Økonomisk likestilling:

Økonomisk skjevhet: – Det er alltid kvinner som kommer dårligst ut

<p>– Jeg håper privatøkonomiundervisningen i skolen vil bli så omfattende at elevene forstår fremtidige økonomiske konsekvenser av valg de tar når det gjelder utdanning, yrke og deltakelse i arbeidsmarkedet, sier professor Ellen K. Nyhus. Hun tror at det for eksempel for sykepleieryrket vil tvinge seg frem en lønnsøkning dersom det blir veldig vanskelig å rekruttere til faget. Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB scanpix</p>
– Jeg håper privatøkonomiundervisningen i skolen vil bli så omfattende at elevene forstår fremtidige økonomiske konsekvenser av valg de tar når det gjelder utdanning, yrke og deltakelse i arbeidsmarkedet, sier professor Ellen K. Nyhus. Hun tror at det for eksempel for sykepleieryrket vil tvinge seg frem en lønnsøkning dersom det blir veldig vanskelig å rekruttere til faget. Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Det er fremdeles store økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn i Norge, ifølge DNB-rapport. – Det er alvorlig fordi det gjør kvinner mer sårbare enn menn, sier professor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DNB har ved hjelp av Menon Economics utarbeidet en rapport om økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn.

Rapporten «Hvem eier verden?» viser at selv om Norge i 2019 ett av verdens mest likestilte land, er det fremdeles en lang vei å gå mot økonomisk likestilling mellom kjønnene.

– Det er en gjennomgående økonomisk skjevhet mellom kvinner og menn. Noen ganger er forskjellen liten, andre ganger enorm. Men én ting er lik – det er alltid kvinnen som kommer dårligst ut, sier Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarkedet i DNB, i en pressemelding.

Rapporten viser blant annet at:

  • Menn har 134 milliarder mer i netto formue enn hva kvinner har
  • 80 prosent av verdiene på Oslo Børs er eid av menn
  • Like mange kvinner som menn har kapitalinntekt. Men menn fikk 53 milliarder mer i kapitalinntekt enn kvinner i 2018
  • Forskjellen på menns samlede bruttoformue og kvinners bruttoformue var i 2017 på 1.216 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent et statsbudsjett
  • Menn sparer mer enn kvinner, og mer enn det lønnsforskjellen mellom kjønnene skulle tilsi

– Til sammen blir det et kapitalgap

Kvinner eier konsekvent mindre enn menn, og til sammen blir alle disse skjevhetene til det Spiten kaller et kapitalgap.

Konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten i DNB. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten i DNB. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

«For å tette det store gapet, må vi jobbe for å endre strukturelle skjevheter så vel som de mange små glippene. Vi trenger et kunnskapsløft om økonomi blant norske kvinner. Vi trenger et likestillingsløft i hele økonomien. Og vi trenger at flere kvinner får de verktøyene de trenger for å ha en sterk, uavhengig personlig økonomi – hele livet», heter det i rapporten.

– Kapitalgapet er et problem, fordi penger er makt, valgfrihet og innflytelse. I eget liv og i samfunnet, sier konserndirektør Spiten.

Les også: Norske menn bryr seg mindre om likestilling enn kvinner

– Privilegiene blir ulikt fordelt

Hun får støtte fra Ellen Katrine Nyhus som er professor ved Handelshøyskolen UiA og seniorforsker ved Agderforskning.

– Det er alvorlig, fordi det er en situasjon som gjør kvinner mer finansielt sårbare enn menn, sier Nyhus til ABC Nyheter.

– Det er også uheldig dersom lavere inntekt og formue for kvinner betyr at de har mindre tilgang på helsetjenester og andre goder som koster penger. Penger gir tilgang til privilegier, og disse blir ulikt fordelt mellom menn og kvinner når ulikheter i inntekt og formue er stor, fortsetter professoren.

