Mikael Niemis Pajala, del 2

Med boken «Populärmusik från Vittula» skapte forfatteren Mikael Niemi ikke bare et berømt navn for seg selv. Han gjorde også utkantkommunen Pajala kjent for et stort, internasjonalt publikum.

Pylonbroen i optimistisk ettermiddagssolPylonbroen i optimistisk ettermiddagssol

Fortsettelse fra i går, lest første del her.

På samme måten finner vi igjen flere elementer av virkelighetens Pajala i den nye romanen. Først og fremst må vi nevne den store, prektige broen over Torneelven. Sørøst for Pajala sentrum krysser den elven og fører reisende korteste veien til Finland. I «Mannen som dog som en lax» kaller Niemi broen for «pylonbron», der «pylon» er et ord for en søyle som smalner av mot toppen. I boken «Populärmusik från Vittula» leser vi om hvordan ungguttene Niila og Matti står på broen og ser vårløsningen bryte opp isflak med voldsom kraft. I filmen derimot, er det ikke den spektakulære «pylonbron» de står på, men derimot en av broene i Tärendö, en bygd i Pajala kommune et par mil sørvest for kommunesenteret.

På samme sted finnes en butikk med et ytterst gammeldags neonskilt med ordet «Kläder» over døren. Butikken er brukt som bakgrunn for mange av utendørsscenene i filmen, en tidskoloritt fra 1960-tallet. I 2000-tallets Tärendö står butikken fortsatt der med skiltet intakt.Tärendö har for øvrig gitt navn til Tärendöelven, som forbinder Torneelven med Kalixelven. Den drøyt 8 mil lange Tärendöelven danner en såkalt bifurkasjon mellom de to hovedvassdragene. Dette er et fenomen som finnes svært få steder i verden. Et eget nettsted for bifurkasjonen i Pajala forteller at det er bare to slike elver på jorden, og Tärendöelven er den nest lengste av de to(!). Den andre elven av denne typen heter Casioquiare og renner mellom Rio Grande og Orinoco i Venezuela og Brasil.

Tärendö med den berømte klesforretningen til høyreTärendö med den berømte klesforretningen til høyre

Da Mikael Niemi fikk sin overveldende suksess med Vittula-boken, jobbet han som lærer i Sundbyberg, Sveriges minste kommune i utstrekning og en del av den ekstremt tettbygde Stockholms-regionen. Med Vittula-suksessen kunne han si opp jobben, kjøpe en bolig i Pajala og flytte tilbake til utgangspunktet. Vi fant adressen hans i telefonkatalogen før vi dro til Pajala i 2005. Vi gikk i sprengkulda fra campingplassen, forbi pylonbroen, gjennom Vittula-feltet, forbi kirken og Laestadius-boligen, over riksveien med lappuglen til venstre for oss og inn i det boligområdet som Niemi selv omtaler som Texas. Der fant vi huset, en gul mursteinsbolig på Hantverkaregatan. Det sto til og med «Niemi» på postkassen.

I den nye romanen «Mannen som dog som en lax» leser vi om en mann som blir funnet myrdet i sin bolig i Pajala. På side 19 i bokens originalutgave leser vi at politiet fant åstedet på Hantverkaregatan, «och strax stannade de utanför en gul enplans tegelvilla». Den myrdede blir altså funnet i forfatterens eget hus, uten at dette på noen måte blir nevnt eksplisitt i boken. Dessuten må vi ta med - og dette er viktig for innsikten i språkproblematikken i Tornedalen - at den myrdede heter Martin Udde. I løpet av handlingen viser det seg at den døde hadde endret navn til det svenske Udde ved å oversette sitt tornedalsfinske etternavn. «Udde» er det svenske ordet for odde eller nes, som på finsk heter «niemi».

Mikael Niemi benytter altså den skjønnlitterære forfatterens kunstneriske frihet til å dikte en dør hvor han møter seg selv. Han vever sin egen identitet inn i handlingen, gjør sitt navn og sitt hjem til en del av fiksjonen og får alt sammen til å bli en del av Tornedalen og Pajala, denne underlige plass på jorden der kulturer blandes og ny kultur blir til. I sin nyeste roman skriver Niemi om det han kaller «Tornedalslåsen». Dette er ikke en innretning, men en skikk som går ut på at når folk ikke er hjemme, låser de ikke døra, men setter feiekosten foran døra for at folk skal skjønne at ingen er hjemme. Ordningen er tradisjonsrik og kan sikkert gjenfinnes enkelte steder her til lands. Rent symbolsk viser den oss hvordan Mikael Niemi serverer sine lesere Tornedalen på sølvfat: Området er ugjestmildt og avsides, men åpent og tilgjengelig for alle som vil prøve seg.Mitt reisefølge fra februar 2005 og jeg gjorde det. Vi dro til Pajala vinterstid og lot reisen og opplevelsene forme oss for livet.

Personvernpolicy