DNB mener å kunne bevise at banken hadde aktiv fondsforvaltning. (Illustrasjonsfoto) Foto: NTB scanpix
DNB står fast ved at fond var aktivt forvaltet
DNB og Forbrukerrådet møttes mandag i Høyesteretts behandling av gruppesøksmålet fra 180.000 kunder. Spørsmålet er om banken forvaltet fond aktivt nok.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
DNB ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til de aktuelle fondskundene etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål, men anket dommen. Det skjedde etter at Oslo tingrett ga DNB medhold, en dom som Forbrukerrådet anket.
Høyesterett startet tirsdag den omfattende behandlingen av saken. Saken avsluttes med replikker tirsdag i neste uke. Partene har til sammen 5.000 sider med dokumentasjon.
Gruppesøksmålet mot DNB:
* Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.
* Striden handler om DNB har drevet aktiv forvaltning av aksjefondene eller ikke.
* Et aktivt fond krever at aksjemegleren følger nøye med og vurderer hele tiden hvilke aksjer som skal være med. Dette koster normalt høye honorarer. Motsatsen er et passivt fond eller indeksfond, som følger indeksen automatisk.
* Forbrukerrådet mener at kundene ikke har fått en aktiv forvalting som skulle gi maksimal avkastning til kundene, slik det lød i kundematerialet. De krever 431 millioner kroner i prisavslag.
* DNB mener aksjefondene har vært aktivt forvaltet, og at forvalterne hele tiden har tatt aktive valg.
* Saken gikk i Oslo tingrett 20. november til 6. desember 2017. Forbrukerrådet tapte, men anket.
* Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett tirsdag 19. mars til onsdag 3. april 2019.
* Forbrukerrådet vant fram i lagmannsretten, som kom fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.
* DNB anket dommen, og ankebehandlingen startet i Høyesterett tirsdag 21. januar. Det er satt av seks rettsdager til behandlingen.
Kilder: Forbrukerrådet, DNB, Høyesterett
Til dels innfløkt
De første dagene går med til innlegg fra DNBs advokat, Frode Innjord.
– Det er en omfattende og til dels innfløkt sak, sa han i retten.
Saken handler om forvaltningen av fond – og om den var tilstrekkelig aktiv, slik DNB hevder. Aktiv forvaltning av fond skiller seg fra indeksfond, som leverandørene tar langt lavere gebyr fra kundene for.
– Vi har hatt fire forvaltere som har jobbet med å prøve å analysere selskaper og finne de som vi hadde mest tro på. Vi mener den aktive forvaltningen har gitt utslag i andre resultater enn i et indeksfond. Det mener vi å kunne legge fram bevis for, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMener det var nok aktivitet
Han poengterer at fondet saken handler om, etter kostnader gjorde det bedre enn indeksen det ble målt mot i de ti årene som banken opprinnelig ble saksøkt for.
– Da endret Forbrukerrådet det til de fem dårligste årene, og der er vi helt enige med Forbrukerrådet om at avkastningen ikke var god nok, sier Westerveld.
Han mener likevel at banken hadde en forvaltning som var aktiv nok til at fondet kunne ha gjort det bedre enn indeksen. Informasjonsdirektøren peker også på at kundene fikk til sammen 2,6 milliarder kroner i avkastning i løpet av de fem årene som søksmålet gjelder.
Forbrukerrådet mener at kundene ikke har fått det de har betalt for, nemlig en aktiv fondsforvaltning.
– Når banker selger oss noe vi ikke har fått, må de betale tilbake eller i det minste gi oss et prisavslag. Det prinsippet gjelder i alle andre bransjer og bør også gjelde her, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket til NTB.
