Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
(Vi.no): – Mange opplever pensjon som komplisert og krevende å sette seg inn i. Man tenker gjerne at dette er noe man ikke trenger å forholde seg til før langt der fremme, sier Ann Kristin Thue Tveit, autorisert finansiell rådgiver i Fana Sparebank.
I banken ser de en tendens til at flere kunder enn tidligere er interessert i pensjon:
– Få vet hva de vil få i pensjon, og mange får seg en overraskelse når de får en gjennomgang med en rådgiver, forteller Thue Tveit.
Alexandra Plahte, leder pensjon hos Gabler Pensjon og Rådgivning, opplever i likhet med Thue Tveit at mange er svært forvirret når det gjelder pensjon.
– De fleste jeg møter sier de opplever pensjonsregelverket som både komplisert og vanskelig tilgjengelig. En utfordring for mange er at de ikke helt vet hva de skal spørre om eller hvor de skal spørre om hva, sier Plahte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvis du har sittet i timevis på Google for å finne svar på pensjonsspørsmålene du har, er du altså ikke alene om det.
Vi har sjekket hvilke spørsmål vi oftest googler om temaet. Her svarer de to pensjonsekspertene på de fem mest vanlige spørsmålene.
Les også: Dette må du vite om overgangen fra AFP til alderspensjon
Thue Tveit: – En god start er å sjekke hva du kan forvente å få i pensjon. Nettsiden www.norskpensjon.no er en god start for å få en oversikt over hva man kan forvente å få i pensjon.
– Det er viktig å vite at dette beregnes etter dagens situasjon hva gjelder dagens avtaler. Tidshorisont og økonomisk situasjon spiller inn når man skal velge hvilken form for sparing som er best.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPlahte: – Når det gjelder alderspensjonen fra NAV, bør du logge deg inn på det som heter «Din pensjon» på www.NAV.no . Der finner du mye god informasjon, inklusive prognoser over hva du ligger an til å få i årlig alderspensjon gitt ulike uttakstidspunkt. Når det gjelder pensjon gjennom arbeidsforhold, kan du også få opp dette via Din pensjon på NAVs nettside. For mer utfyllende informasjon om pensjon gjennom arbeidsforhold bør du imidlertid logge deg inn på www.norskpensjon.no.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Du kan også be om informasjon om pensjonsordningen hos nåværende arbeidsgiver eller gjennom din arbeidsgivers pensjonsleverandør.
Les også: Nå får Terje tilbake 91.000 kroner etter krangel med Statens pensjonskasse
Thue Tveit: – Tidshorisont og økonomisk situasjon spiller inn når man skal velge hvilken form for sparing som er best. Egen sparing for å øke den fremtidige pensjonen skjer hovedsakelig i form av plassering i fond. Siden de fleste har en lang tidshorisont på sparingen, bør man velge en høy andel aksjefond. Erfaringsmessig er dette den beste måten for å oppnå tilfredsstillende avkastning på sparemidlene.
– Myndighetene legger til rette for egen pensjonssparing gjennom Individuell Pensjonssparing, IPS. Med dagens IPS sparer man også i fond, og får i tillegg skattefordeler. Midlene bindes frem til pensjonsalder.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Plahte: – De ulike pensjonsordningene gjennom jobben er svært ulike, - ikke bare hva gjelder nivå og sammensetning, men også hva gjelder egenskaper. Det viktigste er at den enkelte setter seg inn i hvilken pensjonsordning man er omfattet av og hva man eventuelt selv kan gjøre for å påvirke egen pensjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ved jobbskifte er det viktig å ikke se seg blind på lønnsslippen, men også på verdien som ligger i pensjons- og forsikringsordningene samt øvrige personalgoder.
Les også: Så mye skatt må du betale på pensjonen
Thue Tveit: – Dette vil være veldig avhengig av inntekt og alder. Jo yngre du er når du starter med sparing, jo mindre trenger du å sette til side. Er du under 34 år bør BSU prioriteres, har du dyre lån som kredittkortgjeld og forbrukslån bør nedbetaling av disse prioriteres først.
