Når lønner det seg å gå av med pensjon?

- Et år ekstra i jobb gir ikke alltid mye i ekstra pensjon, sier Alexandra Plahte i Formue Pensjonsrådgivning.
- Et år ekstra i jobb gir ikke alltid mye i ekstra pensjon, sier Alexandra Plahte i Formue Pensjonsrådgivning. Foto: Dreamstime
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Enkelte lønnsgrupper får langt mindre igjen for å jobbe noen år ekstra enn de tror, sier leder Alexandra Plahte i Formue Pensjonsrådgivning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen).

Spørsmålet alle som jobber med pensjon får daglig, er «Når lønner det seg å gå av med pensjon?»

– Det aller viktigste du må ta stilling til, er hvor lenge du skal jobbe. Og skal du jobbe helt eller delvis på slutten? I forhold til hva du får i pensjon har det veldig liten betydning. Men kan du jobbe redusert de siste to årene er det bedre enn å ikke jobbe, sier pensjonsveileder Nina Frivold i DNB.

Hun understreker at det ikke finnes et fasitsvar på spørsmålet som ble stilt innledningsvis. I tillegg til at vi ikke vet hvor lenge vi lever, må du ta et bevisst valg som også inkluderer helse, levealder, familiesituasjon og skatt.

– Du må ikke starte uttak av alle pensjonene samtidig, tipser pensjonsveileder Nina Frivold i DNB. Foto: Bjørn Erik Nesse
– Du må ikke starte uttak av alle pensjonene samtidig, tipser pensjonsveileder Nina Frivold i DNB. Foto: Bjørn Erik Nesse

– Jo tidligere du tar ut pensjon, jo lavere livslang pensjon får du. Her er det viktig at hver og en vurderer egen situasjon ut fra økonomi, helse, sivilstatus og hva du ønsker å prioritere, råder Frivold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette er ikke noe enten eller. Valgmulighetene er større enn mange er klar over. For eksempel tar syv av ti ut pensjon fra de er 62 år mens de fortsetter å jobbe.

Jurist og leder Alexandra Plahte i Formue Pensjonsrådgivning velger å sette pensjon i et, for mange, nytt lys:

– Pensjon handler ikke nødvendigvis om når du skal gå av med pensjon, men når du skal ta ut pensjonen din. Det er viktig å parkere mytene. Mange av artiklene med store overskrifter om hvor mye man taper ved å starte tidliguttak forutsetter at man også slutter å jobbe. Det er faktisk to forskjellige ting. Det å starte uttak av alderspensjonen fra Nav er nemlig ment å være kostnadsnøytralt for AS Norge. Det skal med andre ord ikke spille noen rolle om man starter tidliguttak av alderspensjonen fra fylte 62 år, eller fra fylte 75 år for den saks skyld. Tidliguttak betyr med andre ord ikke nødvendigvis mindre totalpensjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Plahte forteller at det i beregningen av årlig livslang pensjon fra Nav legges til grunn en antatt levealder som er felles for alle i samme årskull. Antatt levealder settes med andre ord likt for kvinner og menn, uavhengig av yrke og bosted. Den inkluderer også dem som aldri har vært i jobb.

– Isolert sett lønner det seg å utsette uttaket om man regner med å overleve statistikken som ligger inne i beregningene. Motsatt om man regner med å falle fra tidlig. Det er dessuten viktig å huske på at levealder er bare ett av mange momenter i totalvurderingen, sier Plahte og legger til:

– Det er heller ikke slik mange tror; at alderspensjon fra Nav stopper eller blir redusert hvis man blir eldre enn det statistikken tilsier. Alderspensjonen er livsvarig.

– Du kan som hovedregel ta ut pensjon fra du er 62 år mens du fremdeles jobber, Da er det viktig å tenke på skatten, mener Spareøkonom Erik Kaland i Storebrand . Foto: Storebrand
– Du kan som hovedregel ta ut pensjon fra du er 62 år mens du fremdeles jobber, Da er det viktig å tenke på skatten, mener Spareøkonom Erik Kaland i Storebrand . Foto: Storebrand

Spesielle skatteregler på pensjon

Spareøkonom Erik Kaland i Storebrand råder å se på skatteeffekten av dette:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du kan som hovedregel ta ut pensjon fra du er 62 år mens du fremdeles jobber, hvis du ønsker det. Det viktigste her er nok å tenke på hvilken effekt det får for skatten du betaler. Pensjonsutbetalingene blir lagt på toppen av inntekten, og marginalskatten øker typisk hvis du tar ut pensjonen mens du jobber. Hvis du ikke trenger pengene, kan det være bedre å la dem stå investert i en spareprofil og la dem vokse mens du lever av lønnsinntekten.

