Professor Finn Arnesen leder utvalget som gransker Nav-skandalen. Utvalget vil snart avklare om hvorvidt trygdeskandalen strekker helt tilbake til 1994 eller ikke. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Nav-utvalg varsler svar om skandalens omfang
Utvalget som gransker Nav-saken, vil om kort tid avklare om trygdeskandalen først startet i 2012, eller om den går helt tilbake til 1994.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nav-utvalget kommer med sin endelig rapport 1. juni, men konkluderer om tidsspørsmålet i en delrapport som trolig er klar rundt månedsskiftet.
Foreløpig har Nav kun sett på saker tilbake til 2012, da det ble innført en ny EU-forordning om trygdeeksport. Flere jusseksperter mener imidlertid at feilpraktiseringen trolig går helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS.
Granskingsutvalget i Nav-saken:
Et utvalg skal finne ut hvordan Nav siden minst 2012 kunne feiltolke en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.
* Oppnevnt av regjeringen 8. november i fjor.
* Ledes av Finn Arnesen, professor i europarett ved Universitetet i Oslo.
* Øvrige medlemmer: Advokat Karin Fløistad, professor Jens Edvind Andreassen Skoghøy, avdelingsdirektør Hanne Jendal, advokat Kristin Bugge Midthjell, styreleder Per Sanderud og brukerombud Barbro Wærnes.
* Skal innen 1. juni legge fram en rapport om hvordan trygdeskandalen kunne skje. Har varslet at en delrapport om hvor langt tilbake i tid saken strekker seg, vil legges fram om kort tid.
* Ifølge mandatet skal «alle relevante sider av saken belyses»: Departementets håndtering og rolle, Nav og Trygderettens rolle, bakgrunnen for feiltolkningen av loven og EØS-reglene og påtalemyndighetens og domstolenes håndtering av sakene. Utvalget skal vurdere om også praksis før 2012 må gjennomgås.
Viktig avklaring
Delrapporten skal diskuteres på utvalgets møte 31. januar.
– Når rapporten offentliggjøres, avhenger av det som kommer fram i diskusjonene under møtet, om utvalget kan stille seg bak rapporten og eventuelt hvor mye etterarbeid som vil stå igjen, sier utvalgsleder Finn Arnesen til NTB.
Arnesen sier det er viktig å få avklart tidshorisonten så raskt som mulig av flere grunner.
– For det første må vi ha en formening om hva EØS-retten har krevd av norsk rett for i det hele tatt å kunne vurdere håndteringen til de ulike organene. For det andre sitter både Gjenopptakelseskommisjonen og påtalemyndigheten med saker hvor man kan anta at domfellelser kan bli gjenopptatt, og det vil være nyttig for disse at vi ser på hva gjeldende rett har vært. Vi tenker at vår rapport kan lette det arbeidet, sier Arnesen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå langt er det anslått at minst 75 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, 44 av dem til fengsel, som er helt eller delvis sonet. I tillegg har minst 2.400 fått urettmessige tilbakebetalingskrav som følge av feil tolkning av loven bare etter 2012, ifølge Nav.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFakta om trygdeskandalen:
* Siden 2012 eller før har Nav feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Feiltolkningen kan også gå lenger tilbake.
* Minst 75 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse i tidsrommet 2014-2019, ifølge tidligere riksadvokat Tor-Aksel Buschs redegjørelse for Stortingets kontrollkomité 9. januar.
* Av disse er 44 personer idømt ubetinget fengsel. De resterende er enten idømt betinget fengsel eller samfunnsstraff.
* Minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har omgjort en rekke feilaktige saker og hadde i midten av desember utbetalt rundt 5 millioner kroner til folk som har fått urettmessige krav.
* Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.
* Nav konkluderte 22. januar med at det ikke er funnet feiltolkninger av EØS-regelverket for andre ytelser.
* Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal granske saken og levere sin rapport innen 1. juni.
* Utvalget vil konkludere om tidsspørsmålet i en delrapport som er ventet i månedsskiftet januar/februar.
* Samtidig undersøker Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité saken.
* Rødt, SV og MDG har allerede varslet mistillit mot tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Etter at Hauglie gikk av, sier SV at de vurderer et såkalt daddelvedtak – den sterkeste formen for kritikk Stortinget kan gi uten å fremme mistillit – direkte mot statsminister Erna Solberg (H).
Jusseksperter: Startet i 1994
Flere eksperter mener det er opplagt at saken går helt tilbake til 1994. Blant dem er advokatfirmaet Elden, som har vurdert Nav-saken.
– Vår konklusjon er at rettstilstanden har vært den samme i EØS siden Norge ble med i 1994, uttalte advokat John Christian Elden til VG tidligere i januar.
Også trygdeadvokat og koordinator for rettshjelpsordningen i Nav-saken, Olav Lægreid, mener saken går tilbake til 1994. Han viser til at flere kjennelser fra Trygderetten allerede har fastslått at saken også gjelder for perioden 1994–2012.
I et intervju med NTB forrige uke oppfordrer han regjeringen til å utvide rammene for rettshjelpen og gi klar beskjed til innsatsteamet i Nav om å ikke avvise saker fra før 2012.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkal «snu hver stein»
Nylig avgåtte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) svarte da at dersom utvalget kommer fram til at saker også før 2012 må gjennomgås, vil regjeringen ta nødvendige grep for å rydde opp. Regjeringen vil også ta stilling til en eventuell utvidelse av rettshjelpsordningen.
Granskingsutvalget ble oppnevnt av regjeringen i fjor høst. Mandatet var å «snu hver stein» for å finne ut hvordan en rekke mennesker kunne bli uskyldig dømt for trygdesvindel etter å ha tatt med seg trygdeytelser til andre EØS-land, noe de har rett til etter EUs trygdeforordning.
– Vårt mandat er å se på hvordan dette kunne skje, hvor svikten ligger, og hva kan vi lære av dette så det ikke skjer igjen, sier Arnesen.
