Bertel O. Steen Trøndelag fikk ikke medhold i retten om angrerett. Her fra Bertel O. Steen i Trondheim. Foto: Bertel O. Steen
Bileier angret på service – slapp regningen
Trøndelag tingrett har nylig avgjort at en bileier slipper å betale for utført service, fordi han booket timen på nett og Bertel O. Steen ikke opplyste om angrerett.
«Retten er ikke i tvil om at det er inngått en avtale om 'fjernsalg' av verkstedtjenester (...) og at angrerettloven derfor kommer til anvendelse», er konklusjonen i en fersk tingrettsdom.
For bileieren som ble saksøkt av Bertel O. Steen betyr det at at han slipper å betale regningen for servicen selskapet alt har utført og varene han har fått.
Booket på nett
Historien startet da en en bileier i september 2022 bestilte en servicetime hos Bertel O. Steen Trøndelag over nettet etter å ha fått varsel på bilens instrumentpanel.
Kort tid etter bestillingen estimerte Bertel O. Steen at servicetimen ville koste rundt 9880 kroner. Bileeieren syntes beløpet var høyt, men fikk beskjed om at det var nødvendig å bytte både batterikjølevæske og eCall-batteri.
Dagen før servicetimen ble han bedt om å forhåndsgodkjenne kostnaden.
I etterkant avdekket bileieren at det aldri var nødvendig å bytte eCall-batteriet, mens kjølevæsken kunne blitt byttet kostnadsfritt av fabrikken om han ventet til januar året etter. Han kunne således blitt spart for 6.390 kroner.
Bileieren ble aldri informert om angrerett ved bestillingen, og i august i fjor fremmet han krav om å benytte seg av denne.
Angreretten utvides fra 14 dager til inntil 12 måneder når selger ikke opplyser om denne ved bestillingstidspunktet.
Bertel O. Steen avviste kravet og saken endte i Forbrukerklageutvalget. Her ble Bertel O. Steen pålagt å tilbakebetale hele summen på 9.880 kroner pluss forsinkelsesrenter til bileieren.
Dermed endte saken i retten. Bertel O. Steen tok ut stevning for Trøndelag tingrett for å få vedtaket overprøvd. Også her vant bileieren frem.
Fjernsalg
Utgangspunktet i angrerettloven er at forbrukeren har angrerett når kjøpet er blitt gjort over internett eller via telefon, såkalt fjernsalg.
Hadde angreretten vært utøvd riktig, har forbrukeren plikt til å betale for verdireduksjon ved returnering av varen. Ifølge loven gjelder ikke denne plikten om selgeren ikke oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven.
Det finnes likevel en rekke unntak, og det mener Bertel O. Steen gjelder i dette i tilfellet.
Først og fremst mener Bertel O. Steen at avtalen ble inngått i forretningslokalet, og understreker at bileieren ikke var bundet av bestillingen før han betalte i kassen etter verkstedtimen. Dersom angreretten likevel skulle gjelde, mener Bertel O. Steen et unntak for «varer som forringes» kommer til anvendelse.
Retten er av en annen oppfatning, og viser til at bileieren bestilte verkstedtimen over internett og at Bertel O. Steen besvarte bestillingen ved bruk av digitale hjelpemidler. Dermed gjelder angreretten.
Videre skriver Trøndelag tingrett at varene som ble levert – spylervæske, batterikjølevæske og eCall-batteri – i seg selv ikke er av en slik karakter at de forringes raskt ved levering.
«Forringelsen skyldes at de har blitt installert i bilen og tatt i bruk», heter det i dommen.
Denne typen forringelse mener retten skiller seg fra varer som etter sin natur har begrenset holdbarhet, og nevner ferske matvarer og avskårne blomster som eksempler.
Trøndelag tingrett understreker at den er klar over de praktiske konsekvensene av å levere tilbake spylervæske og batterikjølevæske som er allerede er blitt tatt i bruk, men mener Bertel O. Steen her må bruke andre unntak i angrerettsloven.
– Dette er konsekvensen når kjøperen har angrerett og selger ikke gir tilstrekkelig informasjon om denne, sier jurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet
Selger må betale tilbake
Thomas Iversen, forbrukerjurist i Forbrukerrådet, har lest dommen og sier seg enig i rettsanvendelsen og konklusjonen.
– Dette er konsekvensen når kjøperen har angrerett og selger ikke gir tilstrekkelig informasjon om denne. Da risikerer selger å måtte betale tilbake hele kjøpesummen, sier Thomas Iversen, jurist i Forbrukerrådet til Finansavisen.
– Det samme skjer hvis du kjøper en vare på nett, for eksempel et klesplagg, og det ikke blir gitt tilstrekkelig informasjon om angreretten. Da har kjøperen rett på hele kjøpesummen tilbake, selv om plagget har blitt tatt i bruk før vedkommende angret på kjøpet, sier han.
Om selger derimot opplyser om angreretten, har forbrukeren hatt plikt til å betale for både verdireduksjon og returporto. Det samme gjelder for tjenester, der informasjon om angreretten og begrensningene i denne gjør at forbrukeren vil miste retten til å angre når tjenesten er gjennomført.
Også strømbransjen har den seneste tiden fått merke hvordan angrerettloven kan slå ut dersom kundene ikke informeres om retten til å angre ved bestillingen.
I fjor høst vant 31 strømkunder over Haugaland Kraft i Elklagenemnda. Nemda kom til at kraftselskapet ikke hadde opplyst om angreretten på en klar og forståelig måte.
– Selskapet hadde ikke gitt tilstrekkelig med informasjon og flere kunder hadde rett på gratis strøm i opptil ett år, sier Iversen.
-Vi mener saken har en viktig prinsipiell side rundt hva som gjelder ved digital bestilling av verkstedtime, sier Anders Rikter, direktør kommunikasjon og samfunn i Bertel O. Steen. Foto: Bertel O. Steen
Vurderer anke
Det var Bertel O. Steen som tok saken inn for domstolen.
– Vi valgte å prøve saken for retten fordi vi mener den har en viktig prinsipiell side rundt hva som gjelder ved digital bestilling av verkstedtime, sier Anders Rikter, direktør kommunikasjon og samfunn i Bertel O. Steen på spørsmålet om hvorfor selskapet valgte å sa en sak om under 10.000 kroner for retten.
– Hvilke konsekvenser vil det ha for Bertel O. Steen og systemet for avtalebooking om dommen blir stående?
– Det er for tidlig å si.
Bertel O. Steen har ikke besluttet om dommen skal ankes.
– Vi skal sette oss nøyere inn i dommen og vurdere hvilke skritt som er formålstjenlig å ta videre i saken, sier Rikter.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen.
