Nei, dere må ikke dele alt likt

(Vi.no): Utgangspunktet i ekteskapsloven er at alt ektefellene eier, er felleseie. Det vil si at verdien av alt ektefellene eier, skal deles likt ved død eller skilsmisse.

Dere kan kreve skjevdeling ved skilsmisse, det vil si at bestemte deler av formuen holdes utenfor delingen. Dette gjelder for eksempel verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, eller det du senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Ved død vil den gjenlevende ektefellen har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie. Det vil si at den gjenlevende ektefellen overtar alt dere eier sammen og at arveoppgjøret utsettes. Dersom det finnes særkullsbarn, må disse samtykke til dette.

Forvirret av skifte etter dødsfall? Her er forklaringen

I tillegg finnes det såkalt pålagt særeie som skal holdes utenfor deling av felleseiet. Dette er gaver eller arv som den ene ektefellen har mottatt, der giver har bestemt at det skal være ektefellens særeie.

«Jeg anbefaler L-SERIN Hukommelse til alle jeg treffer»

Særeie kan avtales i ektepakt

Hvis dere ønsker en annen ordning enn felleseie, kan dere avtale særeie i ektepakt. Fordelen med dette er at et framtidig oppgjør kan bli mer forutsigbart. Dere vil da også slippe å bevise hvem som eventuelt har rett til å skjevdele verdier eller eiendeler. Den som ønsker skjevdeling, har bevisbyrden for at verdien klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Dersom en av dere f.eks. eide en bil før ekteskapet ble inngått, må bilen eller verdien av den lett kunne spores tilbake for at den skal kunne skjevdeles ved skilsmisse. Dersom bilen er solgt og pengene forbrukt, så er det ingen verdi som skal skjevdeles. Mer utfordrende er det dersom dere selger bilen og kjøper nye ting for kjøpesummen, jo flere ledd, desto mer utfordrende kan det bli.

Du kan gi hytta som gave i stedet for å la den bli arv

Ved ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Særeie er en betegnelse på formue som eies av den ene ektefellen alene, og som ikke skal deles likt mellom ektefellene. For eksempel kan det avtales at hytta er særeie til en av ektefellene og at den skal holdes utenfor deling.

I en ektepakt kan dere blant annet avtale:

• Fullt særeie: Det vil si at dere fordeler alt av verdier og eiendeler.

• Delvis særeie: Det vil at dere bestemmer at noe skal være særeie, mens resten av felleseie. For eksempel kan dere bestemme at hytta er en av ektefellens særeie, mens resten er felleseie.

• Særeie i live, felleseie ved død: Det er også mulig å avtale fullt eller delvis særeie i live, men at dette blir felleseie dersom en av ektefellene dør.

• Rett til å sitte i uskiftet bo med særeie: Etter arvelovens regler har den gjenlevende ektefellen kun lov å sitte i uskiftet bo med felleseie.

• At retten til å kreve skjevdeling, ikke skal gjelde, slik at alt fordels likt.

• Gaver mellom ektefeller

FORMKRAV

En ektepakt må oppfylle visse formkrav for å være gyldig. Den må blant annet være skriftlig, underskrives av begge ektefeller i nærvær av to vitner. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. I tillegg gjelder de alminnelige reglene for tinglysning for fast eiendom og andre eiendeler der overdragelsen vanligvis krever tinglysning.

(Artikkelen er først publisert av vi.no)