Skredekspert: – De fleste hus i Norge står relativt trygt

NVE beroliger bekymrede nordmenn, men ber folk følge med på farevarsler som publiseres blant annet på www.varsom.no.

– Folk trenger ikke å være mer redde. De fleste hus i Norge står relativt trygt, sier geolog og overingeniør Jaran Wasrud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Rasene i Sogn og Fjordane kom som lyn fra klar himmel. Samme dag var været fint med høye temperaturer og sol. Så kom styrtregnet.

I løpet av få timer var vestlandsbygda Jølster forvandlet til et inferno av gjørme, frådende elver og vannmasser som slukte både veier og bygninger.

Les også: Politiet etterlyser sjåfør som rygget fra raset i Jølster

– Vi må forvente mer av denne skredtypen

Innbyggerne i områdene som ble rammet av ras i Sogn og Fjordane, var også uten

NVE har kartlagt 60 av de farligste kommunene i Norge.

strøm, mobildekning og internett en stund. Det bidro til at 30 personer på et tidspunkt ikke var gjort rede for, fordi de ikke fikk kontakt med pårørende.

Ifølge NRK ble blant annet fem basestasjoner slått ut, og flere fiberkabler røk.

– Er store og uventede ras blir den nye normalen i Norge?

– Vi må nok forvente at det blir mer av denne skredtypen de neste årene på grunn av klimaendringer. Det viktigste vi kan gjøre er å ikke bygge oss inn fareområder. Det er det store rådet, og er også nevnt spesifikt i plan- og bygningsloven. Den gamle bebyggelsen kan vi sikre etter hvert som man får kartlagt faren, og dette er allerede gjort mange steder.

Les også: Rådmannen: – Vi hadde ingen kommunikasjon med brannvesenet i Vassenden

– Sier noe om hvor store slike ras kan bli

I NVE er de ikke overrasket over at kunne gå ras her. Flere av rasene gikk i allerede identifiserte skredutsatte områder. Men det kunne gått enda verre.

– For oss som jobber med dette er det etter skredfarekartleggingen som nylig ble ferdigstilt, kjent at området er rasutsatt. Vi kan si noe om farenivået, men ikke når det intreffer. Sommerstyrtregn er vanskelig å varsle fordi det kommer plutselig og intenst. Men når det er gjort en slik kartlegging og vi vet at når det først kommer den type nedbør, så kan vi si omtrent hvor det vil kunne gjøre mest skade.

– Hadde det vært mer vann i bakken før nedbørshendelsen, ville ødeleggelsene kunne blitt større. Det sier noe om hvor store slike ras kan bli ved enda mer ekstreme og heldigvis sjeldnere hendelser, sier geolog og overingeniør Jaran Wasrud i NVE.

Les også: Politiet beklager tragisk utfall da vei ble gjenåpnet for tidlig i Jølster

– En varslet katastrofe

Statsminister Erna Solberg møtte fylkesberedskapsjef Haavard Stensvand og rådmann i Jølster kommune, Ellen Jensen før brifingen om redningsarbeidet etter rasulykken i Jølster. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Ifølge statsminister Erna Solberg (H) kan rassikring , som allerede var iverksatt av NVE, ha bidratt til å redde tre hus i Jølster, skriver VG.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringspartiene aktivt har stemt ned forslag om mer midler til ras- og flomtiltak. Regjeringen avviser kritikken.

– Rassikring er ikke det som gir mest prestisje. Du får ikke åpnet et skredsikringsanlegg, men du får åpnet en stor firefelts vei, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Les også: Bor like ved raset: – Vi hørte det dundre og buldre

– Betyr ikke det nødvendigvis at flere hus blir tatt

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes har omtalt rasene som en varslet katastrofe.

– Regjeringen har neglisjert rassikring i mange år. I stedet har de prioritert gigantiske motorveiprosjekter som Frp har lovet velgerne sine. Det er farlig, for denne typen skred kommer til å øke og øke i omfang, sier Fylkesnes til Dagbladet.

– Har folk som bor i slike områder grunn til å være mer engstelige nå?

– Egentlig ikke. Dersom det går oftere skred så betyr ikke det nødvendigvis at flere hus blir tatt. Det er ikke noe nytt at det regner mye på Vestlandet, men at det kommer veldig mye nedbør veldig raskt, er utslagsgivende for hvor store rasene blir. En forutsetning for at det skal kunne gå slike typer skred er at det er løsmasser til stede og at terrenget er bratt nok. Utløsende faktor er som oftest store mengder nedbør.

Rasene i Jølster: Statssekretær evakuerte folk med båt

LES SAKEN

– Bedre å drøye kjøreturen

– Men hva skal folk gjøre for å sikre seg, skal de holde seg hjemme når det regner i stedet for å dra på jobb, skole og barnehage?

Temperaturen har økt med cirka en grad og en generell nedbørsøkning på cirka 18 prosent de i løpet av de siste 100 årene. Bildet viser et jordras mellom husene i Vassenden i Jølster kommune. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Hvis man bor i et sånt område, må man forholde seg til det værvarselet som er gitt. Det er vanskelig å si at man skal stenge skoler og bedrifter og evakuere folk uten å ha både detaljerte faresonekart og gode skredvarsler. Men det kan kanskje være bedre å drøye kjøreturen langs bratt terreng og langs elver mens nedbøren pågår. Som regel er det mye tryggere der folk bor. Veier kan ikke alltid bygges på trygge steder, men må ofte legges gjennom et dalføre. Veimyndighetene bruker også skredvarsler aktivt for kunne stenge veier på strekninger de vet er skredutsatte.

NVE gjennomfører fortløpende faresonekartlegging av risiko for snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred (skravert med lilla farge):

– Hvor skal innbyggere henvende seg dersom de er usikre?

– Primært er det kommunene som sitter med informasjon om hvor risikoen er størst. Er man bekymret skal man ta kontakt med kommunen sin. De skal ha oversikt over dette i form av risiko- og sårbarhetsanalyser, sier overingeniør Jaran Wasrud.

Les også: NVE lanserer ny app for skred- og flomfare

Video fra redningshelikopter viser rasområdene i Jølster

Faresonekart i de 60 mest utsatte kommunene

Etter at NVE tok over ansvaret for kartlegging av skredutsatte områder i Norge i 2009, er det utarbeidet aktsomhetskart og faresonekart. Det første er et kart som i grove trekk viser hvor det kan være risiko for jord- og flomskred (disse finnes også

for andre skredtyper), mens faresonekartet er mer detaljert og viser forskjellige farenivåer for de kartlagte områdene. Her har geologer oppsøkt området, gått i fjellsider og lagd konkrete analyser på bakgrunn av egne observasjoner og undersøkelser.

– Det vil ta mange år

– Dermed sitter vi med kunnskap om hvilke områder som er mer utsatt for flom og ras enn andre. Siden 2009 har vi kartlagt over 60 av de mest rasutsatte kommunene. Vi startet øverst på listen og jobber oss nedover. Prioriteringer er foretatt etter hvor vi antar at risikoen for skred i bebyggelsen er størst. Men å kartlegge alle norske kommuner vil ta mange år. Utenfor lilla områdene på faresonekartet har vi egentlig ikke svaret på hvor farlig det er, sier NVE-geologen.

Les også: NVE kartlegger kvikkleire på Vestlandet

Førde 20190801. Vidar Solhaug bor her som raset gikk i Movika natt til onsdag. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix