Mister AFP fordi han tar ut for lav lønn

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.

En livsvarig pensjonsordning i tillegg til pensjonen fra folketrygden, det er AFP i privat sektor. Dette godet har ansatte som jobber i en bedrift der arbeidsgiveren har en tariffavtale som har AFP.

Det er et fint gode for de ansatte, mener Per Ivar Engen, daglig leder i produksjonsbedriften A-kabel på Årnes i Nes kommune.

Kvalifiserer ikke

Men nylig fikk han seg en negativ overraskelse:

Han vil selv ikke kunne kvalifisere til AFP, til tross for at han er innmeldt i ordningen. Årsaken til det er todelt:

Han tjener for lite i rollen som daglig leder, samtidig som han tar ut et utbytte fra bedriften han er medeier i, for å dekke formuesskatten han får på eierandelen sin i bedriften.

Utbytte gjelder som inntekt

Antall mottakere øker i AFP-ordningen

LES SAKEN

Det er nemlig en rekke krav som må oppfylles for å kvalifisere. Et av dem er at man ikke må ha hatt øvrige inntekter som overstiger pensjonsgivende inntekt fra tilsluttet bedrift i mer enn to av inntektsårene i ansiennitetsperioden. Utbytte fra selskap som den ansatte har en eierandel av gjelder som øvrige inntekter.

Men dersom den ansatte har en pensjonsgivende inntekt fra foretaket som det aktuelle året oversteg 7,1G (755.433 kroner), da sees det bort fra dette utbyttet.

– De seneste årene har jeg hatt en årslønn på 660.000 kroner. Vi er en konkurranseutsatt produksjonsbedrift, og må passe på kostnadene våre. De seneste fire årene har vi gått i null. Jeg har ikke lyst til å ta ut mer i lønn, fordi jeg synes det da blir for stor forskjell mellom de ansatte og ledelsen, og det mener jeg ikke er riktig for arbeidsmiljøet, sier han.

A-kabel produserer blant annet headsett spesielt utviklet for offshoremiljøer.

– Vi forsøker å holde kostnadene nede, blant annet ved at vi har lokaler her på Årnes, sier han.

Ny AFP-ordning kan ramme unge arbeidstakere

LES SAKEN

Må betale formuesskatt

At AFP-muligheten kunne ryke fordi han hadde for lav lønn ante ikke Engen.

– Da vi nylig hadde et møte med vår forsikringsleverandør, tipset de oss om dette, at vi tjente for lite til å kvalifisere til AFP gjennom ordningen, sier han.

Engen eier 39 prosent av bedriften. Heller ikke den andre store eieren, som har 51 prosent, vil kunne ta ut AFP på grunn av disse reglene og i tillegg noen andre begrensninger som slår inn ved høyere eierandel en 50 prosent.

– Men du ville kunne fått hvis du ikke tok ut utbytte?

– Ja, men vi er nesten nødt til å ta ut utbytte for å kunne betale formuesskatten. I fjor fikk jeg en formuesskatt på 130.000 kroner. Og det er klart at det er ikke så lett å betale med 660.000 kroner i lønn, og inntektsskatt av det igjen.

Totalt har bedriften, med bygning og driftsmidler, en formuesverdi på 39 millioner kroner.

– Du kunne løst det med å ta ut høyere lønn?

– Ja, men som jeg lærte på BI: Lønn til ledelsen er faste kostnader. Fordelen med utbytte er at det er fleksibelt, og kan tas ut dersom det er økonomi i bedriften, sier han.

Ikke mulig å melde ut

Per Ivar Engen er født i 1966, så det er fortsatt noen år til han ville kunne fått innvilget AFP.

Da han oppdaget at han og den andre medeieren uansett ikke ville kvalifisere til AFP-ordningen, tok han kontakt med Fellesordningen for AFP for å høre om det var mulig å melde ut personene som ikke ville kvalifisere. Det fikk han imidlertid nei til, med begrunnelsen av at det er en tariffbasert avtale hvor tilsluttede bedrifter betaler for alle ansatte mellom 16 og 62 år, uavhengig av om disse søker og får innvilget AFP.

A-kabel betaler en premiesats på 2,5 prosent på lønn mellom 1G og 7,1G. Regningen for 2021 ble på rett under 113.000 kroner for de 19 ansatte.

– Vi har hatt ansatte som har tatt ut AFP tidligere, men vi har også hatt en ansatt som ikke fikk innvilget, fordi hun hadde hatt for lang sykehistorie, forteller han.

Rapport: En av tre privat ansatte kan ende med pensjon under halv lønn

LES SAKEN

Engen synes at det er tøft å drive en liten produksjonsbedrift i Norge.

– Jeg snakker med mange bedriftsledere som sier det samme: Vi jobber døgnet rundt og tar ut moderat lønn. Vi har ikke kapasitet og ressurser til å hyre inn dyre skattejurister for å sno oss i skattesystemet, og det føles det som vi straffes for, sier han.

FÅR IKKE PENGER LIKEVEL: Mange som har en AFP-ordning får likevel ikke innvilget AFP i privat sektor. Foto: Gorm Kallestad / NTB

De vanligste AFP-fellene

En lang rekke vilkår skal innfris for å kvalifisere for AFP, selv om bedriften har en AFP-ordning.

Kan det stemme at man ikke kvalifiserer for AFP fordi man får utbytte fra egen bedrift, og samtidig tjener for lite?

– Ja, vedtektene sier at man i ansiennitetsårene skal ha en pensjonsgivende inntekt fra arbeidsforhold i en AFP-tilsluttet bedrift som er høyere enn øvrige inntekter, sier Svein Aartun Bye, assisterende direktør i Fellesordningen for AFP.

– Utbytte fra en bedrift hvor man eier 20 prosent eller mer faller inn under definisjonen av øvrige inntekter. Så har man gjort et unntak for utbytte, hvis man selv jobber i den aktuelle bedriften og har en pensjonsgivende inntekt fra bedriften på over 7,1G.

– Men det høres jo urimelig ut?

– Det er slik vilkårene er utformet av tariffpartene. Det er generelt viktig at både bedriften, tillitsvalgte og de ansatte er godt kjent med bestemmelsene i tariffavtalen og vilkårene for AFP, sier Bye.

– Hvor stor andel er det som får avslag på søknaden om AFP?

– Vi har over tid hatt en ganske stabil avslagsprosent på rundt seks prosent. Den klart vanligste avslagsgrunnen er ansiennitetsvilkåret, altså at man ikke har jobbet syv av de ni siste årene før 62-årsdagen i en AFP-tilsluttet bedrift.

- Ikke vent med å starte uttak

– Ansiennitetsperioden for AFP starter når du er 53 år, altså ni år før 62-årsdagen. Mange setter ikke fokus på pensjon før de er nærmere 60 år, det gjelder både enkeltpersoner og såkalte seniorarrangementer i bedriftenes regi. Da kan det være for sent for AFP-en i enkelte tilfeller.

Et annet av vilkårene noen brenner seg på er å vente for lenge.

– Man må være ansatt og reell arbeidstager når man starter uttak av AFP. Man søker og starter altså uttaket mens man fortsatt er i jobb, sier han.

– Det er også viktig å vite at uføretrygd ikke kan kombineres med AFP. Hvis man er delvis ufør, må man velge mellom fortsatt uføretrygd eller pensjon fra folketrygden pluss AFP. Er man i denne gruppen, bør man snakke med NAV, så man kan gjøre et bevisst valg.

Tusenvis av nordmenn kan ha gått glipp av opptjent pensjon

LES SAKEN

Nær én million norske pensjonister får etterbetalt pensjon

LES SAKEN