– Mange tenker at pensjonen er langt frem i tid

– De prosentene hørtes kanskje ikke så voldsomme ut, men det kan utgjøre mye på sikt, sier Jonas Ulriksen, pensjons- og investeringsrådgiver i Gjensidige om pensjonsordninger i det private arbeidslivet.
– De prosentene hørtes kanskje ikke så voldsomme ut, men det kan utgjøre mye på sikt, sier Jonas Ulriksen, pensjons- og investeringsrådgiver i Gjensidige om pensjonsordninger i det private arbeidslivet. Foto: Gjensidige
Artikkelen fortsetter under annonsen

60 prosent vet ikke om pensjonen blir bedre eller dårligere når de bytter jobb, ifølge Gjensidige. – Sjekk pensjonsordningen selv om den nye jobben tilbyr en lønnsøkning, sier pensjonsrådgiver Jonas Ulriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

– Det er nok mange som tenker at lønnen er her nå og pensjonen er langt frem i tid, sier Jonas Ulriksen, pensjons- og investeringsrådgiver i Gjensidige Pensjonsforsikring.

Ifølge en undersøkelse Gjensidige har utført via Ipsos er det kun 39 prosent av de spurte som sjekket pensjonen ved forrige jobbskifte. Det betyr at 60 prosent ikke vet om de får en dårligere eller bedre ordning når de bytter jobb.

Ulriksen sier det er mange av dagens pensjonister som skulle ønske at de hadde fulgt bedre med.

– Pensjonssparing burde vært tydeligere og tidligere informert om i rekrutteringsprosessen. Når jeg snakker med kunder sier det ofte at «de har noe gjennom jobben», og de vet ofte ikke hva ordningen innebærer, sier Ulriksen.

Mellom 2 og 7 prosent

I det private arbeidslivet kan pensjonssparing fra arbeidsgiver variere mellom 2 og 7 prosent. Når man står midt i et jobbskifte kan det være vanskelig å tenke forskjellen på en lønn på 600.000 kroner med pensjonssparing på 2 prosent eller lønn på 500.000 og pensjonssparing på 7 prosent, tror Ulriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De prosentene hørtes kanskje ikke så voldsomme ut, men det kan utgjøre mye på sikt, ikke minst når vi legger på rentes rente, forteller Ulriksen.

For en som tjener en halv million kroner i året kan forskjellen på 2 og 7 prosent være 76.000 og 260.000 kroner i pensjonsutbetaling hvert år før skatt. For en som tjener 600.000 kroner er forskjellen mellom de to prosentsatsene årlige pensjonsutbetalinger på 91.000 kroner og 320.000 kroner før skatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her forutsettes 40 års sparing og avkastning i såkalt offensiv spareprofil, som betyr 80 prosent aksjer og 20 prosent rentefond.

– Eksemplene er selvfølgelig ytterpunktene, og det er ikke så vanlig å bytte jobb fra ett ytterpunkt til et annet, men det er lurt å sjekke pensjonsordningen– selv om den nye jobben tilbyr en lønnsøkning. sier han.

– Yngre mer interessert

Ulriksen mener det aller fleste er nødt til å spare til pensjon selv, og det er derfor lurt å begynne så fort man har mulighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I studietiden er det vanskelig å spare, men når man er kommet i arbeidslivet og har kapasitet er det lurt å begynne.

Typisk for nordmenn er å spare i banken, gjerne i fond. Man kan også bruke IPS-ordningen, men her ble maksimalt årlig sparebeløp kraftig redusert fra 40.000 kroner til 15.000 kroner i året i 2022.

– Det er viktig å tenke på om man skal opprette fondskonto eller IPS i ung alder. Spørsmålet er om man vil låse pengene. Bruker man IPS kan ikke pengenes tas ut før man er 62 år.

Han legger til at blant de som var i alderen 18–29 i undersøkelsen, svarte 50 prosent at de sjekket pensjonen sin før de signerte en ny jobb.

– Vi opplever stadig at de yngre er mer interessert og oppdatert på pensjon. Flere ønsker seg informasjon om dette tidlig. Kanskje det burde komme så tidlig som videregående, sier Ulriksen.