Norges Bank tror krona kan styrke seg i årene framover
– Det er klart at den svekkelsen vi har sett bidrar til høyere importert prisvekst og til at inflasjonen vil kunne holde seg oppe lenger enn vi tidligere har sett for oss. Det tilsier jo nettopp at det er behov for en høyere rente, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Den svake kronekursen gjør alt dyrere. Varer som kjøpes fra utlandet får prishopp både for privatpersoner og industrien. Ferieturer, kafébesøk og andre forlystelser er blitt nesten dobbelt så dyrt for nordmenn i land som USA, sammenlignet med for ti år siden.
– Vi ser at kronekursen svinger mye, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til E24
– Det er behov for en høyere rente
Nå får nordmenn stadig mindre å rutte med. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
På direkte spørsmål om hun vil gjøre det samme som den svenske sentralbanken, og si at de ønsker en sterkere krone, svarer hun at de ikke har et bestemt mål for kronekursen.
– Men det er klart at den svekkelsen vi har sett bidrar til høyere importert prisvekst og til at inflasjonen vil kunne holde seg oppe lenger enn vi tidligere har sett for oss. Det tilsier jo nettopp at det er behov for en høyere rente, sier Wolden Bache.
Hun trekker fram en styrking av krona som et forhold som kan få ned prisveksten. Men understreker at det hersker stor usikkerhet ved om krona kan styrke seg eller ikke.
– Det er vanskelig å identifisere veldig presist hva som forklarer nivåer på kronekursen over tid, sier Wolden Bache.
Varsler økning til 3,5 prosent i sommer
Norges Bank setter opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng og varsler ytterligere heving mot sommeren. -Prisveksten er fortsatt for høy, sier sentralbanksjefen.
Selv om strømprisen har sunket og prisveksten har flatet ut, er prisveksten fortsatt klart over målet. Norges Bank mener derfor det er behov med høyere rente for å dempe inflasjonen.
– Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenta videre opp i mai, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i sin redegjørelse.
Komiteen viser til:
* Prisvekst. Konsumprisveksten i februar var på 6,3 prosent fra samme tid i fjor.
* Veksten i norsk økonomi avtar, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt.
* Lønnsveksten er på vei opp.
* Kronekursen er betydelig svekket. Det bidrar til å løfte prisveksten.
Strammere for mange
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum Foto: Alf Simensen / NTB
Forløpet for renten avhenger av den økonomiske utviklingen. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten stiger mer enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.
Sentralbanksjefen påpeker at renten er hevet mye i løpet av det siste året, men at vi ennå ikke har sett den fulle virkningen. Hun gir uttrykk for bekymring for dem som har minst å gå på i økonomien. Høy prisvekst svekker kjøpekraften, og rentehevinger på toppen gjør at mange får strammere økonomi.
– Men ved å heve renten bidrar vi til å få ned prisveksten. Det kommer alle til gode, sier hun.
Mange sliter nå
Oppgangen på 0,25 prosentpoeng var som ventet, sier NHO.
– Ulike anslag tyder på at det vil ta tid å få inflasjonen ned mot målet igjen. Derfor var det riktig av Norges Bank å heve renten nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.
Også sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank ventet økningen.
– Rentebanen trekkes egentlig ned av uroen i markedet, men hensynet til inflasjonen er tross alt det viktigste til sentralbanken, sier Knudsen, som tror rentetoppen blir 3,5 prosent.
Nordeas økonomer venter flere renteøkninger fremover – i mai, juni og muligens i september. Rentetoppen kan bli så mye som 3,75 prosent, tror de.
Bank2 opplever en økning i antall henvendelser fra kunder som ber om avdragsfrihet, betalingsfrihet eller lavere rente.
– Folk bør planlegge for en høyere boliglåns rente. Stadig flere klarer ikke lenger å betjene lånene sine. Vi er fortsatt på lavere nivåer enn før pandemien, men antallet øker, sier gjeldsspesialist Sebastian Mikolajczyk.
– Norges Bank undervurderer situasjonen
Nå blir boliglånet enda dyrere. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Norges Eiendomsmeglerforbund frykter nå et langvarig tilbakeslag i boligbyggingen.
– Salget av nye boliger er nå på finanskrisenivå, og takten for igangsetting stuper. Vi har tidligere advart mot at kombinasjonen av høye importerte byggekostnader og for kraftig renteoppgang kan utløse en boligresesjon, med overslag til økonomien for øvrig. Nå er vi der, sier administrerende direktør Carl O. Geving.
Forbundet mener at Norges Bank undervurderer situasjonen og frykter at den lave boligproduksjonen på sikt vil føre til prispress i boligmarkedet.
Forbrukerorganisasjonen Huseierne tror de største bankene raskt vil følge etter sentralbanken og at de første rentehevingene kommer fredag eller mandag.
– Med denne rentehevingen har et vanlig boliglån på 2 millioner kroner blitt 35.000 kroner dyrere på et år, eller rundt 2.900 kroner i måneden, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl.
Han oppfordrer boligeiere til å forhandle med bankene om renta.
– De beste avtalene vil fortsatt ligge under 4,5 prosent, sier han.
