Norge på jumboplass i rapport om sirkulærøkonomi

<p></p><p>Rapporten er den første som undersøker hvor stor andel av Norges forbruk av råstoffer som verden kan gå tom for, som blir ført tilbake til kretsløpet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix</p>
Rapporten er den første som undersøker hvor stor andel av Norges forbruk av råstoffer som verden kan gå tom for, som blir ført tilbake til kretsløpet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Hele 97,6 prosent av materialene vi forbruker i Norge hvert år, blir ikke ført tilbake til kretsløpet, viser en fersk analyse. Klimaministeren er ikke fornøyd.

Rapporten som viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær, går under navnet Circularity Gap Report Norway. Den er gjennomført på initiativ fra Skift, Virke og Circular Norway og er støttet av blant annet Naturvernforbundet, Forbrukerrådet, Avfall Norge og Schibsted.

Rapporten er den første som undersøker hvor stor andel av Norges forbruk av råstoffer som verden kan gå tom for, som blir ført tilbake til kretsløpet.

Analysen viser at 97,6 prosent av materialene som brukes her til lands, ikke blir ført tilbake.

På verdensbasis er sirkulariteten målt til 8,6 prosent, ifølge rapporten, som ble lagt fram torsdag morgen. Og mens Norge ligger helt nede på 2,4 prosent, befinner Nederland seg på 24,5 prosent.

Analysen kan sies å komme på et aktuelt tidspunkt – ettersom både resirkulering, gjenvinning og kildesortering er i vinden om dagen. Både Folkeopplysningen og Debatten på NRK har senest denne uken har tatt opp temaene.

– Må knuse vårt eget selvbilde

En omlegging fra lineær til sirkulær økonomi innebærer at man skal bevege seg vekk fra bruk og kast – og over til gjenbruk og ombruk.

– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med. Vi må knuse vårt eget selvbilde og ikke tro at vi er i mål fordi vi har vannkraft og er verdensmestere i panting. For å få til omleggingen til sirkulærøkonomi må vi se på hele økonomien, og her er handels- og tjenestenæringen avgjørende, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke i en pressemelding.

Regjeringen har i Granavolden-erklæringen også satt som mål at Norge skal være «et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre», og at det skal utarbeides en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Rotevatn ikke fornøyd

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er ikke glad for at Norge kommer så dårlig ut.

– Selvsagt ønsker vi at en mye større del av de materialene vi bruker blir gjenvunnet og gjenbrukt slik at de går inn i et kretsløp.

Han forklarer at dette er grunnen til at regjeringen nå har satt i gang et stort arbeid med å lage en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Det er høringsfrist på den første strategien om sirkulær økonomi 1. september. Strategien kommer i desember.

Rotevatn mener likevel at rapporten er laget på en slik måte at Norge kommer dårligere ut enn det han mener Norge fortjener.

– Vi er inne i en periode med stor byggeaktivitet i Norge. Både veier, jernbane, bygninger og annen infrastruktur krever store mengder materialer. Det vil ta mange-mange år før disse materialene ender opp som avfall som kan utnyttes gjennom gjenbruk og resirkulering. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan bli mye bedre til å ta i bruk ressurser i for eksempel bygg som rives, sier klimaministeren.

Høyest forbruk per innbygger

Ifølge rapporten er Norge høyt på lista over forbruket per innbygger i verden, med 44,3 tonn per person.

Regjeringen har ikke satt et klart mål for hvor sirkulært Norge skal være, men ifølge rapporten kan Norge nå en sirkulærandel på 45,8 prosent gjennom tilrettelegging og omstilling av næringslivet.

Analysen undersøker forskjellige scenarioer innen ulike næringer som kan bidra til en mer bærekraftig sirkulærøkonomi.

Dette innebærer blant annet en tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi, sirkulære matsystemer, en sirkulær byggebransje og sirkulære matsystemer.

– Resultatene i denne rapporten viser at vår økonomi er bygget rundt lineære prinsipper, og at vi har et stort potensial for forbedring, sier administrerende direktør Bjørn K. Haugland i Skift, medlemsorganisasjonen for næringslivets klimaledere.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden