Mange kan ha krav mot rådgiver etter investeringstap

Da kan du ha et krav påpeker Celine Krogh Fornes og Pål Sverre Hernæs i advokatfirmaet Hjort.
Da kan du ha et krav påpeker Celine Krogh Fornes og Pål Sverre Hernæs i advokatfirmaet Hjort. Foto: Silje Sundt Kvadsheim / Finansavisen

NordLink– Mange som har tapt penger på investeringer, vet ikke at de kan ha et krav mot rådgiveren sin eller foretaket rådgiveren er ansatt i, dersom rådgiveren ikke har gitt alle nødvendige opplysninger, sier advokat Pål Sverre Hernæs.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.

PRIVATØKONOMI: Når det raser på børsen og krigen herjer i Ukraina er det mange som opplever at det som virket som en lovende investering likevel ikke ga forventet avkastning. I verste fall er hele eller deler av investeringen forduftet.

Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere det sure tapet, tenker du kanskje da. Men det er ikke Pål Sverre Hernæs, advokat og partner i Hjort og Celine Krogh Fornes, advokat i Hjort enige i.

Kan ha et krav

– Hvis tapet har oppstått etter uaktsom investeringsrådgivning kan du ha et krav, enten mot rådgiveren personlig eller mot foretaket, sier Hernæs.

– Vi har bistått personer som har fått tilbake alt fra et par hundre tusener til et titalls millioner etter uaktsom rådgivning.

– Utgangspunktet er at investoren er ansvarlig for risikoen for sine egne investeringer, og man har ikke et krav bare fordi man har tapt penger. Men dersom rådgiveren har opptrådt uaktsomt og brutt kravet til god forretningsskikk, som følger av verdipapirhandelloven, da kan man ha et krav, sier han.

Kravet til god forretningsskikk har flere underpunkter, men det viktigste er at rådgiveren skal opplyse om risikoen ved produktet kunden anbefales, og at rådgiveren skal vurdere om produktet som anbefales er egnet for den konkrete kunden.

Erfaring teller

Det innebærer også at rådgiveren må kartlegge kundens erfaring og tidligere investeringer.

– Har kunden for eksempel ikke erfaring fra obligasjonslån, men bare fra børsnoterte aksjer, fond eller andre mer trygge investeringer, skal man i utgangspunktet ikke få anbefalt et obligasjonslån eller andre høyrisikoinvesteringer, sier Fornes.

– Man skal få råd basert på hvilke investeringserfaring man har fra før, med mindre man er veldig tydelig på at man er klar for å gå over på mer høyrisiko investeringer, og at man aksepterer risikoen det innebærer.

– Krav til god forretningsskikk gjelder allerede hvis rådgiveren forteller om en potensiell mulighet for en kunde, altså fra første kontakt, sier hun.

– Da skal investeringsrådgiveren fortelle om det som er negativt ved investeringen, og det skal være klart og tydelig hvilken risiko det er ved investeringen. Og forklaringen skal ikke bestå av en masse fancy fremmedord som den som investerer ikke forstår, sier hun.

Nyttige spørsmål ved investering

  • Hva er risikoen ved prosjektet?
  • Hvordan slags produkt er det (aksjer, obligasjoner osv.)
  • Hvem står bak?
  • Hvorfor er det en andel til salgs nå?
  • Har produktet tidligere gitt utbytter eller utbetalinger med renter, og har andre investorer fått det de er blitt lovet?
  • Hvorfor er det så god avkastning på dette?
  • Hva er produktets løpetid og forfall?

Tap er tabu

De to advokatene forteller at det er mange som har gått på et tap etter råd fra investeringsrådgiver, som ikke ønsker å snakke om det.

– Vi opplever at mange av dem som har tapt penger synes det er belastende og flaut, og derfor forteller de ofte ikke venner og familie om det. Vi har sett noen eksempler på at eldre folk først har fortalt om tap de er påført når de ligger på dødsleiet, og så er det arvingene som har fulgt opp kravene, sier Hernæs.

– Men vi ser at det er personer i alle aldre, og med ulike bakgrunner, helt vanlige oppegående folk, som har opplevd dette. Det burde ikke være skambelagt, for det kan skje de fleste, sier Fornes.

