NHOs sjeføkonom tror coronakrisen kan gi reiselivet varige tap

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror coronakrisen kan gi varige tap for reiselivet. Her er han under NHOs reiselivs frokostmøte tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror coronakrisen kan gi varige tap for reiselivet. Her er han under NHOs reiselivs frokostmøte tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Coronautbruddet og smittevernrestriksjonene har rammet reiselivet hardt. Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror det som skjer, kan gi langvarig effekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en sommer hvor mange hoteller og andre reiselivsbedrifter har hatt greit belegg, ser det verre ut de neste månedene.

I en undersøkelse som NHO har gjort blant sine medlemsbedrifter, svarer 28 prosent at de ikke har noen bestillinger i oktober, som vanligvis er en travel måned for kurs- og konferansemarkedet.

– Når det gjelder reiselivet, må vi erkjenne at det som skjer, kanskje gir langvarig effekt, sier sjeføkonomen til NTB og peker på tre faktorer som gjør at ikke etterspørselen etter reiser og hotellrom, ikke vil ta seg opp med det første.

1. Bedriftene har blitt mer digitale. De har lært at møter kan gjennomføres internt i bedriften eller digitalt, og at de ikke trenger å sende ansatte land og strand rundt med fly og sove på hotell på konferanser.

2. Bedrifter kvier seg for å holde store fysiske arrangementer med fare for at de ikke blir noe av, for eksempel ved at nye land blir røde, eller andre restriksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Mange utlendinger kvier seg for å sette seg på et fly, en båt eller noe annet for å komme til Norge av frykt for å «sitte fast». Det samme gjelder andre veien.

Hotellkapasitet kan brukes på andre områder

40 prosent av reiselivsbedriftene har nå permittert sine ansatte, men konkurstallene i reiselivet er foreløpig lite påvirket av coronakrisen på grunn av mange av kompensasjonstiltakene som er iverksatt, som blant annet permitteringsordningen og kompensasjonsordningen til bedrifter med inntektsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er imidlertid ikke et svar å kaste statlige penger etter alle utfordringene vi står i, mener Dørum.

– I lengden kan vi ikke bruke oljefondet til å holde næringslivet oppe. Det er ikke det samme som å si at det ikke finnes steder hvor det er riktig i en avgrenset periode, sier han.

Sjeføkonomen mener kreativiteten må få blomstre, og at man på sikt kanskje kan se om hotellkapasiteten kan brukes på andre områder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I tidligere tider ble gamle høyfjellshotell asylmottak. Man etablerer ikke det som en forretningsmodell før etterspørselen er der, men kanskje er det sykehjemskapasitet i hotellene, kanskje kan de bli omgjort til leiligheter. Hvis det i verste fall blir varig overkapasitet, sitter jo hotellene i byene på verdifull eiendomsmasse som i verste fall kan konverteres til kontorer eller leiligheter – men også det koster jo penger, sier han.

Bekymret for ny nedstengning

Det har gått over fem måneder siden store deler av Europa stengte ned. Så fikk man kontroll på smitten og gjenåpnet samfunnet, og aktiviteten tok seg opp igjen.

I starten gikk det fort, men nå går det litt tregere, ifølge sjeføkonomen. De siste ukene har det vært flere mindre utbrudd, og lemping på koronatiltakene har stoppet opp.

Det som skjer nå har flere negative effekter for næringslivet, ifølge Dørum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når man slutter å lempe på smitteverntiltakene, bidrar det til å holde den økonomiske aktiviteten nede. Det andre er at det forteller med all tydelighet at denne kampen ikke er vunnet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bedrifter som lurer på om de skal bygge en ny fløy på hotellet, tenker «nei, det skal vi ikke gjøre». Flyselskap som vurderer om de skal kjøpe et nytt fly, tenker «nei, det skal vi ikke gjøre». Det får effekter på investeringene, på kompetansebyggingen i bedriftene og ansettelser. Kort sagt bidrar det til å gi et mer hakkete og svakere oppsving, fortsetter han.

Likevel er den aller største bekymringen for hele næringslivet at pandemien kommer helt ut av kontroll, og at det blir en ny nedstengning.

– Nå skal næringslivet være kritiske til alle smitteverntiltak og diskutere forholdsmessigheten i dem, men det er helt riktig hvis man bekjemper en gressbrann å ta selv de minste blussene som dukker opp. Det er mye bedre å ha masse kraft på små steder og å bruke litt mindre kraft på hele landet, sier Dørum.