Så mye kan du regne med å arve

NÅR ARVEN KRYMPER: Er det lov å bli stressa over arven hvis du ser at foreldrene dine begynner å bruke vel mye penger på sine eldre dager?
NÅR ARVEN KRYMPER: Er det lov å bli stressa over arven hvis du ser at foreldrene dine begynner å bruke vel mye penger på sine eldre dager? Foto: Foto: NTB/Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I verste fall kan du ende opp med gjeld.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Jeg har sett tilfeller der arvingene er overrasket over at det ikke er så mye igjen av arven når foreldrene dør, sier Christina Steimler, advokat og daglig leder i advokatfirmaet Indem.

- Foreldre kan bruke så mye de vil av egne midler så lenge de lever. Det er en tendens at eldre lever bedre i dag enn for bare noen år siden, de har bedre helse og ønsker en bedre livsstil.

Tendensen fører til debatt i forumer som Kvinneguiden hvor noen ser med bekymring på at foreldre og svigerforeldre «bruker opp arven».

Les også: Slik kan arveloven skape problemer for etterlatte

Voksen gjeldsslave

I 2018 tok nordmenn opp såkalt seniorlån til seks milliarder kroner, ifølge NRK. Dette er et avdragsfritt lån spesielt rettet mot kunder over 60 år, der man kan låne med sikkerhet i egen bolig. Tilbakebetaling skjer først når boligen blir solgt eller lånetaker dør. Advokat Steimler kaller seniorlån «voksenversjonen av forbrukslån». Den totale prislappen kan bli svært høy og føre til at arvingene sitter igjen med langt mindre enn både de og låntakerne har regnet med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg skjønner at det kan være vondt å se at arven blir brukt opp, men sånn er det nå bare. Eldre har ikke nødvendigvis mindre behov eller ønske om å bruke mindre penger enn det yngre har. De fleste ønsker å leve så godt de kan, påpeker Steimler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener det er lurt å ikke regne med arv og at det heller får være en bonus om du får noe.

Les også: Du kan gi hytta i gave i stedet for å la den bli arv

Kan arve gjeld

ARVEEKSPERT: Advokat Christina Steimler. Foto: Foto: Indem Arbeidsrett
ARVEEKSPERT: Advokat Christina Steimler. Foto: Foto: Indem Arbeidsrett

I tilfeller der det er mer gjeld enn formuesverdier i dødsboet kan man i verste fall arve gjeld. Og hvis det er svært lite verdier i boet kan det også hende at kostnader til begravelse overstiger dt man arver.

- Man har en arverett, men ingen arvegaranti. Pliktdelsarven betinger at det faktisk er penger til fordeling. Og det er det ikke alltid, sier Steimler.

Det er ikke uvanlig at arvinger kan få en negativ overraskelse. Hun anbefaler derfor å fortelle barna om det hvis du har tenkt å ta opp lån på dine eldre dager eller skriver testamente som tilgodeser noen andre enn livsarvingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Min erfaring er at arvingene forstår hvis de får en forklaring, sier Steimler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nei, dere må ikke dele alt likt

Rett til arv?

Diskusjoner om arv handler ikke kun om jus. Ofte er det sterke følelser inne i bildet, men arv er også politikk og etikk, påpeker filosof Einar Øverenget.

FILOSOF: Einar Øverenget. Foto: Aschehoug

- Hvis du forventer å arve noe fra dine foreldre og ser at de plutselig begynner å bruke mye penger på sine eldre dager, er det da lov å tenke at de setter arven din over styr?

- Det er lov å irritere seg, det er kanskje til og med forståelig. Men det er de som sitter med midlene som rår over dem, man har ingen rett til å kreve at andre ikke disponerer sine eiendeler som de selv vil, konstaterer filosofen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det kan selvsagt være ekstra irriterende om generasjonen som bruker mye har mottatt arv selv. Men heller ikke i disse tilfellene har man krav på å få noe som andre eier. Tradisjonen med å leve nøysomt for å etterlate seg noe til neste generasjon eksisterer nok fortsatt, men den utfordres i økende grad av tanken om at man lever her og nå og ønsker å leve godt. Den tanken gjelder også for eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Den nye arveloven sikrer barna mer arv

Sterke følelser

Noen eldre har et uttalt ønske om at det skal være noe igjen etter dem og i enkelte familier er det forventninger om arv, gjerne i tilfeller der foreldrene selv har arvet.

- I gamle dager var det gjerne snakk om å arve veldig mye eller nesten ingenting. Nå har vi en stor middelklasse der økonomien er noe midt imellom, samtidig som vi er blitt mer opptatt av egen frihet og kanskje dermed litt mindre opptatt av familie. Du har også de som mener det er politisk viktig ikke å etterlate seg så mye til sine arvinger, fordi arv er en av faktorene som er med på å opprettholde sosial ulikhet over generasjoner.

Etisk sett har tanken om autonomi, retten til å bestemme over seg selv, likevel en begrensning: Du skal ikke bruke egen frihet til å begrense andres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik kan du slippe pliktdelsarven

Noen eldre har et uttalt ønske om at det skal være noe igjen etter dem og i enkelte familier er det forventninger om arv, gjerne i tilfeller der foreldrene selv har arvet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Noen eldre har et uttalt ønske om at det skal være noe igjen etter dem og i enkelte familier er det forventninger om arv, gjerne i tilfeller der foreldrene selv har arvet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Penger nok til begravelsen

- Jeg synes man plikter å ikke etterlate seg gjeld, med mindre det er utenfor din rådeevne. Ikke ta opp større gjeld enn at arven dekker det, og sørg for at det er penger nok til å begravelsen din, mener Øverenget.

Men når kan vi forvente arv? Ifølge Øverenget kan vi gjøre det når noen har uttalt at du skal arve noe, eller når fremtidig arv er brukt til å påvirke eller manipulere.

- Med en gang man har gitt et implisitt løfte, slår etikken inn; da har du sagt noe som forplikter. Kanskje ikke juridisk, men etisk, sier han.

(Artikkelen er først publisert av vi.no)