Meny

Royal residens for massene

BILFRITT: Prinseøyene utenfor Istanbul er alle bilfrie. Hestedrosjer, syklende turister og manglende trafikkontroll gjør det likevel lurt å se seg om to ganger før man krysser veien.
BILFRITT: Prinseøyene utenfor Istanbul er alle bilfrie. Hestedrosjer, syklende turister og manglende trafikkontroll gjør det likevel lurt å se seg om to ganger før man krysser veien.
På godværsdager presser istanbulerne seg sammen på ferja til Prinseøyene.

Publisert: 19.08.2010  09:58

Reisefakta:

* Transport: Det går jevnlig ferjer fra både den europeiske og asiatiske delen av Istanbul. Turen tar halvannen time fra den europeiske siden. De fleste ferjene stopper på Kinaliada, Burgazada, Heybeliada og til slutt Büyükada. Tilbake til Istanbul er det mulig å kjøre ferje direkte fra Büyükada.

* Fly til Istanbul: Turkish Airlines, SAS og Pegasus Airlines har direkterute Oslo-Istanbul. 

* Overnatting: Det finnes hoteller på både Büyükada og Heybeliada, men prisene er langt høyere enn tilsvarende standard inne på fastlandet.

* Restauranter: Utvalget av restauranter som serverer fersk sjømat er stort både på Büyükada og Heybeliada, men prisene er høyere enn inne i byen. Mange tyrkere satser i stedet på å ta med egen piknikmat.

PRINSEØYENE, ISTANBUL, TYRKIA, (ABC Nyheter): – Hey, be careful! En turist trekker meg til side idet to hestedrosjer kommer dundrende side om side oppover asfaltveien.

Prinseøyene er istanbulernes populære rekreasjonsområde, og kan på mange måter sammenlignes med øyene utenfor Oslo. Når sola skinner, presser folk seg sammen på ferjene ut til øyene for å bade, sole seg, gå tur eller spise lunsj i det fri. Som et fripust fra en hverdag fylt av eksos og rushtrafikk, lokker øyene med måkeskrik og bilfrie gater.

Uten at det nødvendigvis gjør det trygt å gå midt i veien. På de største øyene er hestedrosje et populært transportalternativ, og kuskene liver gjerne opp de sedvanlige sightseeingrundene med kappkjøring i oppoverbakkene. Selv på bilfrie øyer kan møteulykker forekomme.

Eksilområde

Kristin Könitzer, som i skrivende stund er utvekslingselev i Istanbul, mener trafikksituasjonen tross alt er bedre enn inne i byen.

– Her kan man sykle, det er umulig der inne. Man vil ikke dø på den måten, sier hun, der hun har tatt en pause på en kafé i bakkene på vei mot øyas hovedattraksjon, klosteret Ayia Yorgi. Mens den ene turisten etter den andre peser oppover eller suser nedover bakkene på sykkel.

(Saken fortsetter under)

Hestetransporten er å se langs gatene på den største øya Büyükada
Hestetransporten er å se langs gatene på den største øya Büyükada

De fleste øyene har store områder dekket av skog, som er populære for piknik og sykkelturer. Strendene er også populære, men kan på ingen måte sammenliknes i størrelse og kvalitet med de strendene nordmenn vanligvis reiser til Tyrkia for.

– Så fort man får de første soldagene om våren, virker det som om alle plutselig skal ut hit, fortsetter Könitzer. Selv har hun tatt med seg en gjeng venner fra Tyskland.

Øyene har ikke alltid vært et sted folk reiste frivillig. Prinseøyene har ganske riktig fått navn fra sine rojale beboere. Men det var langt fra ferie prinsene reiste hit for. Kongelige og andre brysomme prominente personer ble rett og slett tvunget i eksil på øyene under det bysantinske riket. Senere ble også den ottomanske sultanens familie sendt hit i eksil.

Øyenes historie som eksilsted stoppet ikke der: I likhet med Norge var også Prinseøyene et av stedene den russiske politikeren Trotskij oppholdt seg. Huset som var hans hjem i over fire år, fra 1929 til 1933, står der fremdeles.

