Dette brevet er verdt flere millioner kroner

Video: Derfor er dette brevet verdt flere millioner.

Har du gamle frimerker liggende i skuffen? Slik sjekker du hvor mye de er verdt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Vi.no): Noen brev og postkort har større emosjonell verdi for oss enn andre, og de tar vi gjerne godt vare på. Men det kan også hende at frimerkene som er festet på konvoluttene og postkortene har en viss økonomisk verdi.

Er du nysgjerrig på om frimerkene du har liggende i skuffen er verdt noe? Her får du tipsene.

Les også:
Så mye er sølvtøyet ditt verdt
Dette er de gamle myntene verdt

Dette øker verdien

Men først må vi spørre: Hvorfor er det slik at enkelte frimerker er så verdifulle?

FRIMERKEENTUSIAST: Bjørn Muggerud ved Norsk Filatelistforbund. Foto: Privat
FRIMERKEENTUSIAST: Bjørn Muggerud ved Norsk Filatelistforbund. Foto: Privat

De som er villige til å betale for gamle frimerker, er de som bare liker å samle, lokalhistorisk interesserte, eller de som har andre motiver, mener Bjørn Muggerud ved Norsk Filatelistforbund.

– Det er, som med alt annet, snakk om etterspørsel. Et frimerke det ikke finnes mange av er selvfølgelig mer verdt enn det det er trykket titalls millioner av, forklarer Muggerud.

Så er det selvfølgelig slik at enkelte ting samles det mer på enn andre.

– Etterspørselen etter gamle frimerker er gjerne høyere enn nyere da mange samler bare frem til et visst årstall. I tillegg er kvalitet, sjeldenhet på stempler, postbehandling av brev og så videre, av betydning, sier Muggerud.

Les også : Verdens mest berømte hane kjente verken smerte eller glede

Verdens dyreste frimerker

Før utgivelsen av frimerker hadde man sporadisk brukt frimerkelignende papirstrimler og brevomslag med påtrykt frankeringsverdi flere andre steder i verden. Før frimerkene kom, var det kun en liten andel av brev som ble forhåndsbetalt. Resten måtte postfunksjonærene kreve innbetalt av adressaten, ifølge Samlerhuset.no.

De mest verdifulle frimerkene i verden, er ekstremt høyt priset i dag, kan Muggerud fortelle.

VERDENS FØRSTE FRIMERKE: «One Penny Black». Foto: Wikipedia
VERDENS FØRSTE FRIMERKE: «One Penny Black». Foto: Wikipedia

– Enkeltfrimerker har blitt omsatt for flere millioner. Eksempler på dette, er verdens første frimerke, «One penny Black», sier han.

I 1840 ga Storbritannia ut to frimerker og ble dermed verdens første nasjon til å utgi kvitteringslapper for forhåndsbetalt porto. Det dreide seg om verdiene 1 og 2 penny som var henholdsvis sorte og blå. «One Penny Black» satte standarden for andre lands frimerkeutgivelser både når det gjelder utforming og motiv.

Det ble vanlig å avbilde regjerende monark eller rikssymboler på de første frimerkene. «One Penny Black» bærer motiv av Storbritannias Dronning Victoria.

Det ble trykket i alt cirka 69 millioner av dette merket, ifølge Wikipedia . På en auksjon i 2011 ble et slikt frimerke solgt for over 50 millioner kroner, ifølge Pennyblackadvisers.com.

Frimerkene som kalles «rød og blå Mauritius», er et annet eksempel på frimerker av ekstremt kostbar verdi. I 2011 ble det berømte Bordeaux-brevet som er stemplet med frimerkene anslått en verdi på over 40 millioner kroner, opplyser nettsiden Artdaily.com:

RØD OG BLÅ MAURITIUS: Blant de mest verdifulle frimerkene i verden. Foto: Wikipedia
RØD OG BLÅ MAURITIUS: Blant de mest verdifulle frimerkene i verden. Foto: Wikipedia

Sjeldnest er blå Mauritius, som ble trykket i den britiske kolonien i 1847 og på den tiden solgt for 2 pence. Den røde utgaven ble solgt for 1 pence - og hadde i likhet med den blå et opplag på 500 eksemplarer.

Frimerkene ble berømt på grunn av en trykkfeil. Istedenfor «Post Paid», altså porto betalt, ble de trykket opp med påskriften «Post Office», postkontor.

De to mest kjente, norske frimerkeobjektene har hver for seg en omsetningsverdi på 1,5 til fire millioner kroner.

(Saken fortsetter under bildet.)