– Når mener du det er mest gunstig å ta ut pensjon?

– Det er vanskelig å gi et generelt råd, men det kan være verdt å tenke på hvor mye du trenger for å opprettholde livsstilen din og når du trenger pengene. Det viktigste er tross alt at du har nok til å dekke den livsstilen du ønsker. Antakelig har du et høyere forbruk når du er 62 enn 82. Husk også at du antakelig får lavere skatt fordi pensjonsutbetalingen for de aller fleste er lavere enn lønnsinntekten, så du vil sitte igjen med mer av bruttosummen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Igjen er Plahte på ballen:

– Mange tenker at kombinasjonen av lønn og pensjon fort medfører høyere skatt i form av trinnskatt. Dette er korrekt i den forstand at pensjon og lønn legges sammen når trinnskatten beregnes. For pensjon gjelder imidlertid egne skatteregler. De innebærer at tidlig uttak av alderspensjon fra Nav for enkelte likevel kan være gunstig rent skattemessig sett.

Hun peker på at uttak av alderspensjonen fra folketrygden trigger et særskilt skattefradag. Jo lavere den årlige pensjonen er, desto større effekt får man av det særskilte skattefradraget, som per nå er 34.350 kroner.

– Selv om trinnskatten er progressiv, hjelper det særskilte skattefradraget godt på for mange. Mange er bekymret for at endringer i skattereglene skal gjøre skattefradraget mindre gunstig. Da er det viktig å være klar over at tidliguttak av alderspensjon fra Nav ikke er noe man låser seg til. Hvis skattereglene endres, eller man av andre grunner ønsker å stoppe pensjonsutbetalingen, kan man enkelt stoppe denne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hvis skattereglene endres eller man av andre grunner ønsker å stoppe pensjonsutbetalingen, kan man enkelt stoppe denne, sier Alexandra Plahte, leder i Formue Pensjonsrådgivning. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
– Hvis skattereglene endres eller man av andre grunner ønsker å stoppe pensjonsutbetalingen, kan man enkelt stoppe denne, sier Alexandra Plahte, leder i Formue Pensjonsrådgivning. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Heisann, 80 prosent forsvinner

– Et viktig grunnprinsipp i pensjonsreformen er at det alltid skal lønne seg, også pensjonsmessig, å jobbe. Det stemmer i og for seg, men enkelte lønnsgrupper får langt mindre igjen for å jobbe noen år ekstra enn de tror.

Plahte understreker viktigheten av et pensjonssystem som er sosialt og økonomisk bærekraftig, men det er to hensyn som ikke alltid er like lett å forene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens man med gammel opptjeningsmodell kunne ende opp som minstepensjonist selv etter mange år, vil man med ny opptjeningsmodell alltid få pensjonsmessig uttelling for å jobbe. Hvor mye høyere alderspensjon man får fra Nav ved å jobbe noen år ekstra, slår imidlertid svært ulikt ut:

– Mens de på et høyere lønnsnivå får relativt god uttelling for å jobbe noen år ekstra, vil de på lavere lønnsnivåer ofte få liten uttelling for å jobbe noen ekstra år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvorfor?

– Fordi den egne inntektspensjonen ikke kommer på toppen av det gulvet som ligger i garantipensjonen. Når man opparbeider seg egen inntektspensjon, går nemlig 80 prosent av pensjonsopptjeningen til reduksjon i garantipensjonen. Det er selve garantipensjonen som reduseres, men konsekvensen er at man kun sitter igjen med effekten av 20 prosent av det man har opptjent selv. Først når man har fylt på nok til at garantipensjonen går i null, får man full effekt av alderspensjonen man opparbeider selv hos Nav. Det er altså et faktum at mange sitter igjen med langt mindre pensjonsopptjening fra Nav ved å jobbe enn de tror.

Plahte viser hvordan en person som er født i 1990 og tjener 550.000 kroner kommer ut med henholdsvis 35 og 40 års opptjening. I året er forskjellen 200.592 mot 206.212 i livsvarig årlig pensjon fra 67 år som følge av fem ekstra år i jobb. Pensjonen øker altså med 4.650 kroner per år, tilsvarende 385 kroner brutto per måned for å jobbe ytterligere fem år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et år ekstra i jobb gir med andre ord ikke akkurat mye i ekstra pensjon.

Hadde vedkommende i stedet hatt en lønn på 800.000 kroner, vil fem års ekstra opptjening medføre at årlig livsvarig alderspensjon fra 67 år øker med 36.732 kroner.

