Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unna

– Trygderetten har i mange år vært et sandpåstrøingsorgan for Nav, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett. Han har selv jobbet i Trygderetten.

Med sandpåstrøingsorgan menes et organ som passivt godkjenner noe andre har bestemt.

Selv om Trygderetten fikk stoppet Navs årelange og feilaktige praktisering av EØS-reglene, mener Lægreid at det må settes et kritisk søkelys mot ankeinstansen i trygdesaker.

De første kjennelsene i Trygderetten, der det ble slått fast at Nav har praktisert EØS-reglene feil, kom først i 2017. Så langt vet man at flere titalls personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag og at mange tusen trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling.

– Trygderetten er ansvarlig for å ha avsagt en rekke kjennelser før dette tidspunktet som kan være feil. Dette har skjedd også i tida etter at ESA (EFTAS overvåkingsorgan, jour.anm.) tok spørsmålet opp med departementet i 2015. Det er kritikkverdig at departementet ikke har tatt opp spørsmålet med Trygderetten da de selv ble gjort oppmerksom på problemstillingen, men det er også kritikkverdig at trygdesystemets øverste ankeorgan – Trygderetten – ikke selv har oppdaget problemet mye tidligere, sier Lægreid.

Les også: Norge blir aldri det samme

– Tar for lett på oppgaven

Han mener det er et generelt problem at Trygderetten har «en sterk tendens» til å si seg enig med Nav.

– Andelen stadfestelser av Navs vedtak i Trygderetten viser dette, og de siste årene har andelen økt fra rundt 75- til 80 prosent. En av flere faktorer som kan forklare dette, er at Trygderetten vektlegger Navs rundskriv. Trygderetten er ikke bundet av disse rundskrivene, men betrakter dem som relevante og tillegger dem vekt som rettskilde fordi de er uttrykk for forvaltningspraksis, sier han og legger til:

– Trygderettens oppgave er derimot å overprøve uriktige rettsoppfatninger i Nav, også når disse kommer fra direktoratet som lager rundskrivene. Denne oppgaven er ikke Trygderetten seg tilstrekkelig bevisst, og denne saken viser at det har gått helt galt når det gjelder EØS-saker langt tilbake i tid. Jeg mener Trygderetten tar for lett på oppgaven som uavhengig særdomstol på trygdeområdet.

Lægreid mener også at det har vært for dårlig EØS-kompetanse i Trygderetten.

– EØS-forordningen er forskjellig fra de typer rettskilder Trygderettens jurister, og særlig de eldre juristene, er vant til. Jeg tror det har vært en tendens blant dommerne til å søke det kjente og komfortable og å sky utfordringen med å ta fatt i de litt vanskeligere juridiske utfordringene, sier han og legger til:

– Trygderetten lider også under at institusjonen er kraftig underfinansiert, slik at det stadig blir et høyt produksjonspress og fokus på antall behandlede saker. Dette kan ha ført til at både de juridiske utfordringene i EØS-sammenheng og andre større utfordringer er blitt neglisjert over lang tid.

– Du har selv vært rettsfullmektig i Trygderetten. Var du selv involvert i trygdeeksportsaker?

– Jeg er ikke kjent med at jeg har vært involvert i eksportsaker som omfattes av den aktuelle problemstillingen. Imidlertid husker jeg at jeg har deltatt ved behandling av saker som er avgjort ved forenklet kjennelse.

Les også: Nav-ansatte: – Tilliten til Nav-ledelsen er tynnslitt

– Føler skam

– Jeg skulle hogd av meg en arm for å ha avslørt denne katastrofen tidligere, og jeg føler skam på vegne av alle advokater – samtidig er det vel ingen som hadde trodd at kontrollorganene kunne svikte så totalt og fullstendig, sier advokat Anders H. Rosenberg.

Han har rundt 15 års erfaring med trygdesaker og har også jobbet i Trygderetten. At Trygderetten satte foten ned for Navs praksis gjennom flere kjennelser, beskriver han som «de viktigste enkeltavgjørelser i velferdsforvaltningens historie». Men han er helt enig med Lægreid i at det tok for lang tid.

– Trygderetten burde selvsagt vurdert dette spørsmålet i større grad før 2017, og det er underlig at man ikke har funnet ut av dette tidligere.

Han mener det er åpenbart at også Trygderetten må granskes når myndighetene skal få klarhet i hvordan skandalen kunne skje.

– Det er forhold som tilsier at Trygderetten generelt er for lojal til forvaltningen og at denne lojaliteten har vært økende. Det må sies at den generelle utviklingen har vært nedadgående når det gjelder brukernes rettssikkerhet. Jeg vil påstå at både Nav-brukere og advokatene som representerer dem, har erfart økende en grad av arroganse og avslagsorientering fra trygdeforvaltningen de senere årene, på alle nivåer. Trygderetten burde helt klart tatt tak i langt flere feil og urimeligheter. Det kan ikke sies ofte nok, sier Rosenberg og legger til:

– Jeg har brakt et relativt høyt antall trygderettskjennelser inn for lagmannsretten opp gjennom årene, og mange av disse sakene er det uakseptabelt at Trygderetten slapp igjennom.

Les også: – Nav-ledelsen og statsråden må gå av

Kommunikasjonen med ESA

Rosenberg stiller også store spørsmål ved kommunikasjonen mellom EFTAS overvåkingsorgan ESA og norske myndigheter.

– Det er, som vel alle er enige om, uforståelig at ESAs og norske myndigheters «skjulte» uenighet om fortolkningen av artikkel 21 ikke ble problematisert på et mye tidligere tidspunkt.

Artikkel 21 i EØS-forordningen sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land.

Denne forordningen trådte i kraft i 2012, men Norge endret ikke folketrygdloven og Nav holdt fast på at mottakere av trygdeytelser som hovedregel må oppholde seg i Norge for å motta ytelsene.

Les også: ESA krever svar fra Norge om Nav-skandalen

Trygderetten svarer

Dagsavisen har vært i kontakt med Trygderetten. Nestleder Bjørn Arvid Lervik har svart per e-post. Han skriver at det er naturlig at Trygderetten «som må ta upopulære avgjørelser», blir utsatt for kritikk.

– Ut over dette, har vi ingen kommentarer.

Når det gjelder omgjøringsprosenten i ankesaker, viser han til at den har variert mellom 14,2 og 11,4 prosent i perioden 2014–2018.

– Variasjoner i gunstprosent over tid kan det være mange grunner til, som ikke nødvendigvis har sammenheng med Trygderettens egen praksis, men som er styrt av hvilke typer saker som kommer inn til Trygderetten, skriver han.

Han skriver også at Trygderetten «har og har hatt flere ansatte med EØS-rettserfaring».

Trygderetten går nå gjennom saker tilbake i tid. Lervik beskriver det som «et tidkrevende arbeid».

– Som vi har opplyst om i brev 28. oktober 2019 til Arbeids- og sosialdepartementet, må vi foreta flere manuelle søk i vår interne database. Enkeltsaker må også gås gjennom for å se om de inneholder opplysninger om opphold i EØS-land. Det er for tidlig å gå ut med opplysninger om dette arbeidet.

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen