Fallgruver ved forskudd på arv

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Personer som ønsker å foreta en del av arveoppgjøret før de dør kan gi forskudd på arv, for eksempel for å hjelpe barn med kjøp av bolig, for å ha mindre eiendeler å forvalte og/eller for å betale mindre formueskatt.

Arveloven setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gis og hvordan dette vil påvirke senere arveoppgjør.

– I utgangspunktet står man fritt til å gi bort det man vil, til hvem man vil, så lenge gaven har realitet for avgiver mens vedkommende er i live, forteller senioradvokat Jane Kongtorp Lier i Advokatfirmaet Nicolaisen.

– Dersom man vil gi forskudd på arv til livsarvinger, er forutsetningen at de andre livsarvingene skal kompenseres for dette ved det senere arveoppgjøret – ellers vil det ikke være forskudd på arv, men en ordinær gave.

Særlige begrensninger

Dessuten gjelder særskilte begrensninger for personer som sitter i uskiftet bo.

– Det følger av arveloven at den som sitter i uskiftet bo ikke kan gi større gaver som står i misforhold til boet eller gi forskudd på arv uten at alle får like mye eller samtykker, utdyper Lier.

– I tillegg spiller alder en rolle; dersom mottakeren er umyndig, det vil si under 18 år, bestemmer vergemålsloven at dersom formuen er over 2G (248.056 kroner, red. anm.), så skal den forvaltes av Statsforvalteren.

I sistnevnte tilfelle kan avgiver på nærmere vilkår bestemme at Statsforvalteren ikke skal blandes inn, noe som i så fall må gjøres skriftlig.

Senioradvokat Jane Kongtorp Lier i Advokatfirmaet Nicolaisen. Foto: Bård Gudim / www.gudim.no

Kan avtale noe annet

– La oss si at en giver med to barn har gitt 1 million kroner i forskudd på arv til et av dem, men ikke til den andre. Hvordan håndteres dette i forbindelse med skifte, når giveren dør og ikke har satt opp testament?

– Det følger direkte av den nye arveloven at dersom en livsarving har mottatt verdier fra arvelater, så skal dette avkortes i mottakers arv på et senere skifte, dersom avkorting var satt som betingelse for ytelsen, svarer Lier.

– Da skal avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen, da den ble mottatt, altså 1 million kroner i eksemplet.

Lier presiserer at det er tillatt å lage avtaler som avviker fra dette, hvilket igjen betyr at avgiver og mottaker kan bestemme at forskuddet skal prisjusteres på et senere tidspunkt.

Kan bli gjort ugyldig

– Hva skjer, dersom disse reglene brytes?

– Det kommer an på hvilke regler man bryter, men ofte er konsekvensen at disposisjonen man har foretatt er ugyldig, og at man ikke kan gjennomføre det man ønsket, svarer advokaten.

– Et klassisk eksempel er formfeil ved testament, slik at det blir kjent ugyldig og at arvelovens regler skal følges i stedet, med en annen fordeling enn arvelater ønsket.

Et annet eksempel er når noen rett før de dør, og med viten om at de snart skal dø, gir forskudd på arv på en måte som krenker pliktdelsreglene.

– Også slike disposisjoner kan bli kjent ugyldige gjennom domstolene, advarer Lier.

– I noen tilfeller kan det tenkes at disposisjoner er i strid med arveloven, men at øvrige arvinger godtar dem, fordi de ønsker å følge avgivers siste vilje, selv om de ikke får det de har krav på.

Risiko for konflikter

Lier påpeker videre at det kan være tilfeller, der forskuddet ble gitt under gammel arvelov, mens dødsfall med etterfølgende skifte og avkorting skal skje etter den nye arveloven.

– Da blir det ofte en komplisert avveining av hva som faktisk er riktig og hvilken lov man skal benytte, sier hun.

– Enhver som har gitt forskudd på arv for flere år siden, uten å skrive ned noe, burde derfor vurdere hvorvidt det nå, i etterkant, bør skrives en avtale med arvens mottaker, slik at man forhåpentligvis unngår en konflikt mellom sine barn som til syvende og sist kan havne i retten.

Til slutt påpeker Lier at det også kan ligge begrensninger på forskudd på arv, når det er fare for konkurs.

– Man kan tenke seg at en avgiver vil unndra midler fra kreditorene og gi forskudd på arv, men risikerer da samtidig at verdiene må tilbakeføres etter reglene for omstøtelse og kreditorvern, forklarer hun.

Best å bruke advokat

– Kan avgiver stipulere at han fortsatt skal disponere de avgitte eiendelene inntil han dør?

– Dersom man ønsker dette, burde man oppsøke advokat, ettersom man da kan oppleve at disposisjonen blir kjent ugyldig, fordi man i realiteten prøver å omgå pliktdelsarv, svarer Lier.

– Har du andre råd til personer som vurderer å gi forskudd på arv?

– Ønsker du å gi forskudd på arv, burde du kontakte advokat for å få rådgivning om arverettslige og skatterettslige problemstillinger i tilknytning til utdelingen, svarer advokaten.

– Dersom du ikke ønsker å bruke advokat, burde du uansett lage en skriftlig avtale med alle personene som blir berørt av et slikt forskudd.