Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi er nødt til å ta et bevisst valg om hvorvidt vi vil være med videre på denne karusellen av overforbruk, sier Beate Sjåfjell til ABC Nyheter.
Sjåfjell er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på bærekraft i næringslivet. Hun mener kampanjen er viktig for å bevisstgjøre forbrukere om at måten vi handler på i dag har store konsekvenser.
– Butikkene lever av å selge oss mye mer enn det vi trenger. Vi kjøper veldig mye billig, av dårlig kvalitet. Men det er gjerne så billig at det er uproblematisk for oss å bytte det ut ofte. Dette ligger det store miljømessige konsekvenser bak.
Sjåfjell mener vi må over i et system hvor vi kjøper færre ting av høyere kvalitet. For å komme hit etterlyser hun en oppmerksomhet rundt reparasjon, og foreslår at dette burde være en rettighet. Professoren påpeker at dette er noe EU jobber mot allerede i sin nye «Green Deal».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I dag er det gjerne billigere å kjøpe nytt enn å reparere det som er gammelt, om man i det hele tatt kan finne en butikk som kan gjøre det. En løsning kan være å fjerne moms på reparasjoner.
– Disse mindre tiltakene høres overkommelige ut, men hvor realistisk er systemendringen du beskriver?
– Jeg tror den er realistisk fordi det er en økende erkjennelse i samfunnet om at dette ikke går lenger. Men vi kan ikke kun få det til i lovendring, vi må også endre egne handlinger og holdninger. Derfor er slike kampanjer som «Shoppestopp 2020» en annen måte å bidra på, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men realistisk betyr ikke enkelt, legger professoren til.
Under det mintgrønne banneret Shoppestopp 2020 på Framtiden i våre henders nettside, finner en retningslinjene til deres nye kampanje som skal oppfordre nordmenn til å ikke kjøpe nye klær i året som kommer. Oppfordringen er å følge fem regler for å redusere forbruket i en industri som er en av verdens mest forurensende:
Artikkelen fortsetter under annonsenKampanjen er et samarbeid mellom Framtiden i våre hender, Natur og ungdom og selskapet Tise.
Så langt kan de tre aktørene skryte på seg 4390 deltakere, som til sammen skal «shoppestoppe» i 2056 år – altså i litt under et halvt år hver. Gitt at disse ellers ville hatt et gjennomsnittlig forbruk, skal kampanjen spare klimaet 664 tonn med klimagassutslipp.
Men hva betyr dette i kampen mot klimakrisen?
Klesindustriens utslipp:
Kilde: Quantis
Leder i miljøorganisasjonen Natur og ungdom (NU) Therese Hugstmyr Woie håper kampanjen vil gjøre folk mer bevisst på konsekvensene av å føre et gjennomsnittlig norsk forbruk.
– Hvorfor er det viktig å gjøre noe med klesindustrien?
– Dette er en industri som krever veldig mye energi, vann og arbeidskraft og produserer et produkt som vi egentlig ikke trenger så mye av, svarer Woie.
– Klesindustrien går løs på naturens ressurser, både globalt og lokalt. De lokale konsekvensene blir ofte et usynlig miljøproblem fordi de ikke rammer oss her i Norge, hvor vi har strenge krav for hvordan forholdene på fabrikker skal være, forklarer NU-lederen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor ønsket dere å angripe problemet på denne måten?
– Klesindustrien er et eksempel på det store overforbruket i rike land som Norge. Vi har et skyhøyt forbruk som overgår naturens tålegrense, svarer Woie.
– Derfor trenger vi at folk viser politikerne at vi er villig til å ta ansvar og leve på en annen måte.
Woie mener det er mindre åpenbart hvordan politikerne kan ta ansvar i denne saken enn i andre miljøsaker, ettersom produksjonen ligger så langt unna og er vanskelig å kontrollere.
– Derfor er dette den saken hvor vi trenger forbrukerne mest, sier hun.
Les også: Nykommeren Tise tar opp kampen mot mobilgigantene med klimakvoter
På spørsmål om hva som er målet med kampanjen, understreker Woie at signaleffekten er viktigere enn de konkrete kuttene de drøye fire tusen deltakerne kan bidra med.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når vi får mange med på å si at de ikke ønsker uetisk og miljøfiendtlig produksjon, vil det forhåpentlig vis spre seg til andre deler av befolkningen. Håpet er å minske presset på å hele tiden skulle ha nye klær, sier hun.
– Det vil også være et signal til klesindustrien om at vi vil ha klær som varer lengre og kan brukes ofte.
– Hvor realistisk er det å få til en slik endring hvis ansvaret ligger på selskap og forbruker?
– I det store og hele ligger ansvaret på politikerne for å gjøre dette lettere. De må ta tiltak for å få ned alt forbruk, ikke bare forbruket av klær, presiserer Woie.
Artikkelen fortsetter under annonsenAv politiske virkemidler som skal få klær til å vare lenger, foreslår Woie merking av klærne, både med hvor lenge de kan vare og hvilke utslipp produksjonen skapte. Hun mener videre at politikerne bør utvikle intensiver til å kunne leie og kjøpe brukt istedenfor nytt, for eksempel ved å fjerne moms på reparasjon og leie.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som gjør at man får debatter om «miljøskam» og «kjøttskam» er at regjeringen fraskriver seg ansvar og legger det over på forbrukerne. Men hvis de gjør sin del vil også «mannen i gata» ha mer lyst til å velge klimavennlig. Det må komme fra begge sider, avslutter hun
Les også: Ope vil selge deg plast fra havet til hjemmet ditt
Ifølge en studie fra Forbruksinstituttet SIFO i 2016, kaster en gjennomsnittsnordmann 23 kilo klær i året, og hvert femte plagg av de 359 klesplaggene som henger i det gjennomsnittlige norske klesskap, blir ikke brukt. Vi kunne, med andre ord, kuttet mye av forurensningen fra klesindustrien uten at det hadde hatt noen stor effekt på livene våre.
I et av verdens rikeste land ligger forholdene til rette for at vi kan gjøre det, mener leder i Framtiden i våre hender (FIVH) Anja Bakken Riise.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Norge er på klesforbrukstoppen i verden og det gir oss et ekstra ansvar. Vi er ressurssterke. Vi har råd til å betale for bedre klær. Alt ligger til rette for at vi skal kunne ta bedre valg, mener Riise.
Artikkelen fortsetter under annonsenFIVH-lederen understreker samtidig at hovedansvaret ligger på klesindustrien selv.
– Når vi har en så dominant fast-fashion-industri som vi har, som pusher reklame om «3 for 2», er det ikke rart at vi faller for det.
Riise forklarer at målet med kampanjen først og fremst er å påvirke måten folk handler på ved å vise frem de alternativene som finnes.
– Vi håper å være med på å skape en trend. Vi mennesker er sosiale vesener og vi vet at handling skaper holdning. Vi håper at de som er med vil kjøpe mindre og velge bedre på sikt og påvirke andre til å gjøre det samme, sier hun.
– Hva bør gjøres politisk for å sørge for en endring i klesindustrien?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det må bli lengre garanti på levetiden på klær, i hvert fall fem års garanti. I dag har man to års garanti på de fleste varer, og ikke alltid det engang. Mange varer mister farge og fasong etter å ha blitt vaset et par ganger.
– Man kan også innføre en miljøavgift på klær. Vi betaler litt ekstra for bensin, det kunne vi også gjort med klær. Videre burde vi se på kjemikaliene som brukes i klær. Vi i Fivh mener at miljøgifter burde forbys, men i mellomtiden kunne man innført en kjemikalieavgift.
Likevel trekker Riise frem regulering av statens egne innkjøp som det viktigste tiltaket.
– Det offentlige kjøper varer og tjenester for 500 milliarder hvert år. Det er ikke bare tekstil, så klart, men mye offentlige penger brukes på sengetøy til sykehus og uniformer for eksempel. Dette burde være svanemerket, økologisk eller ha lang garanti. Slik kan man bidra til å skape et marked for mer klimavennlige produkter.
