Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Vi gir færre geiter og mindre alkohol til jul
Miljøfokus til tross - tradisjonen med å gi hverandre ting til jul, står fjellstøtt. Etiske julegaver er det fortsatt få av. Smykker blir det riktig nok færre av, mens det er blitt mer populært å gi bort mat og drikke.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klær er fortsatt vanligst å gi i julegave, både til voksne og barn. Men det er færre smykker å finne under juletreet nå, enn for seks år siden.
Forøvrig har julegavepraksisen endret seg lite de siste årene, på tross av økende miljøfokus i samfunnet.
64 prosent kommer til å gi like mange gaver i år som i fjor. Det viser årets ferske tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Kan ane en endring på sikt
Vi bør kjøpe færre nye ting av hensyn til miljøet. Det er i alle fall det mange har tatt til orde for den siste tiden. Mange oppfordrer også til å kjøpe brukte klær fremfor nye- ikke bare til oss selv, men også som gave.
- En ideell jul er en tradisjonell jul, slik vi pleier å feire den, ser det ut til, sier forsker Anita Borch ved forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met. Foto: SIFO, Oslomet
Men en slik bærekraftig holdning gjenspeiler seg lite i julegavemønsteret. Bare én prosent ga bort brukte klær i julegave i fjor.
Riktignok ser det ut til at vi gir julegaver til noen færre mottakere nå enn før. I Oslo er andelen som ga opplevelser større enn andre steder. Det er også flere blant de yngre som ga færre gaver av hensyn til miljøet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Gitt at trender spres fra by til bygd og fra yngre til eldre, kan dette tyde på at julegavegivingen kan komme til å bli mer klimavennlig på sikt, sier forsker Anita Borch ved forbrukningsinstituttet SIFO på Oslomet.
Færre gir etiske gaver
Etiske gaver som å gi en geit til jul, ser derimot ikke ut til å ha fått fotfeste.
Andelen som gir penger til et veldedig formål i gave er fortsatt lav. I 2012 oppga åtte prosent at de hadde gitt en etisk gave, mot fem prosent i 2018. Her er forskerne usikre på om forskjellen er statistisk signifkant, men prosentandelen er lav i begge år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVeldig få, bare to prosent, gir tjenester som ikke koster penger i gave, som barnevakttjenester og lignende.
– En ideell jul er en tradisjonell jul, slik vi har pleid å feire den, ser det ut til, sier forsker Borch.
Syv prosent ga riktignok strikket genser eller lignende til barn, og seks ga hjemmelagde plagg eller tekstiler til voksne.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Rusavhengige fikk møkkete klær og søppel i julegave
En av fire gir opplevelser
Opplevelser, som kino-, konsert-, restaurantbesøk eller lignende, kan være et lyspunkt for de som er bekymret for konsekvensene av overforbruk.
– Slike tjenestebaserte gaver antas å være mer bærekraftige enn materielle gaver, sier Borch.
Men i spørreskjemaet er riktignok reiser en del av slike opplevelsesgaver.
– Dersom reisen omfatter flyreiser, kan den ikke regnes som en bærekraftig gave, påpeker hun.
Hjemmelagde klær i nord
I Oslo er det mer utbredt å gi bøker, smykker og opplevelser. På Vestlandet og i Hedmark er PC særlig populært. Og i Midt-Norge gir de gjerne penger.
Hjemmelagde klær og tekstiler er vanligere i Nord-Norge enn ellers i landet. Der er det også mer vanlig å gi drikke med alkohol, særlig i Nordland.
Og oppløftende nok blir de fleste gavene vi gir, faktisk brukt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klær, leker og gavekort
I dag gir vi gaver både til nytte og nytelse. Svarene er basert på hva giverne ga til jul i fjor.
Halvparten av julegavene til barn er klær, mens 38 prosent gir leker til barna. Her er musikk, spill eller hobbyartikler også med. Den tredje mest utbredte gaven til barn var gavekort eller penger (29 prosent).
Artikkelen fortsetter under annonsenAndre populære gaver til barn var sport- og fritidsutstyr, som blir gitt av 21 prosent. Bøker gis av 15 prosent og 12 prosent gir PC, mobil eller annet småelektrisk utstyr til barna.
Kosmetikk og klær
Klær er også vanligst å gi til voksne gavemottakere. Hele fire av ti gir klær til andre voksne. Menn får klær, sports- og fritidsutstyr oftere enn kvinner.
Kosmetikk og andre personlige pleie-artikler var også populære gaver. En av tre gir dette.
Gavekort eller penger gis også av tre av ti givere.
Mindre alkohol og smykker
Hver fjerde ga alkoholholdige drikkevarer til andre voksne i fjor. Det er mindre enn da de ble spurt sist, i 2012. Da fortalte fire av ti nordmenn at de hadde gitt bort drikkevarer med alkohol.
Artikkelen fortsetter under annonsenGavegivingen er veldig kjønnsdelt. Kvinner får smykker, kosmetikk, blomster og sjokolade oftere enn menn. De får også opplevelser, kjøkkenutstyr, husholdningsutstyr og gavekort eller penger i større grad enn mennene gjør.
Smykker under treet har riktignok blitt langt mindre vanlig enn før.
Mens 51 prosent oppga å ha gitt smykker til jul i 2012, oppga bare 14 prosent dette i fjor. Ni prosent av mottakerne oppgir at smykkegaven ikke vil bli brukt.
Kvinner gir flere julegaver enn menn
Det er vanligst å gi julegave til ektefelle, samboer eller kjæreste. Seks av ti oppgir at de gir til den nærmeste. Like mange oppgir å gi gave til egne foreldre. Seks av ti kvinner gir også til egne barn og stebarn, mens bare 53 prosent av mennene oppgir at de gir til barna.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere kvinner enn menn ga julegave til flere typer mottakere enn menn. Det gjelder særlig gaver til andre barn, andre voksne slektninger, venner og kolleger. En av ti oppgir at de gir julegave til kjæledyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenSammenligningene mellom 2012 og 2018 bør tolkes noe forsiktig, siden undersøkelsene bygger på litt ulike kategorier av gaver.
Fra herre til tjener
Hvis du tror gaver har med feiringen av Jesu fødsel å gjøre, tar du feil. Selv i Romerriket var det gaveskikker på denne tiden av året.
– Skikken med å gi hverandre gaver på den mørkeste tiden av året er eldre enn julen, sier forsker Anita Borch ved SIFO.
Da kristendommen spredte seg ble gamle gaveskikker kombinert med nye.
I begynnelsen var gavene noe som ble gitt fra herre til tjener. De eldste norske referansene til julegaver er knyttet til Eirik Jarls hoff på 1000-tallet. Ifølge sagaen ga han gaver til sine menn på åttende juledag, altså på nyttårsdagen.
– Først på 1800-tallet ble det vanlig med julegaver. Da var det mest praktiske, hjemmelagde ting som ble gitt, sier Borch.
Saken er hentet fra Forskning.no.
