Nav og Nav-ansatte på kollisjonskurs om AAP– Nei, AAP-mottakere får ikke bedre oppfølging i dag

– Nei, jeg vil ikke si at oppfølgingen av AAP-mottakere er blitt bedre. Stemningen blant de ansatte som jobber med dette på lokalkontorene, tilsier ikke det, sier Marit S. Isaksen.

Hun sitter i forbundsledelsen til Fellesorganisasjonen (FO), som representerer rundt 3.000 Nav-ansatte.

Regjeringen hevder at de som går på arbeidsavklaringspenger (AAP) får bedre og tettere oppfølging etter at AAP-regelverket ble strammet inn. Dagsavisen har forsøkt å få dokumentasjon på om det er tilfellet eller ikke, men Arbeids- og sosialdepartementet kunne ikke vise til statistikk for å underbygge påstanden.

Les også: Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker

Målet til regjeringen

Da det nye AAP-regelverket ble innført 1. januar 2018 var det et uttalt mål fra regjeringen at de som går på ytelsen skulle få bedre og raskere oppfølging. Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister, var klar på at oppfølgingen av AAP-mottakere hadde vært for dårlig gjennom mange år, og hun viste til at kun en av fem kommer seg tilbake i full jobb etter å ha gått på AAP. Med regelendringene skulle det legges opp til «raskere og mer individtilpasset bistand». Ifølge Hauglie var det også et mål at det skulle bli færre AAP-mottakere totalt.

Det siste har regjeringen lykkes med. Etter innstrammingen har det blitt mange tusen færre som mottar folketrygdytelsen. Syke mennesker som verken er avklart mot arbeid eller trygd, har mistet hele sin inntekt, og mange av dem har endt på sosialhjelp. Det skyldes i all hovedsak at reglene for å få forlengelse ut over ordinær periode har blitt mye strengere. I sak etter sak har det kommet fram at AAP-mottakere knapt har blitt fulgt opp av Nav i årene de har mottatt ytelsen. Men manglende oppfølging fra Nav fører ikke til forlengelse av AAP-perioden selv om man ikke er ferdig avklart når perioden utløper og per definisjon fortsatt har nedsatt arbeidsevne.

En rekke trygdeadvokater har påpekt at dette er svært urimelig. Opposisjonen har også reagert kraftig og krevd at innstrammingen reverseres.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva mener Nav?

Dagsavisen har kontaktet Nav for å få svar på om AAP-mottakere faktisk blir bedre fulgt opp etter at innstrammingen trådte i kraft.

– Ja, jeg mener vi kan si det. Det er mitt klare inntrykk når jeg ser på tall og resultater. De med nedsatt arbeidsevne blir høyest prioritert når det gjelder bruken av oppfølgingsressurser og tiltak. Jeg vil også si at vi har forsterket og forbedret oppfølgingsarbeidet rent kvalitativt, sier Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav.

– Hva slags resultater er det du viser til?

– Ressurssituasjonen på Nav-kontorene har blitt bedre, og det har blitt enklere for brukere å komme i kontakt med veilederen sin. Andelen AAP-mottakere som har vært i dialog med sin Nav-veileder i løpet av siste måned, har økt fra 2018 til 2019.

Les også: Folk sendes fra AAP til uføretrygd

Nav-direktøren viser her til at fire av ti AAP-mottakere har hatt en samtale med sin veileder i løpet av de siste 30 dagene i 2019. I fjor var det tre av ti som hadde hatt det. En samtale trenger ikke være et fysisk møte – telefonkontakt eller digital dialog registreres også som samtale.

Hugvik viser også til innføringen av en digital aktivitetsplan når han snakker om bedre oppfølging.

– Ved å digitalisere og videreutvikle våre selvbetjeningsløsninger, har vi frigjort ressurser til tettere oppfølging. Dette gjør at kartleggingen av den enkeltes behov og oppfølgingen kan settes i gang raskere. I tillegg har det blitt enklere å holde kontakt med veileder digitalt. For å bedre den enkeltes mulighet til å komme seg i arbeid eller aktivitet, jobber vi for å øke samhandlingen med helsesektoren, utdanningssektoren og arbeidsgivere, sier Hugvik.

Les også: NHO: – Regjeringen må rydde opp og løse AAP-krisen

– Ikke bedre

Isaksen i Fellesorganisasjonen er enig i at det er blitt enklere for AAP-mottakere å ta kontakt med sine veiledere gjennom den digitale aktivitetsplanen, men hun kan ikke se at det har ført til at kvaliteten på oppfølgingen er blitt bedre.

