Over hundre tusen aksjefondsparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer

Forventet avkastning i aksjemarkedet er på rundt seks prosent i året. Når mange da betaler 2-3 prosent i årlige gebyrer, spises mye av potensiell avkastning opp. Bildet viser Oslo Børs.
Forventet avkastning i aksjemarkedet er på rundt seks prosent i året. Når mange da betaler 2-3 prosent i årlige gebyrer, spises mye av potensiell avkastning opp. Bildet viser Oslo Børs. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

De dyreste fondene har en løpende kostnad på over to prosent per år. Med en årlig forventet avkastning i aksjemarkedet på rundt seks prosent, så forsvinner en tredjedel av gevinsten i gebyrer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLP og Nordnet har i mange år solgt og distribuert fond med lave årlige kostnader.

Det fikk DNB til å ta grep og kutte kostnadene i flere av sine fond tidligere i år.

Banken selv begrunnet nemlig kostnadskuttet med skjerpet konkurranse i markedet.

Til Dagens Næringsliv innrømmet samtidig Håkon Hansen, konserndirektør for Wealth Management i DNB, at prisene har vært for høye:

– Prisene i det norske fondsmarkedet har vært ganske høye. Vi ser at flere og flere handler fond digitalt. Når kundene gjør mer av jobben selv, er det fair at prisene reduseres, sa han.

I august ble det dessuten kjent at Sbanken setter ned prisen på 400 fond som banken distribuerer, ved å fjerne returprovisjonen som selskapet mottar fra fondene.

Aktuelt: Slik forsvarer de sine dyre aksjefond

I de dyreste aktive aksjefondene kan returprovisjonen være på hele 0,5 – 1,0 prosent i året.

Det skjer med andre ord mye positivt når det gjelder kostnader i fond, men fortsatt er det mange forvaltere som tar seg godt betalt.

120.000 småsparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer

Pengenytt har utarbeidet en oversikt over de fondene som per i dag har de høyeste løpende kostnadene.

Den viser at 120.000 nordmenn har plassert drøye 26 milliarder av sine sparekroner i fond som koster rundt to prosent årlig. Det tilsvarer 520 millioner.

Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav

Saken fortsetter under:

Tabellen viser de dyreste aksjefondene, hvor mange personkunder de har og hvor mye penger disse kundene har plassert i dem. NB: Ikke alle kundene til Odin betaler to prosent, da fondene har ulike andelsklasser. Kilde: VFF, Morningstar og fondenes nettsider
Tabellen viser de dyreste aksjefondene, hvor mange personkunder de har og hvor mye penger disse kundene har plassert i dem. NB: Ikke alle kundene til Odin betaler to prosent, da fondene har ulike andelsklasser. Kilde: VFF, Morningstar og fondenes nettsider

Som du kan se av tabellen er det Delphi, Odin og Skagen som har flest kunder i de dyre fond.

Pengenytt har vært i dialog med de tre nevnte forvaltere, og her kan du lese hvordan de forvarer de høye gebyrene.

I tabellen over er det imidlertid kun fond registrert hos Verdipapirfondenes forening (VFF) som er listet opp. I tillegg kommer fond registrert i utlandet.

Ingen har helt oversikt over hvor mange som har investert i utenlandsregistrerte fond og hvor store summer det er snakk om, men ifølge Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen, kan det være snakk om en god del.

Redaktør og daglig leder i Finansportalen, Elisabeth Realfsen. Foto: Ole Walter Jacobsen
Redaktør og daglig leder i Finansportalen, Elisabeth Realfsen. Foto: Ole Walter Jacobsen

– Vi har ikke har tall for nordmenns plasseringer i fond som er registrert i utlandet, kun for fond registrert hos VFF. Men vi vet at fond registrert i Luxembourg og Irland tilbys hos mange, så mange nordmenn eier utvilsomt utenlandske fond, sier hun til Pengenytt.

Les også: Nordeas største eier: Kundene bør betale for å ha penger i banken

Utenlandsregistrerte fond koster opp mot 2,8 prosent i året

Dersom du synes to prosent i årlige kostnader er drøyt, må du i mange tilfeller ut med mye mer for å være investert i noen av de utenlandsregistrerte fondene.

Den svenske forvalteren East Capital for eksempel, med mange nordmenn på andelshaverlisten, har flere fond med årlige gebyrer på over 2,5 prosent.

To av dem, som investerer i hhv europeiske og globale vekstmarkeder, koster sågar opp mot 2,8 prosent.

Her kan du se de løpende kostnadene i noen av de mest kjente utenlandsregistrerte fondene som tilbys til norske småsparere:

Kilde: Nordnet og Sbanken
Kilde: Nordnet og Sbanken

Les også: Du kan spare tusenlapper i gebyrer på å ta med riktig betalingskort til utlandet

Forventet avkastning antas å ligge på rundt seks prosent

Med årlige gjennomsnittskostnader på 2-3 prosent forsvinner mye av forventet avkastning fra aksjemarkedet.

For selv om du opplever at aksjemarkedene stiger med flere titalls prosent enkelte år, er utviklingen mindre positiv eller til og med negativ andre år. Det er gjennomsnittet over mange år som gjelder.

I Finans Norges « Avtale om avkastningsprognoser», som brukes av mange banker og pensjonsselskap når de gir prognoser for fremtidig avkastning til sine kunder, er forventet nominell avkastning i aksjer satt til 5,75 prosent.

Denne satsen ble sist revidert i 2018 og representerer forventet gjennomsnittlig årlig avkastning for en periode som er lang nok til å omfatte flere konjunktursykler med tilhørende oppgangs- og nedgangstider i finansmarkedene, det vil her si minimum 20 år.

Til sammenligning har aksjeporteføljen til Statens pensjonsfond utland hatt en årlig gjennomsnittsavkastning på 5,93 prosent siden oppstart for drøye 20 år siden, noe som er 0,44 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen.

Da økonomer ved universitetet i California undersøkte årlig avkastning for aksjer i 16 land i perioden 1870 til 2015, fant de at den i gjennomsnitt hadde vært på 6,89 prosent, ifølge nettstedet Quartz.

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Kraftig vekst for indeksfond

Stor oversikt: Dette er de billigste indeksfondene

Finansportalen: Enorme prisforskjeller mellom aksjesparekontoene

Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke

Skattebetalerforeningen tror sannsynligheten for gjeninnføring av arveavgift har økt

Personvernpolicy