Et døgn på Hotell Pupp

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle være verdenshistoriens beste reportasjeidé. Å skrive en sak fra Grandhotell Pupp. Hadde det bare ikke vært for at det var så utrolig kjedelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KARLSBAD, TSJEKKIA (ABC Nyheter) Jeg skulle gjerne sagt at dette var en artikkel jeg skrev da jeg var fjorten år. Det ville dessverre vært løgn. Denne saken er rykende fersk.

Jeg er nemlig i Tsjekkia. Jeg er i byen Karlsbad og jeg er på Grandhotell Pupp. Oppdraget mitt er enkelt. Jeg skal stjele et håndkle. Et håndkle med Pupp på.

Idéen er min.

Jeg har suget den fra eget bryst. Jeg lanserte den for flere måneder siden, det kan ha vært på julebord.
- Kom igjen sjef, sa jeg. La meg dra. Grandhotell Pupp, smak litt på det. Det kommer til å bli kjempegøy. Jeg lover. Jeg kan stjele med et håndkle også ...

Jeg sa det omtrent slik. Bare bedre. Jeg sa at det bare finnes ett Pupp-hotell i verden. Grandhotell Pupp i Tsjekkia, sa jeg. Jeg nevnte ikke Parkhotell Pupp, som ligger vegg i vegg og er mye billigere. Skal det være pupp, så skal det være pupp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og nå er jeg altså her. På et femstjerners hotell ved navn Pupp. Jeg er alene på hotellrommet. Jeg skal bo her i ett døgn. Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si det jeg nå skal si: Men jeg kjeder meg. Jeg kjeder meg noe så innmari.

Jovisst er det et flott hotell. Rent arkitektonisk er Grandhotell Pupp et stilfullt mesterverk. Og jovisst er det luksuriøst og komfortabelt. Hotellet er gammelt og ærverdig som fy. Jeg har sågar en lyskrone i taket på rommet mitt og nydelig utsikt over byen.

Det hjelper bare så lite. Hotellet er fullt av rike, middelaldrende tyskere som jeg ikke har lyst å bli kjent med. Nærmeste backpakker er milevis unna. Her er det ingenting som skjer. At rommet er parfymert med duften av friske blomster bryr meg midt i ryggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er dritkjedelig.

For å slå ihjel litt tid går jeg ned i resepsjonen og spør hvorfor hotellet heter Pupp. Det har jeg lurt på. Det er på tide å spørre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor Pupp, spør jeg.
- Pupp var navnet på grunnleggeren av hotellet, forteller resepsjonisten. - Opprinnelig het han Johann Georg Pop, men så byttet han navnet til Pupp for å gjøre det mer attraktivt.
- Betyr Pupp noe på tsjekkisk da?
- Nei, det er bare et navn.

- Ok, sier jeg og nikker til resepsjonisten. Jeg lar det være med det.

Jeg burde sagt mer.

Jeg burde ha fortalt hva Pupp betyr på norsk. Jeg burde ha ledd og gjort ufine bevegelser mens jeg latterliggjorde navnet. Men jeg feiger ut. Det er et bra hotell, dette, og jeg vil nødig komme i konflikt med noen allerede nå. Det er fortsatt et døgn til jeg skal reise, og innen den tid skal jeg attpåtil gjøre meg selv til tyv.

Jeg går ut.

Jeg går gjennom byen. Den kjedelige byen hvor ingenting skjer. Jeg treffer på et par fra Taiwan. De vet heller ikke hva de skal gjøre. De leter etter venner. De spør hvor jeg er fra.
- Norway, svarer jeg. Jeg er fra Norge. Har dere hørt om Norge?
- Norway, yes, sier mannen. Det er i Europa, ikke sant.
- Ja, det er akkurat det landet jeg er fra. Norge i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paret fra Taiwan smiler. Så ber mannen meg om å posere på bilde sammen med dem. Mannen tar bilde mens kona holder rundt meg.

- Vi må ta et bilde av vår nye europeiske venn, sier de.

Jeg er tilbake på hotellrommet mitt igjen. I et par minutter vurderer jeg å bare legge håndkleet i bagasjen min, så er jeg ferdig med det. Men det er noe i meg som skriker nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De virker ikke akkurat dumme de som jobber her på hotellet. De har faktisk vært inne på rommet mitt mens jeg var ute. De har redd opp sengen og trukket for gardinene. Jeg ser ikke bort fra at de har telt igjennom antallet håndkler også. Dersom det hadde manglet ett, ville alarmen ha gått. De er smarte, de som jobber her. Jeg skjønner at jeg må trå varsomt.

Jeg har liten erfaring når det kommer til stjeling. Jeg kan godt innrømme det. Det er liksom en retning jeg ikke har valgt å gå.