– Dette fordi vedkommende har så høy pensjon at garantipensjonen er gått i null, og han får full effekt av egen opptjent pensjon, altså inntektspensjonen, forklarer Plahte.

– Når vi sier at månedlige innskudd er smart når pengene skal inn, er det akkurat like lurt med månedlige uttak når pengene skal tas ut, råder Behnaz Ganji. Foto: DNB
– Når vi sier at månedlige innskudd er smart når pengene skal inn, er det akkurat like lurt med månedlige uttak når pengene skal tas ut, råder Behnaz Ganji. Foto: DNB

Ikke glem fripolisene

Tidligere var de fleste pensjoner livsvarige. Fra 2006 ble innskuddspensjon obligatorisk for alle som jobbet i Norge, og kanskje har du ingen rettigheter fra arbeidsforhold du hadde før dette.

– Med innføring av innskuddspensjon, opphører den for de aller fleste ved 77 år. Det gjelder også de fleste private pensjonsavtaler. Det blir altså en nedgang i pensjonen din fra det ene året til det neste. Men du må ikke starte uttak av alle pensjonene samtidig, tipser Frivold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fripoliser er også fleksible. Selv om fripolisen opprinnelig var tegnet med utbetaling fra fylte 67 år, kan den tas ut fleksibelt fra fylte 62 år. Dette er det mange som ikke er klar over.

Og hvis du lurer på noe om pensjonen din, trenger du ikke lenger lete i gamle skuffer og nedstøvede arkivskap, gamle arbeidsavtaler eller pappesker på loftet. Du finner det på Nav, Norsk Pensjon og hos den som arbeidsgiver betaler inn pensjonen til hver måned.

Smarte investeringer før og gjennom pensjonstilværelsen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er ikke et liv i sus og dus på pensjonsmidler fra staten vår første tanke. Det er klokt å hjelpe til så mye man kan selv.

– Du skal mest sannsynlig være pensjonist i 10, 20 eller kanskje 30 år. Mange tenker sparing til pensjon, men ikke så mange tenker sparing på pensjonen. Det finnes smarte grep å ta på pensjonen du har spart opp, men som du ennå ikke skal bruke. Pass på at de oppsparte midlene ikke mister, men faktisk øker kjøpekraften din, sier spareekspert Behnaz Ganji i DNB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er alltid et spørsmål om hva som lønner seg når du planlegger pensjonsuttaket ditt. Foto: Thomas Bjørnflaten / Finansavisen
Det er alltid et spørsmål om hva som lønner seg når du planlegger pensjonsuttaket ditt. Foto: Thomas Bjørnflaten / Finansavisen

Millionplan

Ganji opererer med en millionplan. Hvor mye må du spare hver måned før du sitter igjen med en million kroner? Plassert i aksjefond, med en forventet årlig avkastning på 6.5 prosent, vil en 20-åring måtte spare 300 kroner i måneden, en 30-åring 600 kroner og en 60-åring må spare 9.500 kroner hver måned. Det er dyrt å vente med å spare til pensjon.

– For penger du har to år eller kortere tidshorisont på, er bankkonto lurt. Er tidshorisonten seks år eller mer, anbefaler vi et aksjefond. På mellomlang sikt vil rente- og kombinasjonsfond for mange være en god løsning. Du vil ikke kunne stoppe svingningene i markedet, så du må bruke dem til din fordel. Ved å spare fast hver måned setter du også inn penger når markedet er nede, noe som gjør at du får en mer rettferdig pris på sparingen. Spar fast, så slipper du å tenke timingen i markedet. For verdiene svinger, men over tid har det historisk svingt oppover, fortsetter Ganji før hun tar en kunstpause:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og når vi sier at månedlige innskudd er smart når pengene skal inn, er det akkurat like lurt med månedlige uttak når pengene skal tas ut. La oss holde oss til millionplanen og et uttak på 8300 kroner hver måned. Ta den ut månedlig i fondsmarkedet underveis og ikke på bankkonto. Med en forventet årlig avkastning på seks prosent på aksjemarkedet, vil den millionen ha vokst til 1,6 millioner kroner du får utbetalt for å spe på pensjonen.

Det samme rådet har Storebrands spareøkonom Erik Kaland.

– Det er alltid smart å tenke gjennom hvordan pengene skal brukes og forvaltes. Mange som tar ut pensjon lar en god del av pengene stå på sparekonto, som ikke nødvendigvis gir deg den beste avkastningen. Har du midler til overs, bør du fremdeles vurdere hvordan de skal investeres.