NORGES FØRSTE FRIMERKE: Norges første frimerke, 4 skilling blå, ble utgitt 1. januar 1855. Merket har riksvåpenet som motiv, og er det eneste norske frimerket som ikke har tagger. Taggemaskinen var ikke oppfunnet, og frimerkene måtte klippes fra hverandre med saks. Foto: Kopi fra Utstillingskatalogen
NORGES FØRSTE FRIMERKE: Norges første frimerke, 4 skilling blå, ble utgitt 1. januar 1855. Merket har riksvåpenet som motiv, og er det eneste norske frimerket som ikke har tagger. Taggemaskinen var ikke oppfunnet, og frimerkene måtte klippes fra hverandre med saks. Foto: Kopi fra Utstillingskatalogen

Vil du ta en nærmere titt på frimerkene? Da kan du ta turen til den nordiske frimerkeutstillingen i Sarpsborg i august 2019, hvor disse skal stilles ut. Les mer om det her.

Les også : Derfor klatret man i kjole og dress før i tiden

Hva er dine frimerkene verdt?

Realistisk sett er sjansen for at du har liggende et frimerke av ekstremt høy verdi, lik null. Men om du har samlet opp en hel del gjennom mange år, kan det jo være artig å sjekke om de er verdt en liten slant?

Selge gammel frimerkesamling
  • Du summer katalogverdien for alle merker som har en katalogverdi på mer enn kr. 50,-.
  • Alle disse merkene skal være i orden: rene med alle tagger eller hvis de er utakkede med rand rundt om merket, uten rifter eller flekker osv.
  • Merkene som ikke er i orden skal du vurdere til 0,- kr.
  • En samlede katalogverdi kan tjene som utgangspunkt for en vurdert salgspris – salgsprisen for samlingen vil så være maksimalt 10%.
  • Bedre enkeltmerker (dyre) kan selges enkeltvis til en langt høyere prosentandel av katalogverdien. Men dette er kun hvis du selv står for salget.
  • Hvis du skal bruke andre til at selge samlingen for deg, skal disse ha betalingen for dette. Pengene du sitter igjen med blir tilsvarende mindre.
  • Husk at kvaliteten er alfa og omega. God kvalitet gir bedre priser, dårlig kvalitet gir lavere priser.

Råd fra Norsk Filatelistforbund.

Slik går du frem:

  • Du kan blant annet ta kontakt med en frimerkeklubb for å få en vurdering på verdien av frimerkesamlingen din. Her finner du en oversikt over frimerkeklubbene i Norge som er organisert i NF.
  • Det er smart å skaffe seg kunnskap om verdi på frimerker før du eventuelt velger å selge - slik at du unngår å bli lurt. En som vet masse om et spesialområde som frimerkesamling, og som har brukt lang tid på å opparbeide seg denne kunnskapen, vil alltid vil ha en fordel.
  • Frimerkesamlere er som regel ordensmennesker og pleier å ha et visst system. Du bør derfor ikke «rote til» samlingen din. Har du et ryddig og oversiktelig system, kan det være lettere å vurdere samlingens verdi. Gode objekter som kan øke verdivurderingen kan ha blitt uforvarende gjemt og bli oversett ved et gjennomsyn.
  • Unngå å klippe merker av brev og postkort. Spesielt eldre merker er langt dyrere og ettertraktet dersom de sitter på brev eller kort. Det gjelder for eksempel på samtlige krigsmerker.
  • Selv om du skaffer deg en katalog og summerer samtlige verdier som merkene dine har, trenger ikke dette å gi et riktig bilde av markedsverdien på samlingen. Prisene i Handlerkatalogen, for eksempel, er prisene som frimerkeforhandlere opererer etter, ofte med rabatter. I tillegg er prisene oppgitt for merker i normalkvalitet, og markedsverdien varierer med kvaliteten. Men katalogpriser gir en pekepinn på hva du sitter med av verdier.
  • Med nyere merker menes merker utgitt etter 1960, ulike samlemapper, årssett, førstedagsbrev, julefrimerker og andre nyere utgivelser. Slike produkter finnes som regel med høye produksjonstall, og selv om katalogverdien er høy, vil ofte markedet ikke betale særlig for slikt materiale. Enkelte ting kan til og med selges særdeles lavt, hvis du i det hele tatt får solgt tingene. For nyere ubrukte merker vil ofte det beste være å bruke de som porto. Det finnes også de som kjøper opp ubrukte merker uten å være villig til å betale full pris for merkene.

(Kilde: Norsk Filatelistforbund)

Les også : Se hva vi fant i barneleksikonet fra 80-tallet

God investering?

På spørsmålet om frimerker er noe man bør begynne å samle på nå, som en potensiell, økonomisk investering for fremtiden, er Muggerud de

lt i sitt svar:

– Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden, men sannsynligvis vil sjeldent materiale fortsatt stige i verdi mens ordinært materiale vil synke. Med gode kunnskaper kan dette være en investering, men uten er det neppe det, avslutter han.

Les også : Det var en gang vi elsket reke­kabaret og fiske­pudding i skjell

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne.

Personvernpolicy