Eiendom og obligasjonslån

Hjort har bistått mellom 50 og 60 personer med krav knyttet til investeringer basert på uaktsom rådgivning, og har de siste årene fått inn erstattet over 50 millioner av tapene disse er påført.

– Hva har kundene typisk investert i?

– Ofte er det snakk om unoterte aksjer, spesielt i eiendomsprosjekter. Det kan også være obligasjoner, sier Hernæs.

– Fellestrekket er at det er produkter som er mer risikofylte enn det man får forespeilet, sier Fornes.

– Av rådgiveren er de derimot blitt fremstilt som en trygg og sikker investering, før det viser seg at det var langt høyere risiko, og at personen som investerte kanskje ikke helt forsto hva han eller hun investerte i, sier hun.

Dokumentasjon

For å vite om man kan ha et krav, er det nødvendig å kartlegge den informasjonen man fikk da investeringen ble gjort.

– Alle investeringsrådgivere har plikt til å ta lydopptak av alle samtaler med mulige kunder de ringer. Hvis du stiller spørsmål, og viser at du gjør det du kan for å undersøke ulemper ved investeringer, vil man ha bedre grunnlag for et eventuelt krav. Lydopptak kan man be om å få oversendt på et senere tidspunkt, sier hun.

– Man bør også gå gjennom all informasjon som er oversendt.

Gå på rådgiveren

Hvis man mener å ha et krav, kan det rettes ikke bare mot foretaket, men også mot rådgiveren personlig.

– I mange tilfeller kan foretaket som er ansvarlige, der rådgiveren har vært ansatt, ha veldig mange krav rettet mot seg, og kanskje finnes de ikke lenger eller er konkurs, og da kan det være mer hensiktsmessig å gå på rådgiveren direkte, sier Fornes.

– I mange saker har vi gått på begge parter. Foretakene har ofte en forsikring som dekker eventuelle tap som er påført, men ikke alle har det, sier Hernæs.

– Hvem det er fornuftig å rette kravet mot avhenger også litt av størrelsen på beløpet, sier Hernæs.

– Er det snakk om et stort millionbeløp kan det være lurt å gå rett på foretaket, men hvis det er et mindre beløp kan det være like hensiktsmessig å gå på rådgiveren, hvis vedkommende vil kunne betjene et slikt krav.

– Og hvis det er grunn til å tro at de man mener man har et krav mot ikke har mulighet til å gjøre opp er det mulighet for å få midlertidig sikring av kravet, ved å be retten om arrest for kravet. Det har vi endel eksempler på at vi har fått medhold i, sier Hernæs.

Mange saker blir forlikt

Relativt få rådgivere og foretak er så langt dømt til å betale erstatning etter uaktsom rådgivning, eller i verste fall for bedrageri. De mest kjente sakene som har vært oppe i rettssystemet er straffesakene etter virksomheten til selskaper som Nordic Securities og Indigo Finans.

– Vi har vært i retten med noen erstatningssaker, men de fleste slike saker blir forlikt før de kommer så langt. Begge parter vil ofte unngå at en slik sak går for domstolene. For en investeringsrådgiver eller et foretak kan det være ødeleggende for karrieren og omdømmet å være assosiert med en slik sak. Den som har investert kan også frykte å fremstå som naive og lettlurte, og ønsker å unngå dette.

Still spørsmål

De to advokatene understreker at det uansett er fornuftig å stille rådgiveren mange spørsmål i forkant av en investering.

– I tillegg til å sjekke all tilgjengelig informasjon bør du stille spørsmål om alt det du ikke får informasjon om, sier Hernæs.

– Det er lurt å stille konkrete spørsmål om hvordan rådgiveren ser på risikoen. Hvis du spør aktivt, og ikke får riktig svar, vil du stille sterkere i en eventuell senere erstatningssak.

Hernæs anbefaler å google både de som tar kontakt, de som står bak selskapene og investeringsproduktet.

– Dersom du er med i et fysisk møte der det ikke blir tatt opp kan det være fornuftig å sende en mail med en oppsummering av informasjonen du har fått, slik at du har fått det dokumentert, sier han.

– Er du i tvil vil jeg anbefale at du snakker med noen med mer erfaring i investeringer, sier han.