– Det er riktig at flere av brukermøtene loses over på digitale flater, men det er ikke slik at kvaliteten på oppfølgingen er blitt bedre av den grunn. Vi mener bedre oppfølging krever flere fysiske møter, sier hun og legger til:

– I dag er minimumskravet at det skal være kontakt mellom bruker og veileder to ganger i året. Det kan krysses av for kontakt selv om den har vært elektronisk. Vi mener dette er altfor lite. Det er fortvilende for brukeren at man ikke oppnår bedre relasjonell kontakt.

Isaksen har tidligere sagt klart ifra om at Nav-veilederne har altfor mange de skal følge opp.

– Når det blir bestemt at en Nav-veileder skal følge opp 100 personer, så skyldes ikke det at man har gjort en vurdering av hva AAP-mottakeren trenger av oppfølging. Det skjer utelukkende ut fra ressurssituasjonen, sier Isaksen.

Hugvik i Nav innrømmer at det har vært et problem at Nav-veiledere har hatt for mange å følge opp.

– Vi legger ikke skjul på at vår oppfølging ikke har vært god nok. Vi har sett at hver veileder har hatt for mange å følge opp, da er det vanskelig å få en kvalitetsmessig god oppfølging. Nå har vi klart å gå fra et høyt tall til et lavere tall når det gjelder hvor mange den enkelte skal følge opp. Det har derfor vært en positiv utvikling, men vi har fortsatt en vei å gå.

Les også: Nav-ansatte fortviler etter AAP-endringen

Har ikke statistikk

Men Nav har ikke statistikk som viser hvor høyt tallet har vært eller hvor lavt det er nå.

På spørsmål om Nav har satt noe tak på hvor mange en veileder skal følge opp, svarer Hugvik:

– Vi skal ha færre per veileder, men man kan ikke bare telle opp antallet AAP-mottakere en veileder skal følge opp, fordi det vil variere fra person til person hvor mye oppfølging den enkelte trenger.

– Har dere satt noen mål på hvor ofte en AAP-mottaker skal møte sin veileder?

– Dette er personer med ulike utfordringer, og det blir feil å ha ett fast løp for oppfølgingen. Det må være den enkeltes behov som avgjør hvor mange møter som er nødvendig eller ønskelig.

Nav har heller ikke statistikk som viser hvor lenge en person som er i et AAP-løp må vente på å komme i et arbeidsrettet tiltak når vedkommende er klar for det. Hugvik forklarer det slik:

– Det er svært vanskelig å lage god statistikk på dette området. Mange AAP-mottakere vil være i behandling eller for syke til å delta i tiltak. Tida det tar fra man starter på AAP og fram til man begynner i arbeidsrettet tiltak, vil derfor ikke gi et riktig bilde av hvor lenge en person må vente. I våre systemer er det ingen registrering som heter «klar for arbeidsrettet tiltak». Det er derfor heller ikke mulig å produsere statistikk som viser hvor lang tid det tar fra en person er klar til å starte i tiltak, til personen starter i et tiltak.

Les også: AAP-opprør fra Ap-ordførere

Evaluering til høsten

– Er det behov for flere tiltaksplasser?

– Vi har full kapasitetsutnyttelse på tiltak, men det er en vurdering myndighetene må gjøre. Sysselsettingsutvalget peker på at både Sverige og Danmark bruker langt mer ressurser på tiltak enn Norge og at det kan være en av årsakene til at de gjør det bedre. Selv om vi gjerne skulle ønsket mer ressurser, må vi forholde oss til den rammen vi har.

– Er det flere som kommer seg i arbeid etter AAP-innstrammingen?

– Det har ennå ikke gått to år siden endringen skjedde. Når vi skal se på overgangen til arbeid, kan vi ikke konkludere alt nå. Men vi ser en tendens som kan tyde på at flere kommer i jobb.

– Men per nå kan dere altså ikke si at flere kommer i arbeid?

– Nei, men det kommer evalueringer til høsten som kan gi noen svar.

Den siste statistikken viser at andelen som er i arbeid, og ikke mottar noen form for stønad seks måneder etter AAP-slutt, har sunket fra 23 prosent til 19 prosent. Statistikken viser også at andelen som har gått over på uføretrygd har økt.

Les også: Hauglie benektet AAP-innstramming før lovendring: – Det skjedde, sier Nav-ansvarlig