av olivenlunder og johannesbrødtrær. Her og der gir de lange bladene på eukalyptustrærne skygge. Vi plukker med oss et blad for å lage forkjølelsesdempende te. Langs veien finner vi også fersk, velduftende salvie, timian og rosmarin – perfekt krydder til den milde, greske maten.

Den smale, støvete grusveien leder opp mot en høyde med ruinene av den minoiske byen Praisos Akropolis. Akro betyr «høyt beliggende» og polis betyr «by». Herfra er utsikten henførende i alle retninger.

Veien fortsetter forbi strandpromenaden i Sitia, mot klosteret Moni Toplou, der museet med kart og geværer forteller om kamper med fiendtlige pirater, tyrkere og tyskere. Under andre verdenskrig hjalp til og med modige munker til med å forsvare sitt elskede Kreta.

– Prøv den gode vinen vår! foreslår kvinnen som arbeider i klosterets butikk.

Idyllisk palmestrand

Vai er Europas eneste strand med viltvoksende palmer. Den ligger ved en bedårende strandbukt, denne dagen med speilblankt vann. Lengre nede langs østkysten ligger badebukten Kato Zakros. Vi slår oss ned på restaurant Akrogiali og spiser sprø, friterte blekksprutringer dynket med frisk sitron.

Ved sørøst-spissen, langs Xerokambos øde strender, skifter landskapet til steinete skråninger langs fjellene. Vi snur her ved Europas siste utpost mot Nord-Afrika, og tar serpentinsvingene tilbake mot Makrigialos. Oppe i 700 meters høyde er heiene fulle av tistler og stein. Beitende, bjelleklirrende geiter er de eneste som holder oss med selskap.

Vinflasken fra klosteret Toplou skal jeg åpne ved en høytidelig anledning for å hedre denne trakten som er så øde – og samtidig så full av liv.

Reisefakta Øst-Kreta

KAPELL LANGS VEIEN: Et bysantinsk kapell på veien mot minoiske Praisos.KAPELL LANGS VEIEN: Et bysantinsk kapell på veien mot minoiske Praisos.

* Generelt: Byene Ierapetra og Sitia er kjent for sine olivenoljer. Naturen er berglendt og steinete, med dype raviner å vandre i. Landskapet oppleves som vilt og tynt befolket, og gir en avslappet, naturlig atmosfære. Minoiske ruiner, som Praisos og Kato Zakros, og strender som Vai og Xerokambos, er verdt hver sin utflukt.

* Prisnivå: Mat og drikke er mye billigere enn i Norge. Priseksempler: En flaske vin 15 til 35 kroner, et ølglass på bar 17-18 kroner, middag med tre retter 150 kroner, hotellrom ca. 250–450 kroner. Valutaen er euro.

* Klima: Et av Europas mest solsikre steder med over 300 soldager årlig, og ekstra få regndager fra mars til september. Tørt og hett i juli og august med rundt 35 grader, iblant med en svalende bris ved kysten. Grønt og frodig om våren. Rundt 25 grader i både luften og havet i oktober.

* Reise dit, priseksempel: Pakketurer med Ving til Makrigialos, to voksne i ettromsleilighet, ca. kr 10.000.

Mat og opplevelser

FERIEMÅLTID: Fritert blekksprut på strandtavernaen Akrogiali i Kato Zakros. FERIEMÅLTID: Fritert blekksprut på strandtavernaen Akrogiali i Kato Zakros.

* Tre bra restauranter:

1) Kalliotzina: Et par kilometer vest for Makrigialos. Hyggelig beliggenhet under store tamarisktrær ved havet. God, gresk husmannskost, familiær stemning.

2) Cave of Dragon: Langs fjellsiden rett øst for Makrigialos. Greske retter som sprø spinatpai og utsøkt krydret og grillet lam.

3) Akrogiali: På strandpromenaden i Kato Zakros. Fredfull bukt, god fritert blekksprut. Har også billige rom for overnatting.

* Tre herlige utflukter:

1) Vai: Rolig, liten strandbukt med naturlige palmer. Strandservering.

2). Praisos: Ruiner av den viktigste minoiske byen på østre Kreta. Smal, grusvei langs fjellene med milevid panoramautsikt

3) Kato Zakros: Minoiske ruiner ved en bukt med en håndfull tavernaer, billige rom, rullesteinstrand og «verdens ende»-stemning.

Minoerne på Kreta

VIKTIG VEKST: I de tørre fjellskråningene trives oliventrærne. VIKTIG VEKST: I de tørre fjellskråningene trives oliventrærne.

* Den minoiske sivilisasjonen (ca. 2700–1450 f.Kr.) på Kreta var den første europeiske høykultur og en del av den egeiske kulturen. Det var en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre middelhavsregionen.

* Minoerne bygget store palasser en rekke steder på Kreta. I år 1450 ble Kreta rammet av jordskjelv som raserte palassene, og noen år seinere, ca. 1420 f.Kr., ble øya erobret av greske folkeslag med tilknytning til de mykenske herskerne.

(Kilde: Wikipedia)

KLIKK HER FOR FLERE REISESAKER

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden