Nav-rundskriv tydelig om EØS-reglene

I rundskrivet R45-00 om EØS-avtalens bestemmelser om trygd står det svart på hvitt at dersom en person oppfyller vilkårene til å få arbeidsavklaringspenger, kan ytelsen utbetales «selv om vedkommende bor eller oppholder seg i et annet EØS-land».

Rundskrivet ble først opprettet i 2001 og deretter revidert i 2010 og 2012 som følge av den nye EU-forordningen om trygderettigheter.

Ifølge Nav er reglene blitt feiltolket siden den gang, noe som har ført til den største trygdeskandalen noen gang i Norge. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, 36 av dem til fengselsstraff. Tingretter landet rundt har hittil funnet minst 24 nye saker.

Rett til å beholde

I rundskrivet vises det til at selv om norsk lov setter som hovedvilkår at mottakeren oppholder seg i Norge, gir forordningen rett til å beholde ytelsen under opphold i andre EØS-land.

Videre heter det at dette ikke skal forstås som at man fritt kan reise til et annet EØS-land og fortsatt ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret er at Norge fortsatt er «kompetent stat». Det betyr kort og godt at den som mottar ytelsen, er medlem av folketrygden.

Når det gjelder sykepenger, heter det i det samme rundskrivet at man tidligere måtte søke om å få med seg sykepengerettighetene for å kunne reise eller flytte til et annet EØS-land.

Ikke krav til å søke

– Den nye forordningen har ikke på samme måte noe uttrykkelig krav til at man må søke om å få med seg ytelsen, heter det i rundskrivet, som også viser til en tidligere EU-forordning om trygd fra 2004.

Der legges det vekt på at det skal være vide muligheter til å eksportere trygdeytelser og bevege seg fritt mellom landene som er tilsluttet forordningen.

Som Dagbladet omtalte i forrige uke, kan imidlertid en for smal definisjon av begrepet «opphold» ha vært medvirkende til Navs feiltolkning av regelverket.

Oversetterfeil

I rundskrivet heter det at «opphold» er definert som «midlertidig bosted» i den norske oversettelsen av EU-forordningen fra 2012.

«Dette vil for eksempel gjelde arbeidstakere som er utsendt og arbeider i et annet medlemsland, og hvor det ikke vil være hensiktsmessig å flytte hjem igjen i perioden med arbeidsuførhet», heter det i rundskrivet.

Med andre ord ble nåløyet – feilaktig – snevret inn til kun å gjelde folk som er fast eller midlertidig bosatt i EØS-land, men som fortsatt er medlemmer av folketrygden.