Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.

PRIVATØKONOMI: Alle som har aksjer som gir utbytte må betale skatt på dette utbyttet. Den norske utbytteskatten er i 2022 på 35,2 prosent. Når denne skatten skal betales avhenger av hva slags konto aksjene er eid gjennom (se tabell).

Har du utenlandske aksjer kan du i tillegg måtte betale skatt på utbytte til dette landet, såkalt kildeskatt. Den er som oftest på 15 prosent.

Normalt sørger skatteavtaler mellom landene for at det er mulig å kreve fradrag for skatt betalt i utlandet når den norske skatten skal betales, slik at det ikke blir en dobbeltbeskatning.

Men det gjelder ikke for kildeskatt på utbytte eid gjennom en aksjesparekonto eller på en fondskonto. Eier du derimot aksjene gjennom en VPS-konto kan du kreve fradrag for betalt kildeskatt i utlandet på skattemeldingen. Da slipper du i praksis altså unna med norsk utbytteskatt.

Har valgt utbytteaksjer

En av dem som rammes av dobbeltbeskatning på utbytte er Kjell Inge Grünewald (61).

Han har en aksjeportefølje til en verdi på 1,4 millioner kroner, der hovedvekten er i amerikanske utbytteaksjer.

Fordi han har aksjene registrert på en fondskonto, eller investeringskonto som Nordnet kaller det, har han ikke mulighet til å kreve fradrag for kildeskatten han betaler på utbyttet i USA. Han må dermed betale både kildeskatt i USA, og skatt på utbytte i Norge.

Aldri før har så mange nordmenn hatt aksjer

LES SAKEN

Investeringsstrategi

At sykepleieren fra Molde skulle bli så interessert i aksjer har overrasket også ham selv.

– Jeg kan ikke noe mer enn grunnleggende økonomi, men jeg er blitt så fascinert av denne investeringsstrategien, forteller han.

Nå har han vært i aksjemarkedet siden han fikk noen andeler i aksjefond av bestemor på 80-tallet, men altså først og fremst i fond.

Men i 2014 solgte han unna alle sine tidligere aksjefond.

– Jeg følte at fond var blitt så upersonlig. Dessuten var det høye forvaltningsgebyr på fond, det var ikke like mange indeksfond som i dag, sier han.

I stedet valgte han enkeltaksjer, og først og fremst utbytteaksjer.

– Det er så gøy å se utbyttene vokse år etter år. Hver dag sjekker jeg kontoen, ikke for å se hvor stor porteføljen er, eller om det går opp eller ned, men for å se om det har tikket inn utbytter i løpet av natten. Og så skriver jeg ned beløpene. Om det er 30 kroner, 300 kroner eller 3.000 kroner er ikke det viktigste, fordi jeg vet at neste år kommer det enda større beløp inn.

Utbyttehistorikk

Apple, SCHD, Johnson & Johnson og Pepsi er blant selskapene han har satset på.

Av norske selskaper har han valgt ABG Sundal, Atea og Sparebanken Øst.

– De amerikanske selskapene betaler utbytte etter en langsiktig plan. Det finnes selskaper som har økt utbytte hvert år i 67 år, sier han.

– Hvordan finner du ut hvilke selskaper du vil kjøpe og selge?

– Jeg driver ikke med sånn hode, skulder, kne og tå, altså sier han, og henviser til teknisk aksjeanalyse.

– Ikke leser jeg årsrapportene heller, det blir for mye med nesten 60 selskaper. Når jeg skal kjøpe legger jeg vekt på utbyttehistorikken.

Den amerikanske nettsiden Daily Trade Alert er favoritten blant informasjonskildene Grünewald bruker. Han er også aktiv på Nordnets aksjeforum Shareville.

– Hva legger du vekt på når du vurderer om du skal selge?

– I utgangspunktet har jeg ikke tenkt å selge aksjene før jeg skal på sykehjem, sier han.

– Unntaket er hvis et selskap endrer utbyttepolitikken drastisk. Jeg har solgt i tre selskaper, og en av gangene var da General Electric kuttet kraftig i utbyttene.

– Norske selskaper har litt større variasjoner i utbyttene, så der må man ikke legge så stor vekt på at de spretter litt opp og ned.

– Målet med sparingen er å kunne få et godt årlig tilskudd til pensjonen når den dagen kommer, sier han.

Aker varsler utbytte på 1,1 milliarder til aksjonærene

LES SAKEN

5000 i året

Da er det irriterende at utbetalingene krymper på grunn av dobbeltbeskatning.

Grünewald har blitt trukket over 5000 årlig de siste to årene i kildeskatt, som han risikerer ikke å få refundert.

– I den store sammenhengen er ikke dette så mye penger. Men det er likevel irriterende, og med økende utbytter vil også skatten øke.

Ulike kontotyper

– Men du hadde vel kunnet få fradrag for kildeskatten i utlandet hvis du hadde aksjene på en VPS-konto?

– Det er sant, men for to år siden da denne endringen kom hadde jeg allerede en kundeportefølje på 1 million, der mesteparten var utbytte eller verdiøkning. Hadde jeg da valgt å skifte konto, måtte jeg ha solgt alt. Da ville jeg betalt mye i kurtasje, men ikke minst måtte jeg ha skattet av gevinsten jeg hadde opparbeidet. Så da var jeg på mange måter låst inne. Men hadde jeg begynt på scratch i dag, ville jeg nok valgt annerledes.

– Jeg vet at det er flere andre som har sluttet å investere utenlands, og holder seg til norske utbytte-selskaper, i påvente at det skjer en positiv endring, sier han.

Mister AFP fordi han tar ut for lav lønn

LES SAKEN

Flere millioner: - Kundene våre betaler flere millioner kroner i for høy skatt på utbytte hvert år, sier Bjørn Erik Sættem i Nordnet. Foto: Nordnet

Rammer mange

Nordnet har nå tatt opp kampen mot denne forskjellsbehandlingen.

– Vi jobber for best mulige rammebetingelser for sparere og investorer. Vi mener dagens regelverk er feil og urettferdig, og rammer mange småsparere. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Anders Skar, daglig leder i Nordnet Norge.

– Men gjelder det så mange?

– Nordnet Norge hadde ved utgangen av 2021 over 40.000 kunder som eide utenlandske aksjer på en aksjesparekonto eller fondskonto, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.

– Disse kundene mottok utbytte – og ble trukket kildeskatt – 90.000 ganger i fjor. Disse kundene betaler flere millioner kroner i for høy skatt på utbytte hvert år. Dette er kun tall for Nordnet Norge. Kunder hos andre, som DNB, Nordea, Sparebank1 og Pareto kommer i tillegg.

– Nordnet har de data man trenger for å håndtere kildeskattproblematikken, men vi trenger en regelverksendring for å få det til, sier han.

Skeptisk: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener særregler vil komplisere regelverket. Foto: Are Haram / Finansavisen

Vil ikke endre dobbeltbeskatning

Særregler ville komplisere regelverket, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som ikke umiddelbart vil åpne opp for at sparere med fondskonto kan få fradrag for kildeskatt.

Høyres Heidi Nordby Lunde stilte nylig et skriftlig spørsmål til finansministeren om han nå ville sørge for at utbytte fra utenlandske aksjer ikke dobbeltbeskattes for personer som sparer på aksjesparekonto og fondskonto.

Utsatt skatteplikt

Men Trygve Slagsvold Vedums svar lover ingen umiddelbar løsning.

«At aksjonærene ikke får utnyttet fradraget for utenlandsk kildeskatt er (...) en konsekvens av utsatt skatteplikt for utbytte som går inn på aksjesparekontoen», heter det i Vedums svar.

På en aksjesparekonto kommer aksjegevinster og utbytte til beskatning først når dette tas ut av aksjesparekontoen. Før det kan imidlertid hele det opprinnelige innskuddet tas ut, uten skatt. På en fondskonto kommer gevinsten og utbyttet til beskatning når aksjeposten eller fondsandelen den er knyttet til selges, og pengene tas ut av kontoen. På en VPS-konto kommer utbyttet til beskatning hvert år.

Finansministeren begrunner dobbeltbeskatningen med at denne utsatte skatteplikt for aksjesparekonto eller fondskonto gjør at aksjonæren normalt ikke vil ha skattepliktig utenlandsinntekt, og derfor ikke får fradrag for betalt utenlandsk kildeskatt. Har ikke skattyter betalt noe skatt til Norge av utenlandsutbyttet, får han altså heller ikke noe fradrag for betalt kildeskatt i utlandet.

Særregler?

«Særregler som har som mål å sikre at utenlandsk kildeskatt kan fradras som om aksjene ikke var eid gjennom aksjesparekonto eller fondskonto, måtte ta hensyn til de faktiske forskjellene i beskatningen av utbytte i og utenfor ordningene. Slike særregler ville komplisere regelverket, og må eventuelt utredes nærmere», skriver han.

– Vi hadde håpet på et litt mer positivt svar, men finansministeren setter døren på gløtt i slutten av svaret, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.

– Vi i Nordnet har ikke tenkt å gi opp kampen for småsparerne og hobbyinvestorene.

Periodisering

– Hvis dobbeltbeskatningen skyldes en «periodiseringsutfordring», mener vi i Nordnet at problemet kan løses relativt enkelt: Kontofører, for eksempel DNB eller Nordnet, kan føre opp betalt kildeskatt som et ubenyttet fradrag i årsoppgaven som kan trekkes fra i norsk skatt når verdier tas ut av ordningene og skattlegges, sier Sættem.

– Dette gjøres allerede i dag på ubenyttet skjermingsfradrag, så banker og meglerhus har systemene på plass, men mangler altså rettslig grunnlag for å behandle kildeskatt på samme måte.

Sættem benekter at nye regler ville vært mer kompliserte.

– For disse to kontotypene vil resultatet være at kildeskatt betalt i utlandet vil beskattes på samme måte, men ulik periodisering, som ved vanlig direktesparing i utenlandske aksjer, som også er det naturlige sammenligningsgrunnlaget når man sammenligner spareformer for privatpersoner.

– Derfor håper vi at man faktisk utreder spørsmålet for å få slutt på denne urettferdige dobbeltbeskatningen.

Kraftig økning av innbetalt skatt

LES SAKEN