Plahte: – Hvor mye man må spare er helt avhengig av hva man ligger an til å få i pensjon sammenlignet med hva som er ønsket/nødvendig levestandard den dagen man slutter å jobbe. Regnestykket blir med andre ord differansen mellom hva man ligger an til å få i pensjon og hva man ønsker/har behov for den dagen man slutter å jobbe. Det er viktig å huske på at pensjon er mer enn det man får utbetalt over Nav- slippen og gjennom arbeidsforhold. Pensjon handler om privatøkonomi totalt sett.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Derfor skal du bruke NAVs pensjonskalkulator
Thue Tveit: - Pensjon får du fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordninger gjennom nåværende og eventuelt tidligere arbeidsgivere. Mange arbeidstakere, både innen det offentlige og i det private næringslivet, har dessuten rett på Avtalefestet pensjon, AFP. I tillegg kan du ha dine personlige pensjonsordninger og regelrett sparing.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et viktig poeng med pensjon, er at myndighetene har lagt til rette for at ytelsene øker jo lenger man står i jobben. Dette har blant annet sammenheng med at vi lever lenger. En konsekvens av dette er at egen sparing blir stadig viktigere dersom man ønsker en god levestandard og økonomisk frihet. Dette gjelder særlig dersom man ønsker en tidlig avslutning på yrkeslivet.
Plahte: – Pensjon beregnes individuelt både hva gjelder alderspensjon fra NAV eller gjennom arbeidsforhold. Med “individuelt” menes at pensjonsordningene som sådan normalt er ulike avhengig av hvor man jobber, men også at opparbeidet pensjon avhenger av den enkeltes individuelle forhold - så som lønn (pensjonsgrunnlag), antall år i pensjonsordningen med mer.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Jobbe etter å ha tatt ut alderspensjon?
Thue Tveit: – Pensjon er penger man skal leve av fra den dagen man slutter i inntektsgivende arbeid og blir pensjonist.
– For dem som er født mellom 1943 og 1953, får opptjening etter gammelt regelverk med beregning av pensjonspoeng, opptjeningsår for full pensjon og en pensjon som beregnes basert på de 20 beste inntektsårene dine.
– Er man født mellom 1954 og 1962 får man opptjening både etter gammelt og nytt regelverk. Er man for eksempel født i 1954 får man 10 prosent nytt og 90 gammelt regelverk. Er du født i 1962 vil man da få 90 prosent nytt og 10 prosent gammelt regelverk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er man født i 1963 eller senere får man opptjening etter nytt regelverk hvor man får opptjening for alle år med pensjonsgivende inntekt fra 13- til 75 år.
Folketrygden: Alle har krav på pensjonspenger fra folketrygden. Er du født etter 1963, sparer staten opp 18,1 prosent av det du tjener hvert eneste år fra du er 13 til du er 75 år. Så for hver tusenlapp du tjener, setter NAV inn 181 kroner i pensjonssparing for deg. Dette går det automatikk i og beløpet vil øke for hvert år. Maxbeløpet man kan tjene opp til er på 7,1 G, som utgjør ca 709.000.- kroner i året. Beløpet du har opptjent fordeles over forventet levealder, dvs at dersom man går av med pensjon ved fylte 62 år vil du få lavere pensjon enn om man går av når man er 70 år.
Tjenestepensjon: Helt siden 2006 har det vært pålagt at arbeidstakere skal ha en pensjonsordning gjennom arbeidsgiver. Obligatorisk innbetaling er 2 prosent, men flere bedrifter har valgt en høyere prosentandel. Det betyr i praksis at arbeidsgiveren din setter av minst 2 prosent av lønnen din til pensjonssparing.
Egen pensjonssparing: I tillegg til pengene du får fra folketrygden, og tidligere og nåværende arbeidsgiver bør du spare til egen pensjon. Hvor mye du bør sette av hver måned kommer an på hvor gammel du er og den økonomiske situasjonen din. Er du under 34 år bør BSU sparing prioriteres og dyr gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld bør prioriteres å betale ned. Det er også å viktig å tenke på hvor og hvordan du vil plassere.
(Kilde: Ann Kristin Thue Tveit, autorisert finansiell rådgiver i Fana Sparebank)
Begge de to pensjonsekspertene opplever at det er noen typiske pensjonsspørsmål som går igjen hos de fleste kundene de møter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange lurer på hva de vil få når de blir pensjonist, når de bør begynne å spare, hvor mye de bør spare. Dessuten er flere blitt opptatt av om pensjonsavtalen de har gjennom jobb er en god pensjonsordning, forteller Thue Tveit.
Plahte forteller at de fleste lurer på hvilke alternativer de står overfor og hvilke fallgruver de må være ekstra oppmerksomme på.
– Så godt som alle ønsker oversikt over de økonomiske konsekvensene aktuelle alternativer har for seg og sin lommebok. Utrolig mange opplever at de nærmeste drukner i all informasjonen de møter i forsøket på å sette seg inn i pensjonsregelverket; «Min pensjon», «Din pensjon» , «Norsk pensjon», «Ditt pensjonstall», og så videre. Ikke rart mange blir forvirret, sier hun.
Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.
Saken ble først publisert på Vi.no