Les også:  Hit vil vi reise i sommerferien

(Saken fortsetter under)

BURGAZADA: Ferjehavnen ved den tredje største øya. Foto: Wikimedia
BURGAZADA: Ferjehavnen ved den tredje største øya. Foto: Wikimedia

Arbeidsplass

Den beste tiden å besøke øyene på, er våren og høsten. På solfylte helgedager må du være innstilt på klaustrofobiske tilstander på ferja og svært kort avstand til sidemannen på stranda.

På vinteren skjer det motsatte. Folketallet på øyene er lavt, og når vind og kulde fra tid til annen tvinger ferjeselskapene til å innstille alle avganger, kan du være sikker på å ha god plass langs turstiene, og god mulighet til å kjenne på den særegne følelsen av ensomheten som en vandring mellom forlatte feriehus kan gi.

Ensomhet er det også anledning til å oppleve hvis du velger å bli når den solfylte søndagen brått avbrytes av kraftig regnskyll. Mens alle andre styrter mot første ferjeavgang.

Fordelen med å stå som sild i tønne om bord, er at det er lett å komme i kontakt med sidemannen.

– Jeg har reist fram og tilbake her nesten hver dag i tjue år, sier Bülent Sarikaya, som per dags dato jobber som kelner på en av de mange fiskerestaurantene.

– Men jeg blir ikke lei. Så fort jeg ser øya fra ferja blir jeg rolig. Jeg er som istanbulere flest: Har jeg en fridag kan selv jeg som arbeider her ute, velge å ta turen ut hit.

Les også:  Disse landene har flere turister enn innbyggere

(Saken fortsetter under)

GAMMELDAGS: Hestedrosjene gjør sitt for å gi følelsen av en reise tilbake i tid, det gjør også mye av bebyggelsen fra 1800-tallet
GAMMELDAGS: Hestedrosjene gjør sitt for å gi følelsen av en reise tilbake i tid, det gjør også mye av bebyggelsen fra 1800-tallet

Prinseøyene

Prinseøyene er en gruppe på ni øyer i Marmarahavet rett utenfor Istanbul. De fleste turister besøker bare de to største øyene Büyükada og Heybeliada, da de andre ikke kan tilby så mye annet enn natur og private feriehus.

* Büyükada: Den største av øyene, og også den øya med flest severdigheter. Ved ferjeterminalen ligger et lite sentrum med butikker og restauranter. Øya har flere historiske bygninger: Kirken og klosteret Ayia Yorgi bygget på 500-tallet, kirken Ayios Dimitrios, kirken Hristos og moskeen Hamidiye.

* Heybeliada: Den nest største øya, som huser 3000 innbyggere vinterstid og 10.000 sommerstid. Severdigheter er blant annet marineakademiet grunnlagt i 1773, klosteret Haga Triada, og Kamariotissa som er den eneste gjenværende bysantinske kirken på øya. I tillegg har øya noen små butikker, restauranter og fine turmuligheter.

* Burgazada: Den tredje største øya, med to kilometer fra kyst til kyst. Største severdighet er museet i hjemmet til forfatteren Sait Faik Abasiyanik.

* Kinaliada: Dette er øya som ligger nærmest det europeiske fastlandet, og var derfor den som mest ble brukt for folk i eksil. Inntil nylig var det stort sett armenere som tilbrakte feriene her.

* Sedef: Har kun rundt hundre hus, og foruten en liten strandlandsby er det meste av øya privat område.

* Yassiada: Under det bysantinske riket ble politiske fanger sendt hit i eksil, og fremdeles finnes fire underjordiske fangehull. I 1857 kjøpte den britiske ambassadøren Henry Bulwer øya, og bygget et lite slott som fremdeles står. Øya ble igjen tyrkisk i 1923, og er i dag et populært sted for dykkerskoler.

* Sivriada: Er for tiden ubebodd, men man kan fremdeles se ruinene av bebyggelse, blant et kloster og en sisterne bygget av bysantinerne på 800-tallet.

Reise
Populært