Ser jeg bort fra en rull med dopapir jeg tok med fra et utested for et par år siden, har jeg bare stjålet en boks med sølvmaling fra før. Som seksåring. Jeg tok den fra naboen og brukte den til å male noen steiner som jeg solgte videre til gamle damer gjennom reklamen 'Ekte søl. 1 kroner'.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå skal jeg altså gjøre meg til tyv igjen. For et lusent håndkle med Pupp på. Det er ikke rart at samvittigheten tynger meg. Skal jeg først gjøre meg til tyv kunne jeg jo ha tatt noe skikkelig noe. En bil, for eksempel. Eller noe sølvtøy.

Klokken er knapt åtte.

Jeg sitter i stolen ved vinduet. Den praktfulle stolen. Men det hjelper så lite. Jeg kjeder meg fortsatt. Det er virkelig ingenting å gjøre. Tsjekkisk tv viser noe tsjekkisk. Ute har det begynt å regne. Byen er død. Taiwaneserne har dratt videre. Og de rike turistene fra Tyskland er ikke å se. Det er like greit. Jeg har da ikke glemt krigen.

Jeg ringer resepsjonisten og spør om det er mulig å få internettilgang på rommet. Jeg lyver og sier at jeg er en viktig person, og at mange mennesker er avhengig av arbeidet mitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så får jeg surfet på nettet.

Jeg er på Grandhotell Pupp og surfer på nettet. Jeg leser om byen jeg er i. Jeg er i Karlovy Vary, eller Karlsbad som byen heter på tysk. Den ligger 110 kilometer vest for Praha. Byen har 52.000 innbyggere og er et av verdens mest berømte badesteder med 12 varme, alkaiske mineralkilder. Det er det jeg leser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men jeg har ikke lyst til å bade i mineralvann. Og de 52.000 innbyggerne virker jevnt over utrolig kjedelige.

Jeg kryper til køys og forbanner hele idéen min. Det er kanskje verdenshistoriens svakeste reportasjeidé. For det er bare én grunn til at jeg valgte å dra hit. Navnet. Pupp. På forhånd så jeg for meg at jeg skulle skrive *knis* hver gang jeg skrev Pupp. Men det er begrenset hvor lenge et navn er morsomt.

Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Og i morgen skal jeg attpåtil stjele fra rommet. Jeg bestemmer meg for å sove. Jeg trenger alle krefter jeg kan få.

Neste morgen er jeg i bedre humør. Jeg har funnet et hefte om hotellet som jeg har begynt å bla i. Det lå i skuffen. Jeg så det ikke før nå. Jeg leser at hotellet ble bygget i 1701. Og at det har vært kjente gjester her fra hele verden. Det et bilde av Kong Harald og Dronning Sonja i heftet. De har vært her de også. Det står ikke hva de gjorde mens de var her. Det skulle jeg likt å vite. Kanskje de gikk tur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg legger ut på tur.

Jeg begynner å gå opp på et fjell som ligger bak hotellet. Jeg går og går. Jeg går tilogmed forbi en hjort. En vaskeekte hjort. Det får meg til å trekke på smilebåndet. Jeg forestiller meg at jeg går i uberørt natur, og at det bare er Kong Harald, Dronning Sonja og plenty av dyr som har vært her før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så treffer jeg på en hel barnehage på vei ned fra toppen, og jeg blir bare sur og demotivert.

Jeg snur og går tilbake til hotellet. Jeg går forbi både Boutique Pupp og Café Pupp, uten at jeg trekker nevneverdig på smilebåndet av den grunn. Jeg begynner å bli lei nå. Det har blitt en overdose pupp. Det har blitt i meste laget.

Jeg passerer resepsjonen igjen og bestemmer meg for å betale. Jeg kan liksågodt betale, så har jeg noe å gjøre. Jeg får regningen. Hotellet vil ha betaling for nettsurfingen min.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ingen fortalte meg at det kostet penger, sier jeg.
- Det gjør det.
- Må jeg altså betale?
- Ja.

Jeg betaler.

Jeg er sur, men jeg betaler. Så går jeg opp på rommet mitt.

Det er nå jeg tar valget. Det er nå jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre med håndkleet.

Jeg pakker kofferten, låser rommet, tar heisen ned og gir nøkkelen fra meg i resepsjonen. - Takk for meg, sier jeg. Det har i grunnen vært helt greit, men litt kjedelig også. For det har ikke vært så mye å gjøre. Og fjellet som ligger bak hotellet er forresten ikke uberørt i det hele tatt.

Det siste jeg gjør før jeg forsvinner er å fortelle resepsjonistene hva Pupp betyr på norsk. Jeg lager en obskøn bevegelse med hendene for å understreke det jeg sier.

De to damene i resepsjonen ser forundret på meg uten å åpne munnen.

Sekundene etterpå går jeg ut døren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg går fort og ser meg ikke tilbake.

I kofferten min ligger det et håndkle.

Et håndkle med Pupp på.

Oppdraget er utført.

Grandhotell Pupp ligger i byen Karlovy Vary, også kjent som Karlsbad, 110 kilometer vest for Praha. Det går flere busser daglig mellom de to byene.

Grandhotell Pupp.
Karlovy Vary.

Har du tips om spennende steder eller historier vi kan skrive om, send et tips!