Tror flere må utsette pensjonstiden med minst ett år

ADVARER: – Alt av sparing lider når det er inflasjon, men pensjoner er særlig utsatt fordi det er penger du ikke kan ta ut, sier Vidar Pedersen, fagdirektør i Aon Norway.
ADVARER: – Alt av sparing lider når det er inflasjon, men pensjoner er særlig utsatt fordi det er penger du ikke kan ta ut, sier Vidar Pedersen, fagdirektør i Aon Norway. Foto: Aon
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens høye inflasjon vil føre til at flere må jobbe lenger enn planlagt for å opprettholde sin pensjon, ifølge forsikringsmegleren Aon. Én gruppe rammes hardere enn andre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.

PENSJON: – Inflasjon er pensjonens verste fiende, sier fagdirektør Vidar Pedersen hos forsikringsmegleren Aon Norway.

Etter mange år med lav inflasjon er inflasjonen de seneste månedene kommet opp på et nivå som for mange arbeidstagere vil innebære at de bør vurdere å utsette pensjonering med ett år, kanskje flere, ifølge Pedersen.

Fripoliser verst

Utsatt pensjonsalder gir individuelle utslag, men en tommelfingerregel er at ett års ekstra arbeid gir omtrent 5 prosent høyere pensjon. 60 prosent pensjon fra 67 år vil dermed øke til 63 prosent ved 68 år.

Det er spesielt personer med store fripoliser fra ytelsesordninger, som vil bli hardest rammet av den høye inflasjonen.

– Fripoliser har systematisk tapt sin relative verdi hvert eneste år bakover i tid, men lav lønns- og prisvekst har begrenset tapet noe. Når vi ser inflasjonstall på 6–7 prosent vil dette gi en tilsvarende verdiforringelse av fripolisene. Utgjør fripoliser en vesentlig del av den totale pensjonen, vil dette dermed være merkbart for den ansatte, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En tilsvarende stigning i rentenivået vil kunne begrense tapet, men fripoliser vil uansett aldri klare å følge lønns- og prisutviklingen over tid, understreker Pedersen.

40 år og eldre

– Hvilke aldersgrupper er mest utsatt?

– Personer over 40 år med store fripoliser fra det private næringslivet. Et eksempel kan være en person født i 1975 som har en ti år lang fripolise fra 2005 til 2015, men som deretter kom inn under en innskuddsordning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier personer født på 80- og 90-tallet fremdeles kan ta det med ro. Denne gruppen har vanligvis kommet inn i innskuddsordninger tidlig i karrieren, og er sånn sett noe bedre beskyttet mot inflasjon. Men hvis inflasjonen fortsetter å være høy de neste par årene, må også denne gruppen begynne å passe på.

– Historien viser at ingen pensjonsordninger står seg helt mot langvarig høy inflasjon. På 70-tallet ble det oljekrise etter at OPEC-landene innførte oljeboikott. Høy inflasjon ble et langvarig problem i Norge og den vestlige verdenen. Vi satser på at vi ikke kommer i en slik situasjon igjen, sier han, men legger til at inflasjonen nå er «voldsom».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den offisielle inflasjonen var på 5,4 prosent i april. Tas strømstøtten vekk var den drøyt 7,5 prosent.

– Alt av sparing lider når det er inflasjon, men pensjoner er særlig utsatt fordi det er penger du ikke kan ta ut. Fripoliser har knapt avkastning, og fortsetter den høye inflasjonen vil de fortape seg grusomt i verdi i løpet av par år, sier han.

Pedersen sier at mange går inn og sjekker pensjonen sin på NAVs kalkulator, men den er ikke til å stole på i tider med høy inflasjon.

– NAV tar ikke hensyn til ulik verdiutvikling på ulike pensjonskomponenter. Når inflasjonen er 1–2 prosent er ikke det så farlig, men i dagens situasjon vil kalkulatoren gi et forvrengt bilde, sier han.

Andre ordninger

Andre pensjonsordninger vil også påvirkes av endringene, men i mindre grad. I innskuddsordninger, eller hybridordninger med fritt investeringsvalg, er det mer usikkerhet på kort sikt, men disse ordningene har den egenskap at gode enkeltår med høy avkastning over tid vil kompensere for tilsvarende dårlige år, slik som vi ser nå. Den verste kombinasjonen er høy inflasjon og fall i aksjemarkedene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Folketrygd, AFP og offentlige pensjoner har en regulering lik snitt av lønns- og prisutviklingen, men dersom inflasjonen er høyere enn lønnsveksten vil også disse pensjonsutbetalingene bli relativt sett mindre verdt, målt i kjøpekraft.

– Strømstøtten bidro til mer moderat lønnsoppgjør i år. Det ville ha ligget på 6,5–7 prosent ellers. Men hvis ikke strømstøtten videreføres blir årets lønnsoppgjør et tap.

Nye regler i år

Pedersen opplyser om at det er kommet nye regler fra 2022 som gir muligheter for å ta ut fripolisene over kortere tid. Den kan begrense skadeeffekten for enkelte, og han anbefaler derfor alle arbeidstagere om å sette seg godt inn i denne muligheten før pensjonsuttak.

– Ansatte med noe tid til pensjonsuttak bør også vurdere å konvertere sine fripoliser til Fripolise med Investeringsvalg. Da får man mulighetene til en avkastning som i større grad kan følge med en høy lønns- og prisvekst, selv om man påtar seg noe høyere investeringsrisiko, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ellers er det lite man kan gjøre.

– Vi skulle gjerne solgt et produkt som kunne løst situasjonen, men det finnes ikke. Blir pensjonen for liten er det å jobbe lenger det eneste man kan gjøre. Det er også høye prisøkninger på varer som pensjonister er helt avhengige av, som strøm, drivstoff og mat, varer man ikke uten videre kan velge bort, sier Pedersen.