Forbrukerrådet: DNB har solgt kundene noe de ikke har fått

DNB ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til de aktuelle fondskundene etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål. Det skjedde etter at Oslo tingrett ga DNB medhold, en dom som Forbrukerrådet anket.

DNB anket lagmannsrettens dom, og tirsdag starter Høyesteretts én uke lange behandling av spørsmålet.

Sakens kjerne er om DNBs forvaltning av flere aksjefond var tilstrekkelig aktiv, slik banken hevdet.

– Dette handler om at banken har solgt kundene noe de ikke har fått. Da må de få prisavslag, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NTB.

DNB: Aktivt forvaltet

Dette avviser informasjonsdirektør Even Westerveld.

– Vi mener dette fondet har vært aktivt forvaltet, og at vi har gitt kundene det de ble lovet. Det viser også avkastningen til fondet, som har variert mer enn et indeksfond, sier han til NTB.

– Forvalterne har analysert hundrevis av selskaper og gjort aktive valg for å forsøke å slå børsen, selv om avkastningen i den perioden søksmålet gjelder, ikke har vært så god som vi skulle ønske, fortsetter han.

Han understreker at kundene i det aktuelle fondet ikke har tapt penger, men har fått det DNB mener er en god avkastning på sparepengene sine – totalt 2,6 milliarder kroner i løpet av fem år.

Borgarting lagmannsrett fastslo at DNBs forvaltning var mangelfull og i strid med god forretningsskikk. Ikke bare har fondssparerne betalt nesten dobbelt så mye som de skulle, men de har også tapt betydelige beløp i avkastning på sparepengene sine, fastslår retten i dommen.

Lagmannsretten konkluderte med at DNB må erstatte begge deler: 0,8 prosentpoeng av gebyret på 1,8 prosent og den avkastningen hver av kundene kunne ha fått hvis fondet deres hadde blitt tilstrekkelig aktivt forvaltet mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

Kjemper for prisavslag

– Finanstilsynet beordret retting av fondet i mars 2015 fordi fondet ikke hadde tilstrekkelig grad av aktiv forvaltning i forhold til prisen banken tok. I mai 2015 valgte banken å rette seg etter dette, uten at kundene fikk prisavslag, slår forbrukerdirektøren fast.

Resten av bankene har også endret atferd, mener forbrukerdirektøren.

– Vi opplever at vi gjennom søksmålet har klart å disiplinere en hel bransje, sier Blyverket.

Hun viser til at andelen kunder som setter pengene i indeksfond, har gått opp – og at tilbudet av slike fond også har blitt større.

– Siden rettssaken startet, har andre lands finanstilsyn slått ned på tilsvarende fond. Det er flere som følger saken i utlandet, både fordi det er uvanlig med så store gruppesøksmål, men også fordi det er første gang en høyesterett skal behandle det som gjerne omtales som skapindeksfond, sier forbrukerdirektøren.

Kostnad: 17 millioner kroner

Inger Lise Blyverket understreker at sakens bakenforliggende tema – forholdet mellom aktivt forvaltede fond og indeksfond – er komplekst. Per januar 2020 har Forbrukerrådet brukt 17 millioner kroner på saken, blant annet til sakkyndige.

De som var kunder i aksjefondet DNB Norge fra 2010 til og med 2014, kan i gjennomsnitt motta 2.000 kroner dersom Forbrukerrådet vinner fram, opplyser hun.

– Når man ser på forholdet mellom hva kundene kan få tilbakebetalt av banken og hva det koster å føre en rettssak, så er det klart at det er umulig for en småsparer å gå til søksmål, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

– Saken er vurdert i to domstoler, og DNB vant fram i tingretten, mens Forbrukerrådet vant i lagmannsretten. Saken står sånn sett 1-1, og vi ser fram til en endelig avklaring i Høyesterett, sier Even Westerveld i DNB.