Les også: Bemanningskrise rammer de eldste

Går mot lik bruttolønn – i 2052

Ellen K. Nyhus er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Hun er også seniorforsker ved Agderforskning. Foto: UiA
Ellen K. Nyhus er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Hun er også seniorforsker ved Agderforskning. Foto: UiA

De siste årene har Statsitisk sentralbyrå (SSB) observert en gradvis, om enn beskjeden, reduksjon i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinners månedslønn var i 2018 i snitt 87 prosent av menns lønn.

I arbeidet med rapporten har Menon Economics gjort en framskrivning av utviklingen i menns og kvinners lønn.

Den viser at dersom utviklingen fortsetter som den har gjort i perioden 2007-2017, så vil menns og kvinners bruttolønn være lik i 2052.

Les også: Undersøkelse: Menn mener det er likestilling – kvinner er ikke like enige

Menn har mer av begge

«Lønn og inntekt er ikke det samme – menn har mer av begge», heter det DNB-rapporten.

Her kommer det frem at om man ser på bruttoinntekt som er summen av lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt (avkastningen på finansiell sparing) og trygder/pensjoner, er kvinners andel av menns bruttoinntekt kun på 69 prosent.

– Å eie og la kapitalen sin vokse er en stadig viktigere del av inntekter og inntektsforskjeller over tid. Dermed blir eierskap til egen økonomi og sparing et viktig perspektiv i likestillingsdiskusjonen, sier Håkon Hansen, konserndirektør for DNB Wealth Management & Insurance, i pressemeldingen.

Han legger til at menn i langt større grad enn kvinner setter pengene i spareformer som historisk sett har gitt høyere avkastning enn bankkonto.

– Mindre penger man kan risikere å tape

Ifølge professor Nyhus ved Handelshøyskolen UiA er det mange ulike faktorer som kan forklare de økonomiske forskjellene mellom kjønnene som rapporten beskriver. Og disse faktorene kan forsterke hverandre, forklarer hun.

– Flere kvinner enn menn velger yrker med lav lønn og deltidsarbeid. Selv om vi kan ha relativt lik timelønn for kvinner og menn for samme type arbeid, har kvinner gjennomsnittlig lavere inntekt enn menn, sier hun.

Nyhus forklarer at lavere inntekt betyr at man har mindre penger å spare og mindre penger man kan risikere å tape ved å investere dem i eiendeler som betyr risiko.

– Dermed vokser inntektsgapet ytterligere, fordi menn får høyere finansinntekter enn kvinner. Over tid vil ulikhetene mellom kvinner og menn øke, sier hun.

– Økonomisk likestilling er mulig, men vil ta tid

Professoren tror det er mulig å få til økonomisk likestilling mellom kjønnene.

– Det bør være mulig å få det til, men det kommer til å ta tid. Jeg håper privatøkonomiundervisningen i skolen vil bli så omfattende at elevene forstår fremtidige økonomiske konsekvenser av valg de tar i forhold til utdanning, yrke og deltakelse i arbeidsmarkedet, sier Nyhus og fortsetter:

– Vi må jobbe videre med likelønn og mulighet for hele stillinger for alle yrkesgrupper, men vi må også bevisstgjøre kvinner på konsekvenser av valg. Så jeg har tro på at et betydelig løft i kunnskap om privatøkonomi vil være et viktig verktøy for å oppnå økonomisk likestilling.

– Hvis flere kvinner tenker på økonomiske konsekvenser av yrkesvalg og for eksempel velger bort det kvinnedominerte yrket sykepleier – der man allerede snakker om bemanningskrise og vil ha behov for enda flere i fremtiden – vil vi vel ha et samfunnsproblem?

– Dersom det blir vanskelig å rekruttere til et yrke, er det sannsynlig at lønnen vil gå opp. Så dersom det er vanskelig å rekruttere nok sykepleiere, er det rart om ikke sykepleiere får et lønnsløft for å gjøre det mer attraktivt for både kvinner og menn å søke seg til og bli i yrket, svarer Nyhus.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden